
Senterpartiet får 3,5 prosent oppslutning i ny måling: – Dette vil sende sjokkbølger

Dersom dagens måling fra Opinion, på vegne av Altinget og ABC Nyheter, hadde vært valgresultatet, ville Sp stått helt uten mandater på Stortinget.
Et drøyt år etter at Sp gikk i regjering med Ap har regjeringsslitasjen allerede satt sine tydelige spor.
I en fersk måling fra Opinion, laget på oppdrag fra Altinget og ABC Nyheter, oppnår Senterpartiet 3,5 prosent oppslutning, mens Arbeiderpartiet lander på 17,4 prosent. Det gir regjeringspartiene en samlet oppslutning på 20,9 prosent.
– Denne målingen skiller seg en del ut fra andre målinger som er kommet i det siste, så jeg tar den med en klype salt, sier Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum til Altinget.
Høyre får 31,6 prosent, mens Frp oppnår 13,3 prosent. Det betyr at de to borgerlige partiene til sammen er mer enn dobbelt så store som Ap og Sp, det vil si 44,9 prosent.
(Artikkelen fortsetter under grafikken).
– Det ville være dramatisk
Målingen ville ført til et politisk jordskjelv i Norge. Etter stortingsvalget høsten 2021 fikk Senterpartiet valgt inn 28 mandater på Stortinget. Med dagens måling ville resultatet vært null mandater fra Sp.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenMålingen er den desidert svakeste som er registrert for regjeringspartiet i løpet av Vedums periode som partileder.
Valgforsker og professor i statsvitenskap, Bernt Aardal, kommenterer målingen slik:
Opinions måling på vegne av Altinget og ABC Nyheter
Opinions partibarometer for november 2022, utført på vegne av ABC Nyheter og Altinget er basert på telefonintervjuer av et tilfeldig utvalg på 951 personer. Intervjuene er gjennomført i perioden 22. - 24. november.
Ap gjør nok en svak måling, selv om de går fram 0,5 prosentpoeng fra forrige måling til en oppslutning på 17,4 prosent. Kun 46 prosent av de som sier at de stemte Ap ved stortingsvalget i fjor, oppgir at de ville stemt på partiet dersom det var valg i morgen. 3 av 10 Ap-velgere sitter på gjerdet. Ap mister flest velgere til Høyre (9 prosent).
Sp faller under sperregrensen til en oppslutning på 3,5 prosent, og de vinner heller ingen distriktsmandater. Det betyr at Sp faller helt ut av Stortinget på denne målingen. Sp har svært lav lojalitet på denne målingen: Kun 20 prosent av de som stemte Sp ved valget sier de vil stemme på partiet igjen. 3 av 10 Sp-velgere har satt seg på gjerdet. I tillegg mister partiet velgere til alle partier bortsett fra Ap. Sp mister flest velgere til Høyre (16 prosengt), Rødt (9 prosent) og Frp (5 prosent).
Målingen viser et klart flertall for Høyre og Frp, der Høyre holder stand som landets største parti (31,6 prosent), mens Frp ligger stabilt på 13-tallet. Til sammen ville de to partiene fått 96 av 169 mandater om det var valg i dag, og klart flertall.
Rødt går mest frem, med to prosentpoeng til 9,5 prosent. Dette er partiets nest beste måling etter valget (10,3 prosent i februar).
MDG, KrF og Venstre ligger under sperregrensen. KrF lå over sperregrensen ved forrige måling. MDG har ikke vært over sperregrensen siden mars i år, mens Venstre ikke har vært
over siden september.
Gruppen andre partier går frem sammenlignet med forrige måling. Det er Industri- og næringspartiet (INP) som er størst i denne gruppen med en oppslutning på 2,4 prosent.
Spørsmål og feilmargin:
Barometeret er beregnet på grunnlag av spørsmål om partipreferanse i dag og partipreferanse ved stortingsvalget 2021. Følgende spørsmål ble stilt:
«Dersom det var stortingsvalg i morgen, hvilket parti ville du da stemme på?»
«Stemte du ved stortingsvalget i 2021? I så fall, hvilket parti stemte du på da?»
Resultatene må tolkes innenfor feilmarginer som varierer mellom 1 og 3 prosentpoeng. De største partiene har de største feilmarginene. Resultatene er vektet på kjønn, alder og stemmegivning ved stortingsvalget 2021.
Kilde: Opinion
– Dette vil nok sende sjokkbølger inn i det politiske systemet. Skulle de ende opp med null mandater ville det være dramatisk, sier Aardal til ABC Nyheter.
(Artikkelen fortsetter i under grafikken).
