Russland utnytter Israel-angrep for å svekke støtten for Ukraina, ifølge ny analyse

Russland bruker allerede militante palestinske angrep på Israel som et våpen for å forsøke å svekke Vestens støtte til Ukraina og avlede Vestens oppmerksomhet fra Moskvas krig i Ukraina, ifølge en ny analyse.

«Kreml er allerede i gang med, og vil sannsynligvis fortsette å utnytte Hamas-angrepene i Israel for å fremme flere informasjonsoperasjoner som har til hensikt å redusere USAs og Vestens støtte til og oppmerksomhet om Ukraina», sier tenketanken Institute for the Study of War (ISW).

Se video: Her reddes sivile under skuddveksling:

«Svekke moral og optimisme»

Overfor ABC Nyheter opplyser professor og forskningsleder ved Stabsskolen i Forsvaret Tormod Heier at «slike operasjoner kan ta ulike former, avhengig av hvem russerne vil påvirke».

– Dersom poenget er å påvirke ukrainske politikere og deres militære styrker kan det være at Kreml vil fremheve USAs nære bånd til Israel. Det russiske narrativet vil dermed kunne svekke moralen og optimismen som har rådet grunnen i Ukraina. Dette er fordi Kreml vil hevde at USAs forpliktelser overfor Israel vil veie tyngre enn forpliktelsene som USA har overfor Ukraina. Over tid vil dette fremtvinge vanskelige prioriteringer i Kongressen, som mest sannsynlig vil gå i favør av Israel og ikke Ukraina, sier Heier.

– Påvirkningsoperasjonene fra Moskva vil også kunne rettes mot landene i Midtøsten. Her vil narrativet knyttes til Russlands rolle som en stabiliserende faktor i regionen. Kontrasten vil være et USA som, på grunn av sin relative tilbakegang i internasjonal politikk, har oversett palestinernes lidelse og nød. Og som heller har valgt å trekke seg ut av regionen og overlate mer til Israel. I et russisk narrativ vil dermed USA ikke være til å stole på i Midtøsten, og implisitt være medskyldig i den regionale destabiliseringen, fortsetter Heier.

(Artikkelen fortsetter under bildet).

Gir vesten skylden

Kreml har spredt informasjon som beskylder vestlige land for å «neglisjere konflikter i Midtøsten til fordel for støtte til Ukraina», hevder ISW.

Etter utbruddet av omfattende voldshandlinger i Sør-Israel og Gaza sa den tidligere russiske presidenten og nåværende nestleder i Russlands sikkerhetsråd, Dmitrij Medvedev, at USA hadde «hjulpet nynazistene» i stedet for å fokusere på å finne en palestinsk-israelsk løsning, skriver Newsweek.

«Hva kan stoppe USAs maniske lidenskap for å utløse konflikter overalt på planeten?» skriver Medvedev, i et innlegg på Telegram.

I en annen uttalelse syntes talspersonen for det russiske utenriksdepartementet, Maria Zakharova, å gi «Vesten skylden for utbruddet av ny vold i Midtøsten for å ha blokkert det fredsskapende arbeidet mellom Russland , USA, EU og FN».

Disse forslagene fra Kreml «retter seg mot et vestlig publikum for å drive inn en kile i den militære støtten til Ukraina», sier ISW.

«Passer dårlig»

På spørsmål om hva sannsynligheten for at de russiske informasjonsoperasjonene vil lykkes svarer Heier:

– Hvorvidt russerne lykkes med sin versjon av virkeligheten avhenger av hvem du spør. I Ukraina er det mange som er redd for å bli glemt. Ikke minst ettersom månedene går, krigen trekker i langdrag, offensiven stopper opp, og den finansielle støtten fra USA sitter lenger inne.

– Da passer det dårlig med et nytt amerikansk militært engasjement i Midtøsten. Russerne kan også lykkes med dette narrativet i Midtøsten. Det er fordi USA har en svært dårlig standing i regionen etter flere mislikende kriger og regimeendringsoperasjoner i både Irak og Libya. I Europa derimot vil de fleste ligge tett på USA, og dermed betrakte de russiske utspillene som ondsinnet propaganda, sier Heier til ABC Nyheter.

(Artikkelen fortsetter under bildet).

Usikkerhet

Om videre vestlig og amerikansk støtte til Ukraina sier Heier:

– For å motvirke det russiske narrativet kan det være at Vesten vil øke budskapet om at de demokratiske landene står last og brast med Ukraina. EU har nettopp gjennomført sitt første utenrikspolitiske møte i landet, og har bygd opp en troverdig holdning når det gjelder langsiktig støtte.

– For USA vil det være mer komplisert fordi det politiske landskapet i Washington DC hemmes av indre politiske stridigheter, dels innad i det republikanske partiet og dels mellom republikanere og demokrater. Dette svekker USAs politiske styringsevne og handlekraft når slike kriser dukker opp.

– Støtten fra EU ser ut til å stå støtt, foreløpig. Det er større usikkerhet knyttet til USA. Dels fordi presidentvalgkampen nærmer seg, der innenrikspolitiske motstandere vil ønske å markere seg. Og fordi krigstrøtthet brer om seg i et land som har vært i sammenhengende kriger gjennom hele 2000-tallet, fortsetter Heier.

«Redd for å bli glemt»

ISW skriver at i Ukraina søker disse russiske narrativene «å demoralisere det ukrainske samfunnet ved å hevde at Ukraina vil miste internasjonal støtte», fortsetter tenketanken, og legger til at de også tjener til å «forsikre det russiske innenrikspolitiske publikummet om at det internasjonale samfunnet vil ignorere Ukrainas krigsinnsats».

Heier forteller at det er mange i Ukraina som er redde for å bli glemt, og på spørsmål om det kan være utfordrende å opprettholde fokus på to store konflikter samtidig svarer han:

– Ja, det kan være at befolkningen i Europa går i metning; allerede i dag ser vi at Ukrainakrigen er i ferd med å bli glemt, og at stadig færre innbyggere lenger vest i Europa opplever Russland som en alvorlig sikkerhetsrisiko.

– Dette inntrykket kan styrkes ytterligere dersom mediedekningen fra Midtøsten tar mer og mer oppmerksomhet. Da blir det vanskelig for politikerne rundt om i Europa å overbevise befolkningen om at Ukrainakrigen ikke må glemmes, avslutter Heier.