Nato-lekkasje: Skal kunne slå raskt tilbake mot russisk angrep i Europa

VG har som første avis fått tilgang til de storstilte forsvars- og angrepsplanene dersom en storkrig, som involverer Nato-allierte, skulle bryte ut.

De ambisiøse planene skal presenteres under Nato-toppmøtet i Vilnius 11. til 12. juli. Der skal de 31 medlemslandene diskutere alliansens nye fremtidsplaner, som omtales som Natos mest omfattende moderniseringen siden den kalde krigen.

Mer enn 300.000 kampklare soldater innen 30 dager

Natos forsvarsplanleggere ser imidlertid ikke for seg at Russland vil iverksette en militær operasjon av stort format mot Nato-land.

Planene som nå er under utarbeiding tar likevel sikte på å gjøre alliansen i stand til å svare kontant med mobile og tungt utrustede enheter hvis det smeller.

Ifølge VG sine kilder er fundamentet i den nye responsstyrken en styrke bestående av mer enn 300.000 kampklare soldater fra de 31 medlemslandene. Skulle det oppstå en skarp situasjon, som eventuelt bygger seg opp over tid, skal styrken kunne være klar til strid med alt nødvendig utstyr innen 30 dager.

Forsterkninger på kort varsel

Nato planlegger også å etablere enheter av mindre størrelse som har tre ganger så rask rask responstid og korte kommandolinjer. Slike styrker finnes allerede i dag, men nå blir de trolig forsterket, hvis det gis grønt lys i Vilnius i sommer.

På kort varsel skal fremskutte avdelinger få forsterkninger som vil firedoble størrelsen opp til brigadenivå, før nye forsterkninger flys fortløpende inn.

USAs president Joe Biden har flere ganger understreket at Nato vil forsvare hver tomme av Natos territorium, og de nye planene er et viktig ledd i å gi den sikkerhetsgarantien troverdighet og avskrekkende effekt.

Åtte stående kampgrupper i Øst-Europa

Allerede i fjor sommer skrev The Guardian at Nato etablerte åtte kampgrupper over hele Øst-Europa med sikte på å fungere som et første frontlinjeforsvar i tilfelle en russisk invasjon.

Fire av kampgruppene, hvor også norske soldater deltar, befinner seg i de baltiske statene og Polen. Etter Russlands sjokkangrep på Ukraina ble det besluttet å styrke Natos østflanke og etablere ytterligere fire stående kampgrupper i Bulgaria, Ungarn, Romania og Slovakia.

– Skal nektes adgang til Natos territorium gjennom avskrekking

– Nato planlegger et forsvar nedenfra og opp. Forsvarsplanene tar utgangspunkt i at en motstander skal nektes adgang til Natos territorium gjennom avskrekking, sier seniorforsker ved Nupi, Karsten Friis, til VG.

Norge er også tiltenkt en mer sentral rolle enn tidligere, ifølge avisens kilder. Det kommer som en følge av Finlands inntreden i Nato, og sannsynligheten for at Sverige snart blir medlem i løpet av nær fremtid hvis Tyrkia gir grønt lys.

Natos hurtigreaksjonsstyrke teller i dag om lag 40.000 soldater. Nato har allerede flyttet lagre av ammunisjon og andre forsyninger lenger øst. Dette arbeidet ble påbegynt i fjor sommer, og skal etter planen fullføres i løpet av 2023.

Video: Bli med om bord i verdens største krigsskip USS Gerald R. Ford