Opinion for Altinget og ABC Nyheter:Radikalisering på rød side – Rødt fosser frem, mens de andre går tilbake

Leder i Rødt, Bjørnar Moxnes. Rødt fosser frem på ny meningsmåling – opp to prosentpoeng.
Leder i Rødt, Bjørnar Moxnes. Rødt fosser frem på ny meningsmåling – opp to prosentpoeng. Foto: Terje Pedersen / NTB
Artikkelen fortsetter under annonsen

I en fersk meningsmåling går Rødt mest frem, med to prosentpoeng, mens de andre partiene på venstresiden fortsetter å slite. – Norsk politikk har blitt mer fragmentert og polarisert, sier valgforsker.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

En ny meningsmåling gjennomført av Opinion på vegne av Altinget og ABC Nyheter er dårlig nytt for Rødgrønn-side.

Arbeiderpartiet fortsetter den dårlige trenden og får kun 17,4 prosent oppslutning. Hadde det vært valg i dag, ville det gitt 14 færre mandater enn det de fikk etter stortingsvalget i 2021.

Mer dramatisk er det at Senterpartiet i denne målingen ville havnet under sperregrensen med kun 3,5 prosent oppslutning. Ifølge Opinionens beregninger vil det bety at Senterpartiet, om det var valg i dag, ville stått igjen uten et eneste mandat.

Sosialistisk Venstreparti går tilbake 0,6 prosentpoeng fra forrige måling.

Meningsmålingen viser et klart flertall for Høyre og Fremskrittspartiet, med henholdsvis 31,6 og 13,3 prosent av oppslutningen. Ifølge Opionen ville det gitt de to partiene til sammen hele 96 mandater hvis det hadde vært valg i dag.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

(Artikkelen fortsetter under grafikken).

Grafikk: Kun fem partier er over sperregrensen på Opinions novembermåling som er gjort på vegne av Altinget og ABC Nyheter.

Valgforsker: – Et faresignal for Senterpartiet

– Regjeringen sliter, sier Johannes Bergh, forskningsleder for Institutt for samfunnsforskning, til ABC Nyheter.

Opinions måling på vegne av Altinget og ABC Nyheter

Opinions partibarometer for november 2022, utført på vegne av ABC Nyheter og Altinget er basert på telefonintervjuer av et tilfeldig utvalg på 951 personer. Intervjuene er gjennomført i perioden 22. - 24. november.

Ap gjør nok en svak måling, selv om de går fram 0,5 prosentpoeng fra forrige måling til en oppslutning på 17,4 prosent. Kun 46 prosent av de som sier at de stemte Ap ved stortingsvalget i fjor, oppgir at de ville stemt på partiet dersom det var valg i morgen. 3 av 10 Ap-velgere sitter på gjerdet. Ap mister flest velgere til Høyre (9 prosent).

Sp faller under sperregrensen til en oppslutning på 3,5 prosent, og de vinner heller ingen distriktsmandater. Det betyr at Sp faller helt ut av Stortinget på denne målingen. Sp har svært lav lojalitet på denne målingen: Kun 20 prosent av de som stemte Sp ved valget sier de vil stemme på partiet igjen. 3 av 10 Sp-velgere har satt seg på gjerdet. I tillegg mister partiet velgere til alle partier bortsett fra Ap. Sp mister flest velgere til Høyre (16 prosengt), Rødt (9 prosent) og Frp (5 prosent).

Målingen viser et klart flertall for Høyre og Frp, der Høyre holder stand som landets største parti (31,6 prosent), mens Frp ligger stabilt på 13-tallet. Til sammen ville de to partiene fått 96 av 169 mandater om det var valg i dag, og klart flertall.

Rødt går mest frem, med to prosentpoeng til 9,5 prosent. Dette er partiets nest beste måling etter valget (10,3 prosent i februar).

MDG, KrF og Venstre ligger under sperregrensen. KrF lå over sperregrensen ved forrige måling. MDG har ikke vært over sperregrensen siden mars i år, mens Venstre ikke har vært

over siden september.

Gruppen andre partier går frem sammenlignet med forrige måling. Det er Industri- og næringspartiet (INP) som er størst i denne gruppen med en oppslutning på 2,4 prosent.

Spørsmål og feilmargin:

Barometeret er beregnet på grunnlag av spørsmål om partipreferanse i dag og partipreferanse ved stortingsvalget 2021. Følgende spørsmål ble stilt:

«Dersom det var stortingsvalg i morgen, hvilket parti ville du da stemme på?»

«Stemte du ved stortingsvalget i 2021? I så fall, hvilket parti stemte du på da?»

Resultatene må tolkes innenfor feilmarginer som varierer mellom 1 og 3 prosentpoeng. De største partiene har de største feilmarginene. Resultatene er vektet på kjønn, alder og stemmegivning ved stortingsvalget 2021.

Kilde: Opinion

– De har gått mer tilbake enn noen andre regjering har gjort på samme tid. I alle fall så lenge vi har hatt meningsmålinger. De har tapt velgere på ekstraordinært vis.

Likevel mener han det er usannsynlig at Senterpartiet ville ha endt opp uten en eneste mandat.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

– Men det er uansett en illustrasjon av situasjonen og et faresignal.

Han trekker også frem at flere målinger, også denne, viser at et stort antall av Ap- og Sp-velgerne «sitter på gjerdet». Hele tretti prosent av regjeringens velgere sier de er usikre.

En opposisjon på begge sider

Bergh mener regjeringen, og kanskje særlig Arbeiderpartiet har havnet i en skvis mellom en veldig sterk høyreside med Høyre og Frp, og SV og Rødt på den andre siden.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Det fører til at det hagler kritikk fra begge sider. Og ingen blir fornøyde.