– Det har vært en nedadgående kurve i to år

Aardal mener den siste målingen føyer seg inn i en trend som har forsterket seg i løpet av 2022.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen– Sammenlignet med tallene i valgåret ser vi en meget bratt nedadgående kurve. Vi må huske at en god del av de høye tallene for Sp kom før valget, da de var oppe på 20-tallet, før partiet gikk ned til 13,5 ved selve valget. Deretter har det vært en nedadgående kurve i to år. Når forventningene om at regjeringen skal snu opp-ned på situasjonen og «rydde opp» etter den forrige regjeringen, har de i stedet fått mer enn nok med å forsvare at de ikke klarer å snu disse krisene, i hvert fall på kort sikt, forklarer Aardal.
Artikkelen fortsetter under annonsenParlamentarisk leder i Senterpartiet, Marit Arnstad, forklarer nedgangen slik:
– Med økende priser, økt rente og krig i Europa er det krevende tider for folk.
Hun understreker at Senterpartiet ikke er fornøyd med dagens måling i NRK/Aftenposten som viser 5,9 prosent oppslutning, eller den nye målingen til ABC Nyheter/Altinget som gir partiet 3,5 prosent støtte fra landets velgere.
(Artikkelen fortsetter under grafikken).
– Vi har sterk tro på at vi kan heve oss atskillig
Likevel tror hun det er mulig å løfte regjeringspartiet opp fra dagens bunnivå til nye høyder.
– Vi har sterk tro på at vi kan heve oss atskillig når stemmene er telt opp etter kommunevalget neste høst, slik at våre 138 ordførere kan bli gjenvalgt, fastholder Arnstad.
Hun viser til de siste budsjettforhandlingene som resulterte i enighet mellom regjeringspartiene og SV.
– Vi vil jobbe hver dag for tryggheten til folk over hele landet. I statsbudsjettet styrker vi beredskapen, omfordeler og satser på de som bor ytterst og har minst.
Artikkelen fortsetter under annonsenABC Nyheter har også stilt Sp-ledelsen spørsmål om Sp har et ledelsesproblem, om Vedum er rette mann til å lede partiet, og om det pågår en lederdebatt internt i partiet. Ingen av disse spørsmålene er besvart.
I tillegg er partiledelsen bedt om å kommentere hvilke saker Sp har skuffet velgerne mest, om målingen viser tegn på regjeringsslitasje, om Sp angrer på regjeringssamarbeid og heller burde vært i opposisjon, og hvor ødeleggende det ville vært for partiet dersom de blir stående uten mandater på Stortinget, slik dagens måling viser.
– Andelen potensielle hjemmesittere er høy
Sp-ledelsen kommer kanskje tilbake med flere kommentarer senere, men alle representantene på Stortinget forbereder seg nå til «maratondebatten» om statsbudsjettet, opplyser kommunikasjonssjef for Senterpartiet på Stortinget, Gunnar Ringheim.
Valgforsker Bernt Aardal mener Sps ekstremt lave velgeroppslutning er et resultat av at mange velgere nå sitter på gjerdet. Det bekreftes også av det faktum at 29,1 prosent av Aps velgere og 31,4 prosent av Sps velgere er usikre og dermed potensielle hjemmesittere eller illojale velgere.
Artikkelen fortsetter under annonsen– Dette er i tråd med det mønsteret vi har sett på andre målinger. Senterpartiet har mistet mange av de velgerne de vant ved forrige stortingsvalg, og andelen potensielle hjemmesittere er høy, sier Aardal.
Ifølge målingen tar Sp ingen distriktsmandater. De er nærmest å ta et mandat i Hedmark , her mangler de 747 stemmer. Det understrekes fra Opinion at det er knyttet usikkerhet til utregningen av distriktsmandater, særlig for partier under sperregrensen.
Artikkelen fortsetter under annonsen– Tallene kan se mer dramatisk ut enn de egentlig er
Han minner samtidig om at slike undersøkelser har feilmarginer, og at den endelige beregningen av mandater kan gi partier, selv om de er under sperregrensen, plass på Stortinget.
– Samtidig må vi alltid huske på at det er feilmarginer på slike tall, og i måten mandater regnes ut nasjonalt. Tar vi høyde for dette, er denne målingen omtrent på nivå med andre målinger i november. Flere andre meningsmålingsinstitutt har hatt dem på 4-tallet. Det er enormt lavt, men tallene kan se mer dramatisk ut enn de egentlig er.
Artikkelen fortsetter under annonsen– Hva mener du er hovedårsaken til Senterpartiets kraftige fall på meningsmålingene?
– Å få regjeringsmakt etter å ha hatt en sånn bølge i ryggen før valget bygger i betydelig grad på misnøye og uenighet på mange ulike samfunnsområder. Det at regjeringspartier sliter er ikke uvanlig. De må love mye for å bli valgt. Denne gang fikk regjeringen både en økonomisk og internasjonal, sikkerhetspolitisk krise rett i fleisen. Denne helt ekstraordinære situasjonen gjør at fallet er noe enklere å forstå. Uansett hvilken regjering vi hadde hatt, så ville de fått en ganske stor knekk i forventningene velgerne hadde på forhånd. Det at de har begrenset tilgangen til oljeformuen bidrar jo også her. I mange år er det gjort opp budsjett uten hardhendte prioriteringer, forklarer Bernt Aardal.
