Seks av ti nordmenn frykter for sikkeheten sin her hjemme som følge av Russlands krigføring i Ukraina.
Det kommer frem i en ny undersøkelse gjennomført av InFact på oppdrag fra ABC Nyheter.
– Det er ingen umiddelbar fare for at det skal bli krig her hjemme i Norge, men vi skal være bekymret for utviklingen som skjer i verden. Norge er fortsatt et veldig trygt land, og det skal vi jobbe for å opprettholde.
Slik tolker talsperson for Forsvaret, oberstløytnant Stine Barclay Gaasland i Forsvarets kommunikasjonsenhet, den nye undersøkelsen om krigsfrykten blant nordmenn.
– Morgendagens forsvar må innrettes på en slik måte at vi evner å tilpasse og utvikle oss i tråd med sikkerhetssituasjonen, og vi må kunne gjøre det raskere enn vi gjør i dag. Finsk og svensk Nato-medlemskap gir et økt mulighetsrom, og vi må tenke nytt innenfor flere områder, presiserer hun.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenVideo: Ukraina viser frem nye «sjøbaby-droner»
Spørsmålet som ble stilt 1000 respondenter over 18 år, var dette:
Fakta om undersøkelsen
Spørreundeersøkelsen er utført av InFact på vegne av ABC Nyheter den 29. februar 2014.
Et landsdekkende utvalg på 1233 personer over 18 år er stilt følgende spørsmål over telefon:
«Er du bekymret for at den russiske invasjonen i Ukraina på sikt kan påvirke din personlige sikkerhet i Norge?»
Respondentene har gitt følgende svar:
Svært bekymret: 9,2 prosent
Litt bekymret: 50,9 prosent
Ikke bekymret: 31,6 prosent
Vet ikke: 8,4 prosent
Feilmarginen er på +/- 1,5 – 2,8 prosentpoeng.
«Er du bekymret for at den russiske invasjonen i Ukraina på sikt kan påvirke din personlige sikkerhet i Norge?»
I InFact-målingen svarer 50,7 prosent av de spurte at de er «litt bekymret», 9,2 prosent at de er «svært bekymret», 31,7 prosent at de «ikke er bekymret», mens 8,4 prosent svarer «vet ikke».
Krigsfrykten øker med alderen. De yngste gir uttrykk for at de er mindre engstelige for krig. I den yngste aldersgruppen er mellom 18 og 29 år er dessuten «vet ikke»-prosenten tre ganger høyere enn for de øvrige aldersgruppene.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenSeniorforsker Karsten Friis, ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt (Nupi), mener at det på det nåværende tidspunkt ikke er grunn til betydelig uro og frykt for at Norge kan bli direkte innblandet i krigshandlinger.
Artikkelen fortsetter under annonsen
– Det er ingen umiddelbar fare for at det skal bli krig her hjemme i Norge, men vi skal være bekymret for utviklingen som skjer i verden. Norge er fortsatt et veldig trygt land, og det skal vi jobbe for å opprettholde, mener Friis.
Samtidig beskriver han sikkerhetssituasjonen i Europa og verden som forverret.
– Det er klart at vi lever i en farligere verden enn for få år siden. Putin-regimet har utviklet seg i svært negativ retning, og har krig og vold som sitt viktigste maktmiddel både internt og eksternt, poengterer Friis.
Han er kritisk til hvordan Vesten har respondert på Putins brutalitet.
– Vi ser at våre politiske ledere i Norge og i mange andre land fremstår tafatte og lite villige til å ta store grep for å møte situasjonen. Vi burde for eksempel brukt mange milliarder på kjøpe ammunisjon til Ukraina nå, ikke bare investere i noe som kommer om 1-2 år. Sverige og Finland i Nato hjelper, men de har ikke mengder med overskuddskapasitet til å bistå oss. Vi må også være beredt til å bistå dem. Norge må bruke langt mer på forsvar og sikkerhet. Det vil også bidra til mer selvtillit, mener Nupi-forskeren.
Artikkelen fortsetter under annonsenVideo: Krim: Skal vise øyeblikket dronen treffer
Artikkelen fortsetter under annonsenI en tilsvarende undersøkelse i Danmark i slutten av februar sa 50 prosent av de spurte seg «helt enig» eller «overveiende enig» i følgende påstanden «jeg er nervøs for at den russiske invasjonen i Ukraina på sikt kan påvirke min personlige sikkerhet i Danmark».
43 prosent av danskene svarte det samme for et halvt år siden. Dermed øker frykten.
31 prosent av danskene er ikke nervøse for at Ukraina-krigen på sikt kan påvirke deres personlige sikkerhet.
Våren 2023 presenterte forsvarssjef Eirik Kristoffersen sitt fagmilitært råd under tittelen «trygghet i usikre tider». Et knapt år senere er situasjonen forverret.
– Sikkerhetssituasjonen i verden går i feil retning, og den har ikke blitt bedre siden rådet ble gitt. Tvert imot ser vi Russland fortsette sin angrepskrig mot Ukraina. Utviklingen i Midtøsten og Kinas partnerskap med Russland gir grunn til bekymring. Både forsvarskommisjonen og totalberedskapskommisjonen peker på det samme alvoret som ble gitt i det fagmilitære rådet. Våre allierte og partnernasjoner sier alle det samme, understreker oberstløytnant Stine Barclay Gaasland i Forsvarets kommunikasjonsenhet.
