Nasjonal sikkerhet
Regjeringen ber norske sykehus planlegge for 7000 krigsskadde
Skjerper beredskapen for norske sykehus og kommuner.
Publisert
Sist oppdatert
Annonse
Norske sykehus og kommuner får nå beskjed om å oppdatere og forsterke beredskapsplanene sine, slik at helsetjenesten kan håndtere en situasjon med krig eller krigslignende forhold på norsk jord.
På et pressetreff torsdag morgen viste forsvarsminister Tore O. Sandvik til erfaringene fra Ukraina og understreket at beredskap også handler om avskrekking.
– Vi må være forberedt på at krig kan ramme Norge. For helse- og omsorgssektoren innebærer det å ha planer for å kunne prioritere sengeplasser til krigsskadde pasienter, sa Sandvik.
Han la samtidig til:
– Å planlegge og samarbeide godt i fredstid har en avskrekkende effekt. Det er det dette først og fremst handler om.
Les også: – Europa må lære av Ukrainas erfaringer med angrep på energiinfrastruktur
7000 sengeplasser
Helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre sier regjeringen nå gir helsetjenesten tre konkrete oppdrag. Det første er at de regionale helseforetakene, sammen med kommunene, skal planlegge for å kunne stille sengekapasitet til rådighet for rundt 7000 sårede i en eventuell krig. Det gjelder både sivile og militære.
Annonse
Annonse
– Tallet på 7000 sengeplasser er et anslag som bygger på en rekke forutsetninger og eksisterende planverk. Det er et tall som må tas med forbehold, sa Vestre.
Han understreket at dette ikke betyr at 7000 senger skal stå klare i fredstid.
– Det dette oppdraget betyr, er at vi skal ha en plan for hvordan vi skal gjøre dette. Vi skal ha en plan for hvordan vår felles helsetjeneste raskt kan omstilles, sa Vestre.
Ifølge regjeringens skriftlige talegrunnlag skal arbeidet løses innenfor de ordinære budsjettrammene. Vestre sier også at raskere helsehjelp, eldreomsorg og lavterskel psykisk helsehjelp fortsatt skal prioriteres i fredstid.
Rødts helsepolitiske talsperson Seher Aydar mener helsetjenesten må styrkes før krisene rammer:
– Sykehusene er allerede tvunget til å gjøre harde prioriteringer, med korridorpasienter og omfattende kutt i fredstid. Samtidig er kommunehelsetjenesten underfinansiert. Skal vi være forberedt på kriser og i verste fall krig, må vi være bedre rustet i fredstid. Da trenger helsetjenestene både sterkere økonomi, og vi må drive sykehus først og fremst som velferd og grunnleggende infrastruktur — ikke som butikk. I dag har vi flere direktører enn intensivplasser på sykehusene. Det går ikke an, sier hun i en kommentar til ABC Nyheter.
Les også: Hevder USA skal redusere styrker som kan komme Nato-allierte til unnsetning
Evakuering og blodberedskap
Det andre oppdraget er at helseforetakene skal lage planer for medisinsk evakuering, i samarbeid med Helsedirektoratet og andre relevante aktører. De skal også vurdere hva som trengs for å opprettholde sykehusdrift i krigssituasjoner.
Regjeringen peker særlig på behovet for samarbeid mellom helseforetak, kommuner og statsforvaltere om prioritering, transport, personell og fordeling av pasienter.
Annonse
Det tredje oppdraget handler om blodberedskap. Direktoratet for medisinske produkter skal utrede unntaksbestemmelser i blodforskriften, mens de regionale helseforetakene skal legge fram en plan for innføring av NAT-testing i blodbankene innen 1. november 2026.
Les også: Simulert russisk angrep avslørte Natos marerittscenario
Del av totalforsvaret
Oppdragene kommer etter at Nasjonal helseberedskapsplan ble oppdatert i 2025. Den er regjeringens overordnede rammeverk for helse- og omsorgssektorens arbeid med kriser, også krig, og slår fast at helseberedskapen er en del av totalforsvaret.
Også Totalberedskapsmeldingen legger opp til at det sivile samfunnet skal kunne støtte militær innsats og tåle sammensatte trusler i krise og krig.
– Vi velger ikke den tiden vi lever i, men vi velger hvordan vi håndterer tiden vi lever i, sa Vestre.
