«Jeg vil akseptere russisk kontroll over de okkuperte områdene, og love å blokkere Ukrainas kandidatur for Nato».
Det skriver Ramaswamy i en kronikk på The American Conservative.
Utspillet er sprengstoff i den svært anspente utenrikspolitiske situasjonen, men kaster også bensin på bålet i den amerikanske valgkampen.
Russlands brutale krigføring har allerede drept eller skadet en halv million mennesker, ifølge The New York Times. Samtidig tømmes vestlige land for betydelige militære og økonomiske ressurser. USA alene har brukt 43 milliarder dollar, eller om lag 500 milliarder kroner, på krigen.
På de neste plassene kommer EU, Storbritannia, Tyskland og Japan. Norge er på niendeplass på lista over donasjoner, og på 13.-plass målt i prosent av BNP.
Vivek Ramaswamy er for mange et ukjent blad, men han markerte seg godt under den republikanske valgdebatten da alle kandidatene, bortsett fra Trump, deltok.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenEtter debatten sa rundt halvparten av de republikanske velgerne som så debatten, at de vil stemme på DeSantis, mens fire av ti sa det samme om Ramaswamy.
Dersom Ramaswamy skulle vinne, mot alle odds, må Europa, Nato og Ukraina spesielt, forberede seg på en total omlegging av utenrikspolitikken. Det er gode nyheter for Russland og Vladimir Putin.
Video: Russiske soldater: - Bytt til ukrainsk side
Ramaswamy begrunner sin kontroversielle utenrikspolitikk med behovet for å isolere Kina og unngå at Kina profitterer på krigen.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen«Jo lenger krigen i Ukraina varer, blir det stadig klarere at det bare er én vinner: Kina. Jeg vil avslutte sanksjonene og bringe Russland tilbake til verdensmarkedet», skriver han, ifølge Ukrainska Pravda.
Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj har gjort det helt klar at det ikke aktuelt å gi bort en tomme av ukrainsk territorium til Russland, eller åpne for å avgi territorium som et forhandlingskort i eventuelle fredforhandlinger.
Artikkelen fortsetter under annonsenNatos generalsekretær, Jens Stoltenberg, har vært tydelig på at det er Ukraina selv som må bestemme premissene for fred. Men under Arendalsuka kom Nato-stabssjef Stian Jenssen med en brannfakkel.
Først sa han at en løsning på krigen kan være at Ukraina gir opp territorium, og får et Nato-medlemskap i retur. Dagen Vladimir Putinetter gikk han tilbake på dette.
Uttalelsen vekket oppsikt internasjonalt, og ukrainske myndigheter reagerte kraftig. I ettertid er det blitt spekulert i om Natos stabssjef forsnakket seg, og at utspillet var ment som en prøveballong, noe Stoltenberg har avvist.
Skulle Vivek Ramaswamy bli president i USA henger Ukrainas president Volodymyr Zelenskyjs strategi i en tynn tråd. Da må han trolig se langt etter både nye amerikanske våpeleveranser, et fullstendig frigjort Ukraina og Nato-medlemskap. Alternativt må han revurdere sine krav radikalt.
Artikkelen fortsetter under annonsenI motsetning til Joe Bidens helhjertede og kompromissløse støtte til Ukraina, risikerer Zelenskyj å miste en nær alliert. Den eneste vinneren vil kunne bli Putin og Russland.
Ramaswamy regnes som topp tre når det gjelder popularitet blant republikanske støttespillere. Den støtten og posisjonen har han opparbeidet seg til tross for at han lover å anerkjenne den russiske okkupasjonen av Ukraina, samt å blokkere Ukrainas vei til Nato.
Flere politiske og militære eksperter har tidligere påpekt og advart om at Putin håper at Krigen trekker ut så lenge at USA får et regimeskifte. Med Trump som president vil krigen kunne snu i Putins favør. Trump har tidligere uttalt at han kan avslutte krigen i løpet av 24 timer.
