Regjeringen varsler kraftgrep: – Vi må få opp farten

Regjeringen varsler en omfattende opprydding i reglene for bygging av kraft og strømnett. Målet er å halvere tiden det tar å planlegge, behandle og bygge nasjonalt og regionalt strømnett.

I dag kan prosessen for de største kraftledningene ta opptil 14 år. Regjeringen mener ventetiden allerede gjør det vanskeligere å etablere og utvide bedrifter flere steder i landet fordi strømnettet mangler kapasitet.

– Vi må få opp farten. Derfor tar vi nå et krafttak for å forenkle regelverk og kutte byråkrati, sa statsminister Jonas Gahr Støre i en pressekonferanse fredag ettermiddag.

Les også: – Vannkraftverkene må driftes annerledes

Setter frist på to år

Et av de viktigste grepene er at Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) skal få en frist på to år til å behandle konsesjonssøknader om strømnett. Fristen skal løpe fra en komplett søknad er mottatt, og en tilsvarende frist skal også gjelde søknader om ny kraftproduksjon.

Samtidig vil regjeringen redusere kravene til utredninger og fjerne statsforvalterens og andre statlige myndigheters rett til å fremme innsigelser mot nettanlegg og vannkraft. Sametingets innsigelsesrett skal bestå.

Statnett og NVE skal også prioritere prosjektene som er viktigst for kraftsystemet.

– Målet er å halvere tiden det tar å bygge ut nasjonalt og regionalt nett, sier energiminister Terje Aasland.

Regjeringen understreker samtidig at tidsbruken vil variere. Naturforhold, konflikter og leveringstid på utstyr kan fortsatt forsinke prosjekter.

Les også: Advarer om sårbar strøm-beredskap

Kan merkes av vanlige strømkunder

For folk flest betyr tiltakene først og fremst at kapasiteten i strømnettet skal kunne bygges ut raskere når behovet øker.

Regjeringen argumenterer også for at mer kraftproduksjon kan styrke det norske kraftoverskuddet og dermed bidra til lavere strømpriser. Aasland sa på pressekonferansen at mer kraft «trekker ned strømprisene».

Det betyr likevel ikke at tiltakene gir en umiddelbar reduksjon i strømregningen. Regjeringen venter at effekten kommer gradvis, med full virkning mot slutten av stortingsperioden og videre inn på 2030-tallet.

Vil gjøre vindkraft enklere

Landbasert vindkraft får en sentral rolle. Regjeringen vil fjerne kravet om reguleringsplan, men samtidig lovfeste at kommunene fortsatt skal kunne si ja eller nei til vindkraftprosjekter.

Kommunene skal også få penger tidligere. I dag kommer inntektene fra produksjonsavgiften først når et vindkraftverk er i drift. Regjeringen vil at staten skal forskuttere pengene allerede fra byggestart. Detaljene skal komme i statsbudsjettet for 2027.

Et annet grep er at større kraftledninger som hovedregel skal bygges som luftledninger fremfor jord- eller sjøkabler. Begrunnelsen er lavere kostnader og mer effektiv drift av strømnettet.

Regjeringen varsler at flere av endringene krever nye lover og forskrifter, og dermed skal gjennom ordinære høringer før de kan tre i kraft.

ABC Nyheter tar tempen på Nye Norge

Vi belyser de vesentlige utviklingstrekkene i samfunnet - hva som flytter oss fremover. Teknologi og vitenskap, klima og energi, arbeidsliv og oppvekst, migrasjon og urbanisering endrer hverdagen vår.