Verden

Sår tvil om USAs «sikkerhetsparaply»: Brukte opp 86 prosent av Patriot-lageret på 38 dager

Krigen mot Iran har tømt mesteparten av USAs og Saudi-Arabias luftvernlagre. Nå stilles det spørsmål ved USAs «sikkerhetsparaply», mens Saudi-Arabia søker nye forsvarspartnere.

Patriot-systemet har vært avgjørende i luftforsvaret under krigen mot Iran. Nå er store deler av missillagrene brukt opp.Patriot-systemet har vært avgjørende i luftforsvaret under krigen mot Iran. Nå er store deler av missillagrene brukt opp.
Publisert
SE SISTE NYHETSVIDEO

Denne artikkelen ble først publisert hos Finansavisen.

Måneder med krig mellom USA/Israel og Iran har tømt de amerikanske og saudiske våpenlagrene i et tempo forsvarsanalytikere beskriver som uten sidestykke. 

Da Saudi-Arabia, Tyrkia og Pakistan signerte en ny felles forsvarsavtale i Mekka fredag 7. august, kom det midt i denne krisen. Ferske tall fra tenketanken CSIS, gjengitt av Reuters, viser hvor alvorlig situasjonen er.

Våpenlagre nesten tømt

Saudi-Arabia brukte om lag 86 prosent av sine 2.800 Patriot-missiler av typen PAC-3 i løpet av krigens første 38 dager. I april satt landet igjen med rundt 400 missiler, ifølge CSIS-analysen. 

I tillegg skal andre gulfstater ha tømt sine lagrene i tilsvarende tempo.

Heller ikke USA selv er upåvirket. CSIS anslår at rundt 65 prosent av amerikanske Patriot-missiler ble brukt opp mellom februar og juli, og at USA nå har færre enn 850 igjen, mot 2.330 før krigen startet. Ifølge Reuters kan det ta flere år å bygge opp lagrene igjen.

Ifølge CNN har det gått enda verre utover for amerikanernes THAAD-system, hvor nesten fire femtedeler av lageret er brukt opp.

USA har forsøkt å hjelpe sine gulf-allierte med nye leveranser. Amerikanske myndigheter har blant annet godkjent salg av 5.250 missiler til Bahrain, Kuwait, Qatar og De forente arabiske emirater. Men produksjonen av avanserte missiler tar tid.

Ny forsvarsallianse

Denne uken ble kjent at Saudi-Arabia, Pakistan og Tyrkia har inngått en ny trepartsavtale i Jeddah om felles forsvar, som slår slår fast at et væpnet angrep på ett av landene skal regnes som et angrep på alle tre.

Avtalen kobler sammen en stor oljeeksportør, et NATO-medlem og en atommakt, og kommer etter nesten et år med forhandlinger, og kommer i kjølvannet av krigen mot Iran som har avslørt svakheter for sikkerheten i Gulfstatene og forstyrret olje- og varetransport gjennom Hormuzstredet.

På Twitter/X kobler kontoen @HormuzLetter avtalen sammen med svekkede våpenlagrene, og hevder at frykt for at USA ikke lenger kan beskytte sine gulf-allierte er en hovedårsak til den nye alliansen.

Teorien får støtte av Al Jazeera som skriver at avtalen kommer i en periode der krigen «har satt spørsmålstegn ved påliteligheten til Saudi-Arabias langvarige amerikanske sikkerhetsparaply».

Saudiske myndigheter har imidlertid vært raske med å avdramatisere avtalen. Saudi-Arabias visestatsminister for offentlig diplomati, Rayed Krimly, presiserer at avtalen verken er ment å etablere en militær akse eller en sekterisk blokk, og at den ikke er knyttet til atomvåpen eller et våpenkappløp.