Verden

Donald Trumps krigsskip: Prislappen blir skyhøy

De tungt bevæpnede Trump-slagskipene kommer ikke overraskende til å koste skjorta. Ifølge en norsk ekspert er risikoen knyttet til å introdusere slike skip høy da et eventuelt tap blir veldig stort.

Slik blir slagskipene av Trump-klassen fremstilt. Skipet i den aktuelle illustrasjonen har navnet USS «Defiant», som kan oversettes med trassig.
Publisert Sist oppdatert
SE SISTE NYHETSVIDEO

Det var i desember i fjor USAs president Donald Trump opplyste om at den amerikanske marinen hadde fått klarsignal til å bygge de to første slagskipene av klassen «Trump».

Denne uken kom Congressional Budget Office (CBO) med en kostnadsrapport knyttet til planene om anskaffelsen av de atomdrevne slagskipene. Prosjektet har fått en estimert kostnad på svimlende 275 milliarder dollar.  

Summen er beregnede kostnader knyttet til programmet mellom 2027 og 2056. Slagskipene skal etter planen veie 35.000 tonn.

«Skipet ville være det tyngst bevæpnede overflatefartøyet den amerikanske marinen noensinne har bygget. Det ville være utstyrt med luftvernmissiler, missiler mot landmål og sjømål, hypersoniske missiler, kryssermissiler med atomstridshoder, kraftige laservåpen og en railgun», skriver CBO.

Flåten av Trump-slagskipene har fått kallenavnet «den gyldne flåte». Her er presidenten avbildet om bord på hangarskipet USS «George H.W. Bush» i Atlanterhavet sammen med kona Melania Trump i okotber i fjor.

– Å miste et slikt fartøy er et stort økonomisk tap

Lundesgaard har studert den amerikanske marinens strategiske prioriteringer etter den kalde krigen. For tiden jobber han med blant annet spørsmål knyttet til multidomeneoperasjoner i Norge, USA og Nato.

Det første Trump-slagskipet vil trolig koste 23 milliarder dollar, mens de 15 neste som etter planen skal anskaffes i løpet av de tretti neste årene får en estimert prislapp på 18 milliarder dollar stykket. I januar i år anslo CBO at prisen per skip skulle bli på mellom ni og 13 milliarder dollar.

Trump-slagskipene har høstet en god del kritikk siden programmet ble lansert. Overfor ABC Nyheter sier førsteamanuensis Amund Nørstrud Lundesgaard ved Stabsskolen ved Forsvarets høgskole at det er en viss risiko knyttet til bruk av store og kostbare krigsskip.

– Det har vært en del kritikk om at dette går motsatt retning enn hva som er fordelaktig. Mange mener den amerikanske marinen heller burde satse på flere mindre og billigere fartøyer. Med store slagskip får man den samme sårbarheten man har ved hangarskip, nemlig at det er én stor og kostbar enhet. Risikoen knyttet til å introdusere slike skip er høy da et eventuelt tap blir veldig stort.

Lundesgaard forklarer at risikoen kan føre til at viljen til å bruke skipene blir redusert.

Kan skape utfordringer

I juni varslet den forsvarskomiteen i den amerikanske kongressen at Trumps planer om en stor amerikansk flåte av slagskip vil legge beslag på store ressurser på skipsverft som bygger atomdrevne fartøyer og derfor kan forsinke andre prosjekter, deriblant det allerede forsinkede ubåtprosjektet AUKUS.

Det kan få konsekvenser for Australia som har bestilt tre ubåter av klassen Virginia fra USA, skriver australske ABC

Medlemmer av den amerikanske kongressens forsvarskomité frykter at Trump-slagskipene vil føre til enda flere forsinkelser.

«Komiteen er bekymret for at den ambisiøse tidsplanen som er foreslått for produksjonen av en atomdrevet BBG(X)-plattform (Trump-slagskip), kan legge press på USAs verft for atomdrevne fartøyer og den maritime industribasen», sto det skrevet et tillegg til et forsvarsbudsjettforslag som komiteen vedtok tidligere i sommer.

En amerikansk fregatt.

I CBO-rapporten fra denne uken står det at marinens plan for 2027 vil mer enn doble tonnasjen av store overflatefartøyer som skipsverftene må produsere innen 2035. 

«Samlet sett må tonnasjen av store overflatefartøyer som skal bygges, øke med 60 prosent, mens tonnasjen av mindre overflatefartøyer vil falle med rundt 40 prosent. En så kraftig økning i produksjonen av store overflatefartøyer kan bli en utfordring for skipsbyggingsindustrien», heter det i rapporten.

Forsinket hangarskip

Trump-slagskipene er ikke det eneste som skal bidra til å styrke den amerikanske marinen. I løpet av de siste månedene og årene har det blitt klart at marinene skal styrkes med flere hangarskip.

Tidligere i år ble det imidlertid varslet om forsinkelser. Leveransen av det fremtidige amerikanske hangarskipet «USS Doris Miller» utsettes med to år. Det vil si at skipet blir levert i 2034, og ikke 2032 som først planlagt.

Ifølge amerikanske budsjettsdokumenter begrunnes forsinkelsen med at verftet ikke har nok praktisk kapasitet og/eller plass til å bygge de nødvendige skipsmodulene i ønsket tempo.

Les også: Vil ha felles nordisk elitestyrke

«Doris Miller» er det fjerde skipet i hangarskipsklassen Gerald R. Ford. «Gerald R. Ford» – som var i Oslofjorden i fjor – var det første, «John F. Kennedy» blir det andre og «Enterprise» det tredje.

Les også: Klar beskjed til Putin: – Ikke gjør det