Russlands frivillige soldater i Ukraina: Lokkes av penger og heltestatus

Ingen vet hvor mange de er eller hva som driver dem; om det er muligheten for å bli helt i hjemlandet, eller for å tjene seg rik.

Uavhengige The Moscow Times har stilt seg spørsmålet etter å ha intervjuet flere russiske frivillige soldater etter at de kom tilbake til hjemlandet. Flere av dem mener hardnakket at de dro til Ukraina for å «forsvare moderlandet mot naziztene i Ukraina».

En av dem er 31 år gamle Alexander. Han meldte seg ifølge avisen, frivillig til å kjempe i krigen fra oktober. En måned senere ble han hardt skadet av artilleriild ved den ukrainske byen Makiivka i Donetsk fylke. Fra sykesengen forteller han The Moscow Times at 72 av de 92 soldatene i hans enhet mistet livet i angrepet.

– Vi er sanne patrioter, hevder han.

Her kan du lese alt om krigen i Ukraina

Lokkes av penger og heltestatus

Mens enkelte, som Alexander, motiveres av ideologi, så viser The Moscow Times til at andre har økonomiske motiver. Mens Wagner-gruppen rekrutterer blant fengselsinnsatte, med lovnad om amnesti, så blir de frivillige rekruttene til det russiske forsvaret lovet høye lønninger, bonuser og muligheter for medalje og å raskt kunne stige i gradene.

De anslår også at press fra familiemedlemmer også kan være en viktig årsak til at enkelte melder seg frivillig til krigen.

Det finnes ikke offisielle tall for hvor mange frivillige russiske soldater som deltar i krigen. BBC Russland og Mediazona har regnet seg frem til at minst 1111 frivillige soldater har mistet livet i Ukraina siden krigen startet, februar i fjor, et antall som ifølge The Moscow Times trolig er langt lavere enn det reelle tallet. Tallet antyder også at så mye som 10 prosent av de samlede russiske tapene under krigen kan være slike frivillige.

BARS-soldater

En av de største gruppene med frivillige soldater, finner man i reservestyrken BARS. Den har historie tilbake til 2015, men ble først i 2021 innlemmet i det russiske forsvaret, i opptakten til krigen.

BARS-soldater har en siviljobb i tillegg til den frivillige tjenesten. Ifølge The Moscow Times er det i dag om lag 20 BARS-enheter, med ferske rekrutter, på slagmarken i Ukraina.

Kilder sier til nettstedet at om man ikke passer kriteriene til forsvarsdepartementet, kan man likevel få plass i en BARS-enhet. De skal også være mer fleksible når det kommer til aldersgrenser, enn forsvarsdepartementet.

Frivillige kan tjene opp mot 300.000 rubler i måneden, tilsvarende drøye 43.000 norske kroner. Dette er mange ganger mer enn man tjener i rurale områder av Russland.

Flere av dem får også bonus basert på om de ødelegger stridsvogner eller fly fra motstanderen.

Man vet ikke så mye om de frivillige soldatene som kjemper på russisk side, annet enn at flere av dem skal ha noe kamperfaring fra tidligere, etter å ha kjempet i Øst-Ukraina siden 2014, mens det også skal være flere fra rurale områder i Russland, der det ikke finnes så mange andre jobbmuligheter med god lønn.

Mangelfulle kontrakter

I desember signerte Russlands president Vladimir Putin en lov som sidestiller frivillige, med andre krigsveteraner, noe som også skal sikre generøse pensjoner etter endt tjeneste.

Flere har derimot meldt om problemer med å få utbetalt denne pensjonen da de kom tilbake til Russland. Ofte dukker det opp problemer da kontrakten de signerte, ikke var med forsvarsdepartementet direkte, men med en tredjeparts kontraktør.

– Vi signerte noen papirer, men det var ikke med forsvarsdepartementet, bekrefter Alexander.

– Vi brydde oss ikke om penger eller dokumenter. Vi ville bare dra ut og delta med gutta våre, sier en anonym soldat til The Moscow Times.

Sergeij Krivenko, som leder en frivillig organisasjon som hjelper russiske soldater med rettslige problemer, bekrefter overfor avisen at mange BARS-soldater mangler tilstrekkelig dokumentasjon og har mangelfulle kontrakter.

– Vi vet ikke om dette er bevisst, eller bare et resultat av inkompetanse.

Den uavhengige militæranalytikeren Pavel Luzin mener BARS-bataljonene først og fremst har en PR-betydning for Kreml, for å skape et inntrykk om at krigen har stor oppslutning blant folket.

– Det er bare en del av en propagandakampanje, er hans konklusjon.