Russiske familiemedlemmer krever svar – frykter at «Moskva» blir en statshemmelighet

I flere dager etter at det russiske krigsskipet «Moskva» ble bekreftet senket, lette familiemedlemmer febrilsk i blinde etter svar på om deres soldat fremdeles lever. Skipet bar et mannskap på totalt 510 personer, og nå står flere hundre familier igjen i frykt om at de aldri får vite hva som skjedde med deres soldat. En av dem er Yulia Tsyvova.

Det var natt til skjærtorsdag at ukrainske myndigheter gikk ut og hevdet at det russiske krigsskipet «Moskva» hadde blitt truffet av ukrainske missiler. Skipet befant seg i Svartehavet utenfor kysten av byen Odesa, og det var byens guvernør som gikk ut med nyheten. Russland gikk tidlig ut og bekreftet at skipet sto i brann, men de avviste at brannen hadde oppstått som følge av et ukrainsk angrep.

– Han var bare 19 år

Samtidig meldte det statlige russiske nyhetsbyrået Ria Novosti at mannskapet var blitt evakuert. Hjemme i Russland satt Yulia Tsyvova vel vitende om at sønnen på 19 år befant seg om bord på skipet. Mandag kom telefonen fra det russiske forsvarsdepartementet. Tenåringen var død.

– Han var bare en 19 år gammel vernepliktig soldat, og de nektet å fortelle meg noe mer enn at han var bekreftet omkommet, men jeg nekter å tro at han er den eneste, sier Tsyvova til The Guardian.

Nå frykter Tsynova og familiemedlemmer av andre soldater som tjenestegjorde på skipet at myndighetene forsøker å legge lokk på saken. Det totale antall døde, skadede og savnede er blitt en statshemmelighet. 19-åringen er det andre bekreftede dødsfallet blant de totalt 510 personene som befant seg om bord i «Moskva».

(Saken fortsetter under bildet).

— Hvordan kan han bare forsvinne?

Ifølge The Guardian, som har snakket med familiemedlemmer av flere russiske soldater, skal det ha befunnet seg mange vernepliktige soldater om bord på skipet. I begynnelsen av krigen gikk president Vladimir Putin ut og forsikret at de hadde hadde tatt i bruk, og ikke kom til å ta i bruk, vernepliktige soldater i invasjonen av Ukraina. Dette måtte han senere trekke tilbake da russiske vernepliktige ble tatt til krigsfange av ukrainske styrker. Beskjeden fra Putin var at ingen flere vernepliktige ville bli sendt inn i Ukraina.

Det var før «Moskva» dro ut på tokt langs Ukrainas kyst. Om bord var Yegor Sjkrebets, en vernepliktig 19 år gammel kokk. Foreldrene har ikke hørt fra sønnen sin siden skipet sank, og har fått vite fra myndighetene at han er savnet.

– En vernepliktig, som skal holdes langt unna krig, er blant de savnede. Hvordan kan han forsvinne dersom han ikke var i krig? spør pappa Dmitryj Sjkrebets.

(Saken fortsetter under bildet).

Fikk øye på broren sin

To dager etter hendelsen delte det russiske forsvarsdepartementet videoer og bilder som viser livbåter på vei bort fra et «Moskva» i brann. I videoen, som varer knapt et halvt minutt, kan man se titalls sjøfolk i russiske marineuniformer, men klippingen gjør det vanskelig å fastslå hvor mange de er.

En av de som klarte å dra kjensel på sitt familiemedlem er Eskender Djeparov, som fikk øye på broren sin Akbar i en video delt av forsvarsdepartementet. Videoen viser en lang rekke russiske soldater som hadde blitt evakuert til byen Sevastopol på Krimhalvøya. Akbar er vernepliktig og dro ut i tjeneste i juli. Ifølge familien er han fysisk uskadd, men han ønsker ikke å fortelle dem noe mer om hva som skjedde natt til skjærtorsdag.

(Saken fortsetter under bildet).

Ekko fra «Kursk»-katastrofen

«Moskva» sank fredag og ligger på bunnen av Svartehavet, og familiemedlemmer frykter at de aldri vil få svar på hva som skjedde. Det vil ikke være første gangen Putin-regjeringen legger lokk på en militærtragedie, og mange har Kursk-ulykken friskt i minne.

Det var 12. august 2000 at den russiske atomdrevne ubåten Kursk sank i Barentshavet, under det som var Russlands første store marineøvelse på over 10 år. Et mannskap på et skip som befant seg i nærheten registrerte først en mindre eksplosjon etterfulgt av en kraftig eksplosjon og ga øyeblikkelig beskjed til det russiske forsvarsdepartementet. Det gikk flere timer før myndighetene gikk ut med nyheten om at en hendelse hadde funnet sted, og seks timer før en redningsaksjon ble igangsatt.

En nødbøye som etter planen skal utløses når en ulykke eller hendelse inntreffer og finne veien til overflaten, hadde blitt deaktivert under et tidligere oppdrag. Dermed tok det over 16 timer før letemannskapene klarte å lokalisere Kursk.

Putin var fersk president

Norske og britiske skip sto klare til å bistå, men det gikk fem dager før president Vladimir Putin ga den russiske marinen beskjed om å ta imot hjelpen. To dager senere gikk dykkere inn i vraket og bekreftet at samtlige av de totalt 118 personene som befant seg om bord hadde mistet livet.

Russiske myndigheter havnet i hardt vær for sin håndtering av ulykken. En 133 sider lang tidligere hemmeligholdt rapport ble omsider offentliggjort, hvor en rekke sikkerhetsbrudd og mangelfull vedlikehold ble avdekket. Ifølge rapporten var verken myndighetene eller den russiske marinen beredt til å håndtere en slik katastrofe, og det gikk lang tid før pårørende fikk vite hva som hadde skjedd med deres familiemedlem.

Ulykken ble et slag i magen for den ferske presidenten Vladimir Putin, som var på sommerferie da ulykken inntraff. Han hadde da vært Russlands president i et halvt år.