Regjeringen beroliger: – Mange penger til Finnmark og Troms

– Fylkessammenslåingen i nord vil føre til store kutt fra nyttår av, advarte fylkestingsrepresentant i Troms, Jens Ingvald Olsen (Rødt), i ABC Nyheter 8. juni. Han viser til at statens tilskudd til sammenslåingsprosessen langt fra dekker utgiftene, at overføring av oppgaver fra Statens Vegvesen og Kystverket til fylkene kan koste flesk og at fullføring av veiprosjektet Langsundsforbindelsen vil tappe andre sektorer for midler.

Ifølge Olsen vil Troms og Finnmark fylke slite med 100-200 millioner kroner for lite i driftsbudsjett fra 2020 av.

– Troms og Finnmark får mye mer

Svaret fra kommunal- og moderniseringsminister Monica Mælands departement er at vårt nordligste storfylke får mye mer å rutte med enn andre.

– Troms og Finnmark fylkeskommuner har i dag inntekter langt over landsgjennomsnittet, blant annet som følge av Nord-Norgetilskuddet. Nord-Norgetilskuddet videreføres i forslaget til nytt inntektssystem, og vil bidra til at Troms og Finnmark fortsatt vil ha et høyt inntektsnivå, skriver statssekretær Lars Jacob Hiim i en epost på spørsmål fra ABC Nyheter.

Ifølge ham er Troms og Finnmark også blant fylkeskommunene som kommer best ut med de foreslåtte endringene i kostnadsnøkkelen i inntektssystemet.

Jens Ingvald Olsen kritiserte derimot Høyres stortingsrepresentant Kent Gudmundsen, som i Nordlys 25. mai kunne fortelle at regjeringens nye kostnadsnøkkel ville gi 76,4 millioner kroner mer til Troms og Finnmark.

Olsen er nemlig kjent med at regjeringen fra 2022 vil endre andre kriterier for frie midler til fylkene. På et møte i fellesnemnda for Troms og Finnmark fikk han bekreftet at dette ville gå omtrent opp i opp.

– Hvorfor sier ikke Gudmundsen noe om det? spør Olsen.

– Fylkene har selv ansvaret

– Jeg har forståelse for at sammenslåingen av Troms og Finnmark fylkeskommuner er krevende og krever stor innsats, både økonomisk og av ansatte og folkevalgte, fortsetter statssekretær Hiim og påpeker at fylkeskommunene har fått et tilskudd fra staten til engangsutgifter som følge av sammenslåingen.

– Det er imidlertid fylkeskommunene selv som har ansvar for å planlegge og gjennomføre sammenslåingen, og bli enige om hvilke prioriteringer de vil gjøre for det nye fylket. Jeg er glad for at fylkeskommunene er godt i gang med dette arbeidet, sier Hiim.

Jens Ingvald Olsen hevder derimot at de 30 millionene Troms og Finnmark får til sammenslåingsprosessen, ikke er nok til å dekke samkjøringen av de tok fylkenes IT-systemer engang.

Smell for veier og havner?

Olsen advarer også om at staten ikke har forpliktet seg til å dekke lønnsutgiftene fullt ut når fylket skal overta arbeidet Statens Vegvesen nå gjør med fylkesveiene. Regjeringen har varslet at de vil dekke lønnsutgiftene bare til de ansatte som ønsker å overføres fra Vegvesenet til fylket.

Han frykter også en økonomismell når Troms og Finnmark fra nyttår overtar driften av fiskerihavnene fra Kystverket.

Statssekretær Hiim viser til Samferdselsdepartementet, som sier at det er stor etterspørsel i fylkene etter kompetansen til de ansatte i Statens vegvesen, og at det er interesse for stillingene i fylkeskommunene.

– Vi skal sørge for at fylkeskommunene kan utføre de oppgavene som i dag utføres av Statens vegvesen etter overføringen, forsikrer Lars Jacob Hiim.

Hiim kommenterer ikke virkningen av overføringen av fiskerihavnene.

Kommunal- og moderniseringsdepartementet avviser også at det er besluttet å omfordele penger vekk igjen fra det nordlige fylket fra 2022, slik Olsen og økonomi- og analysesjef Ole Stian Søyseth i Finnmark fylkeskommune hevdet overfor ABC Nyheter.

– I kommuneproposisjonen for 2020 står det imidlertid kun at fordelingen av veimidlene som i dag fordeles særskilt, vurderes når neste NTP trer i kraft i 2022, skriver departementet.