– Regjeringspartiene har derfor bedre tid

– Har Sp og Ap et ledelsesproblem?
Artikkelen fortsetter under annonsen– Det er fort gjort å snakke om ledelsen i Sp og Ap, og at dersom de bare hadde skiftet ut lederen, så ville alt blitt mye bedre. Men det er ikke så enkelt som det. I Ap har det kanskje vært mer diskusjon om Støres lederskap og rolle som statsminister, men i Sp er det ingen tydelig utfordrer nå, mener Aardal.
Artikkelen fortsetter under annonsenTil tross for de begredelige målingene tror valgforskeren regjeringspartiene har tid til å snu skuta fram til neste stortingsvalg i 2025.
– Dagens oppslutningen er ikke styrende for politikken, men det er valgresultatet fra i fjor høst. Om tre år, ved neste stortingsvalg, kan den økonomiske situasjonen med tanke på strømpriser, inflasjon, rente og det internasjonale bildet ha endret seg. Velgerne ønsker å se resultater veldig fort, men det er uansett ikke mulighet til et nytt stortingsvalg før om tre år. Regjeringspartiene har derfor bedre tid. Mange velgere setter seg på gjerdet, og folk dras litt mellom partiene. Fremgangen til Høyre betyr ikke at de nærmest er fit for fight igjen som regjeringsparti. Det var en betydelig slitasje etter år år i regjering.
Artikkelen fortsetter under annonsen– Synet på å ta inn SV i regjeringen kan endres
– Ville det vært bedre for Sp å ikke gå i regjering?
– Jeg tror ikke det ville vært mulig for Senterpartiet å ikke sitte i regjering. Valget viste et rekordstort rødgrønt flertall. Samtidig ville det vært lettere å sitte i en flertallsregjering. Å regjere med mindretall gjør situasjonen kanskje ekstra krevende. Nå opplever de politisk press både fra høyre og venstre, svarer Aardal.
Han tror det er helt urealistisk å tro at Støre og Vedum vil overlate styringen til Erna Solberg i inneværende stortingsperiode selv om velgerne ser ut til å ha har forlatt partiet i stor skala.
– Hvis regjeringen nå skulle kaste kortene, er det ingen andre reelle flertall. De borgerlige partiene vil ikke være nok til å danne flertall, og det er lite trolig at Rødt og SV vil støtte en Høyre-regjering. De er egentlig bundet opp i den politiske situasjonen. Spørsmålet er om de nye målingene vil føre til at synet på å ta inn SV i regjeringen endres, påpeker Bernt Aardal.
Artikkelen fortsetter under annonsenOpinion: – Det var ting han aldri snakket om før valget

– Senterpartier har vært i utforbakke helt siden valget i fjor. Det er jo ikke uvanlig at partier som sitter i regjeringen går tilbake, men det er ikke normalt at det skjer så raskt og så mye. Vi snakker om et parti som lå på over 20 prosent rundt årsskiftet 2020/2021, mens nå er bare Venstre mindre, sier rådgiver i Opinion, Martin Stubban, til ABC Nyheter.
– Senterpartiet gikk til valg med et budskap om å lytte til vanlige folk og til distriktene, og vant på at folk var misfornøyde med Solberg-regjeringens reformer. Derfor lovte Vedum alt fra å gjenopprette politikontor, og styrke velferdstilbudene i distriktene, men så ble det energikrise og inflasjon. Plutselig begynte Vedum å snakke om «kontroll på utgiftsvekst» og at vi må «ned med oljepengebruken». Det var ting han aldri snakket om før valget, så det er ikke så rart at folk som stemte på ham ikke kjenner igjen han eller politikken, mener Stubban.
Artikkelen fortsetter under annonsen– Mer dramatisk for Sp å havne under sperregrensa
– Selv om Sp har fått flere gjennomslag for politikken sin som gratis barnehage i Troms og Finnmark og gratis ferjer, gagner det bare en liten del av befolkningen. Det blir bare et slags symbol. I valgkampen klarte han å starte en folkebevegelse over nesten hele landet, men det han har fått til gjelder veldig få.
– Med bakgrunn i denne målingen, bør Sp være bekymret for å ikke få noen mandater ved neste valg?
– Vanligvis får partier som ligger under sperregrensa inn to eller tre distriksmandater fra ulike valgkretser. For eksempel har Venstre og MDG ofte en del velgere konsentrert i byene, mens KrF-velgere tradisjonelt sett er konsentrert i valgkretsene i Rogaland og Agder. Men Sp er mer spredt over flere valgkretser, og derfor er det mer dramatisk for Sp å havne under sperregrensa, sier Martin Stubban i Opinion.
– Men de er veldig nære, bare litt over 700 stemmer unna, i Hedmark, som er Vedums valgkrets.