– Norsk politikk har blitt mer fragmentert og polarisert, og det har oppstått en opposisjon på begge sider.

Det mener Bergh er ekstra uheldig for regjeringen.

For selv om SV er regjeringens budsjettpartner, og de tirsdag endelig ble enige etter flere uker i forhandlinger, har de måttet tåle hard kritikk også fra dem. Tidligere målinger har også vist at en del av regjeringens velgere har flyktet til nettopp SV.

Selv om også SV går litt tilbake på denne målingen, står de fortsatt sterkere enn etter valget i 2021 og ville vært inne med tre flere mandater enn de nå har.

Bergh mener det har vært gunstig for SV at de ikke ble en del av regjeringen.

– Det hadde nok vært enklere for Ap å ha SV med i regjering. Da måtte SV bare stå i de valgene regjeringen har måttet gjøre, blant annet med budsjettet. Men for SV så har det vært gunstig å stå utenfor og på den måten få vist frem egen politikk og at de kan påvirke budsjettet.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Rødt: – Skal bruke kraften til å stanse høyrebølgen

I meningsmålingen kommer Rødt svært godt ut og går frem to prosentpoeng. Det betyr at de ville vært landets fjerde største parti med 9,5 prosent av oppslutningen, og hele 19 mandater på Stortinget, hvis det var valg i dag.

I Rødt-leiren mottas meningsmålingen glede:

– Det er veldig gode tall for Rødt, sier Bjørnar Moxnes til ABC Nyheter.

– Det viser at mange holder fast på ønsket om forandring som ga 100 mandater for et skifte i valget i fjor. Men nå haster det å levere den forandringen folk stemte på. Vi står i en dyp forskjellskrise der vanlige folk sliter med økte priser på strøm og mat og rentehevinger.

Moxnes mener Høyre og Frps svar på krisen er nye kutt til dem som har minst og mer til de som har mest fra før, derfor er denne målingen ekstra gledelig Rødt:

– Heldigvis viser denne målingen en kraft som blir sterkere til venstre for regjeringa, og det skal vi bruke til å stanse høyrebølgen.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Voksende matkøer viser at velferdsstaten svikter, mener Moxnes, og sier Rødt vil ta tilbake kontrollen, slik at folk ikke blir prisgitt hjelp fra frivillige.

Det vil han gjøre ved å innføre makspris på strøm, kutte regningsbunken til folk og heve minsteytelsene til uføre, folk på AAP (arbeidsavklaringspenger) og minstepensjonister.

– I krisetider trengs en sterkere velferdsstat som stiller opp for alle. Rødt trengs som en enda sterkere kraft, det merkes nå, avslutter Moxnes.

Artikkelen fortsetter under annonsen

(Artikkelen fortsetter under grafikken).

Vinner på dagens politiske debatt

Valgforsker Bergh tror ikke Rødts fremgang er tilfeldig:

– Rødt har gått fra å være et lite obskurt parti som ikke hadde en plass på Stortinget til dit de er nå. De kan fortsette å vokse, det er nok ikke bare et «blaff», men samtidig har de vunnet en del stemmer på grunn av situasjonen Norge er i nå, med økt fattigdom og mer fokus på velferdspolitikk.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Også rådgiver i Opionen, Martin Stubban, mener den politiske diskursen de siste ukene har vært fordelaktig for Rødt:

– Denne målingen kommer i kjølvannet av statsbudsjettet, hvor det blant annet har blitt snakket veldig mye om grunnrenteskatt for lakseeierne. Det har fått flere potensielle Rødt-velgere til å irritere seg over milliardærer som klager, mens det er lange matkøer utenfor fattighusene.

Debatten har derfor vært bra for Rødt, mener Stubban, fordi de har kunnet snakke om både konsentrert makt og velstand blant få, og fattigdomskrisen.

– Rødt gikk jo ned på målingene i forbindelse med Ukraina-krigen på grunn av deres syn på Nato. Det gjorde også SV i en viss grad, men reddet seg inn ved å være åpen om å i alle fall diskutere det. Men nå som Nato-debatten er over, vinner Rødt igjen.

Kan snu trenden

Krisemålingen kommer som bare en i rekken for regjeringen. Tidligere i dag kom en meningsmåling gjennomført av Norstat for NRK, som viste et historisk dårlig resultat for Ap.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

– Målingene den siste tiden er en del av en trend vi har sett i flere land. Sosialdemokratiske partier har den siste tiden mistet velgere til mer typiske venstreparti, sier Stubban.

Valgforsker Bergh mener likevel det er for tidlig å avskrive regjeringspartiene ved kommune- og fylkesvalget neste år og neste stortingsvalg om tre år.

– Jeg tror de kan snu trenden. Det er mye som kan skje i politikken på ett år og hvert fall innen tre år.

For Aps del forutsetter det at de begynner å vise handlingskraft, sier Bergh.

Bergh har imidlertid dårligere nytt for Sp:

– Sp gjorde et usedvanlig godt valg i 2021. Det er vanskelig å se at de skal kunne vinne tilbake alle.

Sp tar ingen distriktsmandater. De er nærmest å ta et mandat i Hedmark (mangler 747 stemmer). Det understrekers fra Opinion at det er knyttet usikkerhet til utregningen av distriktsmandater, særlig for partier under sperregrensen. Foto: Opinion
Sp tar ingen distriktsmandater. De er nærmest å ta et mandat i Hedmark (mangler 747 stemmer). Det understrekers fra Opinion at det er knyttet usikkerhet til utregningen av distriktsmandater, særlig for partier under sperregrensen. Foto: Opinion