Nasjonal sikkerhet
Simulert russisk angrep avslørte Natos marerittscenario
Et tysk krigsspill viser hvor raskt Nato kan havne i politisk krise dersom Russland tester forsvarsalliansen i Baltikum.
Publisert
Sist oppdatert
Annonse
I et krigsspill ved Helmut Schmidt-universitetet i Hamburg fikk militæranalytiker Franz-Stefan Gady rollen som Russlands øverste militære leder. Oppgaven hans var å skape en militær krise på NATOs østflanke.
Han valgte å angripe Litauen.
Resultatet, ifølge Gadys egen gjennomgang titulert «I Was the Russian Commander in a War Game. This Is How I Defeated NATO» i Foreign Policy, var at Nato – og særlig Tyskland – ble lammet av politisk usikkerhet.
Den russiske siden lyktes med å kutte Baltikum fra Polen og resten av Nato gjennom et raskt fremstøt mot den strategisk viktige Suwalki-korridoren, området mellom Belarus og den russiske eksklaven Kaliningrad.
Krigsspillet var ikke laget for å teste en konkret operasjonsplan, men alliansens politiske beslutninger under press.
– Jeg overveldet tysk politisk og militær beslutningstaking så kraftig at Natos viktigste europeiske allierte ikke gjorde noe, skriver Gady.
Nettopp derfor er konklusjonen ubehagelig: Det var ikke nødvendigvis Natos militære kapasitet alene som sviktet, men tempoet i beslutningene.
Les også: Svenske soldater ble «utslettet» av ukrainske droner i NATO-øvelse
Annonse
Annonse
Suwalki-korridoren er nøkkelen
Suwalki-korridoren er den eneste landforbindelsen mellom Polen og de baltiske NATO-landene Litauen, Latvia og Estland.
Dersom Russland skulle klare å stenge eller kontrollere dette området, vil det i praksis gjøre forsterkninger til Baltikum langt vanskeligere.
I Gadys scenario rykket russiske styrker fra Belarus og Kaliningrad samtidig. Poenget var å skape et fait accompli før Nato rakk å svare samlet.
Dette samsvarer med vurderinger fra Harvard Kennedy Schools Belfer Center, som i en fersk analyse advarer om at Russland i en baltisk krise kan forsøke å utnytte tiden Nato-landene trenger for å oppnå politisk enighet.
Rapporten peker særlig på risikoen for at Moskva kombinerer raske militære bevegelser med sabotasje, cyberangrep og informasjonsoperasjoner for å svekke europeisk handlekraft.
Les også: Telegigant og våpenprodusent vil bygge droneskjold med mobilmaster
Ruster opp
Nato har allerede styrket østflanken betydelig etter Russlands fullskalainvasjon av Ukraina.
Alliansen har åtte multinasjonale kampgrupper i østlige medlemsland, blant annet i Estland, Latvia, Litauen og Polen. Tyskland leder Natos styrke i Litauen, og den tyske brigaden skal etter planen være fullt operativ med opptil 5000 soldater innen 2027.
Annonse
Les også: Historisk skifte for NATO
Alliansen har også vedtatt nye regionale forsvarsplaner og mer forhåndslagret materiell, luftvern og styrker med høyere beredskap.
Likevel viser krigsspillet at forsterkninger ikke bare handler om soldater og utstyr, men om hvor raskt politiske ledere tør å ta risiko.
Det internasjonale instituttet IISS peker i sin vurdering av NATOs østflanke på økende russiske gråsoneoperasjoner, droneaktivitet og sabotasje som sentrale utfordringer.
Frontlinjestatene svarer med befestninger, overvåking og kortrekkende luftvern.
– Europa må over i en «krigsmentalitet»
NATOs artikkel 5 slår fast at et angrep på ett medlemsland skal regnes som et angrep på alle. Prinsippet er selve kjernen i alliansen.
Men Gady mener Russland kan forsøke å teste om prinsippet også tåler et raskt, begrenset og risikofylt angrep. I krigsspillet var målet ikke nødvendigvis å erobre hele Baltikum, men å svekke troverdigheten til Nato og EU.
Natos generalsekretær Mark Rutte har tidligere advart om at Europa må over i en «krigsmentalitet» og øke forsvarsproduksjonen kraftig for å avskrekke Russland.
Krigsspillets viktigste lærdom er kanskje politisk: Dersom europeiske ledere ikke på forhånd vet hva de vil gjøre i en krise, kan nølingen i seg selv bli Russlands fremste våpen i en eventuell krig.
