Russland-ekspert: – Det er alt eller ingenting for Putin nå

Idet krigen er inne i sitt tredje år, raser kampene for fullt langs den 1.000 kilometer lange frontlinjen. Tapene er fortsatt enorme, spesielt blant russiske tropper, men ingen av partene viser tegn til å vike.

Utmattelseskrigen vinnes trolig av den som holder ut lengst, og som har størst tilgang til våpen, soldater og ammunisjon.

Les alt om krigen i Ukraina

Etter at den militære støtten fra USA mer eller mindre opphørte i fjor høst, har Vladimir Putin sett muligheten for å slå hardere til mot nabolandet. Mangel på ammunisjon og forsinkelser i leveranser fra vestlige allierte har satt de ukrainske styrkene i en svært vanskelig situasjon.

– Det man kan frykte nå

Russland-ekspert Tor Bukkvoll tror derfor ikke det er tilfeldig at russerne er på offensiven nå.

– Jeg tror Putin ønsker å ha så mye fremgang som mulig mens han antar at Ukraina er på defensiven og sliter med tilgang på ammunisjon. Det man kan frykte nå er at Russland kan utnytte seieren i Avdiivka, gå videre innover og ta større områder i Donetsk fylke.

– Putin trenger noe som kan kalles for en slags seier

Selv om erobringen av byen, som før krigen hadde om lag 30.000 innbyggere, er av begrenset militær betydning, kan det likevel danne grunnlag for et nytt oppmarsjområde for de russiske styrkene, som i dag okkuperer om lag en femtedel av Ukrainas territorium.

– Russland har hatt overtaket helt siden november i fjor,selv om det ikke er store endringer ved fronten. Hvis det stopper her hvor frontlinjen ligger nå, så har ikke Russland oppnådd noe særlig med offensiven. Klarer de derimot å ta større områder, vil Putin kunne si at han har oppnådd mer. Han trenger noe som kan kalles for en slags seier. Det kan for eksempel være å ta hele Donetsk fylke, inklusive byene Slovjansk og Kramatorsk . Det vil være en brukbar foreløpig seier. Det kan også tenkes at russerne velger å gå mot Kharkiv eller Odessa, sier Bukkvoll.

Video: Ukraina viser frem nye «sjøbaby-droner»

– Dette året kan bli litt avgjørende

Han mener det ikke er usannsynlig at de ukrainske styrkene ville ha klart å forhindre at russerne erobret Avdiivka, men at ammunisjonsmangel kombinert med den massive russiske styrkeoppbyggingen, gjorde forsvaret av byen krevende.

– Hvordan tror du krigen vil utvikle seg de kommende måneder og år?

– Dette året kan bli litt avgjørende. Senvåren og sommeren ser ut til å kunne bli et skummelt tidspunkt. Hvis Russland skal slå til, er det når Ukraina fremstår som svakt. Derfor peker 2024 seg ut. Hvis det ikke blir en løsning i den amerikanske Kongressen, og Trump blir valgt til USAs neste president, ser det skummelt ut. 2024 ser derfor ut til å kunne bli et år med muligheter for Putin, konstaterer Tor Bukkvoll.

F-16, sikkerhetsavtaler, ny mobilisering og økt våpenproduksjon

På den annen side er EU i ferd med å trappe opp den militære støtten til Ukraina. Flere våpenavtaler er inngått, ammunisjonsfabrikkene vil snart gå på høygir, og de første leveransene av F-16 vil trolig starte innen utgangen av året. I tillegg varsler flere land at det kan bli aktuelt med leveranser av langtrekkende missilsystemer.

Det er også inngått flere sikkerhetsavtaler, med blant annet Norge, som omfatter langsiktig militær bistand. På hjemmebane har den ukrainske våpenindustrien, og spesielt produksjon av droner, skutt fart.

Til sammen vil dette innebære en betydelig styrking av den ukrainske slagkraften på sikt. Planer om omfattende mobilisering vil dessuten gi Ukraina flere soldater ved fronten, og på den måten utligne fordelen som den russiske mobiliseringen hittil har hatt.

– Lagrene tømmes etter voldsomme tap

– Det kommer mer hjelp etter hvert fra EU på ammunisjonssiden, først utover høsten, og enda mer i 2025. Den britiske tankesmia The Royal United Service Institute (RUSI) mener at dette ikke vil gi Ukraina en ny mulighet litt ut i 2026. Da har Russland over lang tid gjennomført en krig med høy intensitet. På det tidspunktet har de trolig ikke mye igjen å gå på, og kan begynne å gå tomme. Vi ser allerede nå at lagrene for pansrede kjøretøy tømmes etter voldsomme tap. De klarer stort sett å erstatte disse ved å hente ut kjøretøy fra gamle Sovjet-lagre, for så å modernisere disse. Men selv slike lagre tar slutt en gang, påpeker Bukkvoll.

– Men dette er vel den militære ledelsen klar over, hvorfor er de villige til å ta den risikoen?

– Den sjansen tar Putin. Han kjører på for å oppnå noe som kan ligne en seier, før rekylen kommer. Dersom han oppnår dette, håper han å kunne tvinge ukrainerne til å forhandle ut fra svakhet . Valget står mellom en langsiktig svekkelse av Ukraina, eller å gå på for fullt.

Video: Om Putin-video: – Sannsynligvis en dobbeltgjenger

– Det er alt eller ingenting for Putin nå

Da Putin ga ordre om å invadere Ukraina med 130.000 kampklare soldater natt til 24. februar 2022, forventet Kreml-ledelsen en lynkrig som skulle få Ukraina til å kapitulere raskt. Slik gikk det ikke. Ukrainerne bet kraftig fra seg og jaget de russiske styrkene på flukt, før russerne igjen fikk samlet seg og innledet nye offensiver i den østlige og sørlige delen av Ukraina.

– Hvor lenge tror du Putin er villig til å krige for å oppnå sine mål, når er han fornøyd, og når kan det bli fred?

– Seieren nå er for liten. Jeg tror han tenker på det, og føler et visst press. Samtidig tror jeg han tror det er realistisk å oppnå sine mål. Men han safer ikke. Å skulle stoppe krigen nå, av frykt for at det skal gå enda dårligere, tror jeg ikke han tenker på. Det er alt eller ingenting for Putin nå, svarer Tor Bukkvoll.

– Mulig avklaring i løpet av 2025 eller 2026

– Hvilket tidsperspektiv ser du for deg, når kan krigen gå mot en slutt?

– Jeg ser ingen muligheter for en avklaring innen noen måneder, men det kan være mulig med en avklaring i løpet av 2025 eller 2026. Enten har Russland oppnådd så stor fremgang at Ukraina må forhandle ut fra en svak posisjon. Alternativt er russisk forsvar såpass utslitt og svekket at Ukraina får betydelig fremgang på slagmarken, og kan stille vilkår.