Artikkelen fortsetter under annonsen
I januar uttalte Sveriges øverstkommanderende, general Micael Bydén, at svenskene måtte være forberedt på krig. Det vakte reaksjoner både i og utenfor Sverige.
– Vi må forstå hvor alvorlig denne situasjonen egentlig er, og at man må forberede seg mentalt på individnivå. Alle må forberede seg mentalt på det kan bli krig i Sverige, sa den svenske forsvarssjefen.
Artikkelen fortsetter under annonsen18. februar kom Natos militære sjef, Rob Bauer, med en lignende uttalelse.
– Vi søker ikke krig. Men vi må være klare for krig, advarte Bauer.
19. februar ble statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) bedt om å analysere krigsfrykten i Norge, og hvordan nordmenn bør forholde seg til krigen.
– Jeg forstår at i en så alvorlig situasjon med en så dramatisk krig på vårt kontinent, at mange er redde og markerer det. Men jeg synes ofte det blir en litt for stor automatikk i å si at «nå er det krig, så hvor blir den neste krigen»? Og det mener jeg er feil måte å lese historien på. Det er viktig å si til nordmenn at de ikke skal være redde for at det skal bli krig i Norge. Vi er medlem av Nato, har et forsvar som følger med, og ser ikke tegn på vår grense som skal gjøre folk urolige. Russlands lyst til å gå til krig mot et Nato-land, er lav, sa Støre til Klassekampen.
Artikkelen fortsetter under annonsenABC Nyheter har spurt Forsvarsledelsen om medienes dekning av krigen, og omfanget av dette, bidrar til økt frykt.
– Forsvaret synes at mediene stort sett ikke bidrar til å skape frykt i befolkningen, men rapporterer fra en urolig verden. Vi opplever selv at det er en balansegang å skulle snakke om en mer urolig verden og mer ustabile sikkerhetspolitiske omgivelser for Norge, samtidig som det ikke foreligger noen umiddelbar og direkte militær trussel mot Norge, fastholder oberstløytnant Stine Barclay Gaasland.
Artikkelen fortsetter under annonsenForsvaret gjennomfører jevnlig undersøkelser i befolkningen om relevante temaer, der frykt for ulike typer trusler mot nasjonale sikkerhet inngår.
– Vi ser at frykt for krig på norsk territorium økte litt i 2022, og har ligget stabilt på det nivået siden. Det er 17 prosent av befolkningen som oppgir at de er meget eller ganske bekymret for dette, samtidig er det cyberangrep befolkningen er mest bekymret for av truslene vi måler, og som 59 prosent er mye eller ganske bekymret for, forklarer oberstløytnant Stine Barclay Gaasland.
Artikkelen fortsetter under annonsenSeniorforsker i Nupi, Karsten Friis, ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt (Nupi) mener det er positivt at norske medier dekker krigen bredt og grundig.
– Jeg tenker det er bra at mediene bidrar til å vekke folk fra den dype freden. Selv om et angrep er lite sannsynlig i morgen, er sjansen større om noen år, og særlig hvis vi ikke gjør noe nå for å avskrekke det. Da kan man ikke utelukke at noen hauker i Kreml blir fristet til å teste oss, advarer Friis.
Han oppfordrer norske myndigheter til å reagere med kraftfullt og med stor besluttsomhet, fremfor å være redde for å provosere og tråkke Russland på tærne.
– Kanskje politikerne er redde for å skape mer frykt ved å gjøre store dramatiske grep, men det kan jo også være omvendt. At fraværet av for eksempel en kraftig økning i forsvarsbudsjettet gjør at folk føler seg mer utsatt. At vi ser på at Putin tilsynelatende vinner frem i Ukraina, selv om vi i Vesten egentlig er mye sterkere militært sett. Det skaper en negativ stemning, som kunne vært unngått med tydeligere respons fra vår side, mener Nupi-veteranen.
Artikkelen fortsetter under annonsenHan viser til at det norske Forsvaret har store mangler, og at det gjør Norge mer sårbart.
– Faktum er at Forsvaret er såpass lite at det har svært begrenset utholdenhet, og tydelige hull i strukturen, som en motstander kan utnytte. Vi har for eksempel ikke luftvern over hovedstaden. Likevel skal regjeringen samlokaliseres, av sikkerhetshensyn. Vårt forsvar alene avskrekker Russland i liten grad, så vi er helt avhengige av allierte, som ikke nødvendigvis har kapasitet til å prioritere oss dersom det brenner flere steder samtidig, illustrerer Karsten Friis.
Da forsvarssjef Eirik Kristoffersen i forkant av Nato-øvelsen «Nordic Response» ble spurt om det var grunn til bekymring i Norge, svarte han slik til TV 2:
– Vi bør være bekymret for den utviklingen som skjer i verden. Vi har et Russland som går i feil retning, som er i krig med sitt naboland. Samtidig er det ingen umiddelbar fare for krig mot noen Nato-land. Det viktigste signalet med denne øvelsen er å hindre at vi får krig på norsk jord igjen, presiserte general Eirik Kristoffersen.
