Nasjonal sikkerhet
Tysk minister: Europa må lære av Ukrainas erfaringer med angrep på energiinfrastruktur
Krigen i Ukraina har gjort energisikkerhet til et spørsmål om samfunnets tåleevne.
Publisert
Annonse
Tysklands utenriksminister Johann Wadephul mener Europa må lære av Ukrainas erfaringer med strømbrudd og angrep på energiinfrastruktur.
Det melder Ukrainska Pravda.
På en konferanse om energisikkerhet pekte han nylig på at slike angrep ikke bare rammer ledninger, transformatorer og kraftverk, men selve statens evne til å fungere.
Ukraina har svart med rullerende utkoblinger, solceller og batterier på sykehus og tilpasninger i jernbanedriften.
Her i Norge er kraftforsyningen heller ikke lenger bare et spørsmål om pris, nettleie og nye konsesjoner. Den er blitt en del av totalforsvaret.
– Over hele Europa ser vi allerede i dag en økning i hybride angrep mot kritisk infrastruktur: Vi ser cyberangrep mot kraft- og forsyningsselskaper, vi ser uidentifiserte droner over energianlegg, og vi ser skader på undersjøiske kabler, rørledninger og kommunikasjonsnettverk, sa den tyske ministeren.
Les også: Ny rapport advarer om sårbar strøm-beredskap
Norsk kraft kan bli et mål
Annonse
Annonse
PST skriver i sin nasjonale trusselvurdering for 2026 at russiske etterretningstjenester kartlegger norsk kritisk infrastruktur og identifiserer sårbarheter som senere kan utnyttes til etterretning, påvirkning eller sabotasje.
PST vurderer også at russisk etterretning kan se seg tjent med sabotasjeaksjoner mot mål i Norge, og at også sivil infrastruktur kan bli rammet.
Dette gjør Ukrainas erfaringer særlig relevante. Et moderne kraftsystem er tett koblet til digitale systemer, telekommunikasjon, transport, helse og betalingsløsninger.
Når strømmen stanser, stanser derfor også store deler av samfunnet.
– Vi vil være sårbare i en alvorlig krise, sa næringsminister Cecilie Myrseth i mars da Forsvarets forskningsinstitutt i mars slapp sin rapport om norsk forsyningssikkerhet.
Strammere kraftbalanse i en usikker tid
Norge har fortsatt en sterk kraftposisjon, men marginene blir stadig mindre.
NVE anslo nylig at Norge vil ha positiv kraftbalanse også de nærmeste årene, men at overskuddet faller. Direktoratet venter rundt 10 TWh økt forbruk de neste fire årene, mens produksjonen øker med om lag 4 TWh.
NVE peker samtidig på at Norge ikke ligger an til å nå målene for strømsparing i bygg eller ambisjonen om 8 TWh solkraft innen 2030.
Statnett beskriver samme utvikling: økt forbruk, svakere kraftoverskudd og større behov for import i tørre år, samtidig som nettforsterkninger og utveksling med naboland blir viktigere for forsyningssikkerheten.
Annonse
Les også: Kraftoverskuddet vårt krymper: – Datasentre er jokeren
– Helt grunnleggende for et motstandsdyktig Norge
Regjeringen har pekt ut kraftforsyning, digital infrastruktur og transport som tre prioriterte områder i arbeidet med sivil beredskap i 2026.
– En sikker kraftforsyning er helt grunnleggende for et motstandsdyktig Norge, sa energiminister Terje Aasland i desember, og varslet skjerpede krav slik at kraftforsyningen er rustet for alvorlige kriser og krig.
Forsvarets forskningsinstitutt har på oppdrag fra NVE og Statnett anbefalt en mer helhetlig risikotilnærming i kraftsektoren, realistiske verstefallsscenarioer og sterkere digital sikkerhet.
FFI peker på at krigen i Ukraina, Russlands militære utvikling og den raske energiomstillingen påvirker norsk kraftberedskap.
Ukrainas lærdom er derfor brutal, men enkel: Energisikkerheten vår handler ikke bare om å ha kapasitet til å produsere nok strøm. Det handler om å tåle angrep, reparere raskt, ha lokale reserveløsninger og holde samfunnet i gang når nettet svikter.
