Spørreundersøkelse:

Nordmenn frykter at klimakrisen vil utrydde mennesket

Et flertall nordmenn mener menneskeskapte klimaendringer kan bety slutten for menneskeheten. De aller yngste frykter dette mer enn de eldre, viser Norstats og ABC Nyheters spørreundersøkelse. Bildet er fra «klimabrølet»-markeringen utenfor Stortinget høsten 2019.
Et flertall nordmenn mener menneskeskapte klimaendringer kan bety slutten for menneskeheten. De aller yngste frykter dette mer enn de eldre, viser Norstats og ABC Nyheters spørreundersøkelse. Bildet er fra «klimabrølet»-markeringen utenfor Stortinget høsten 2019. Foto: Berit Roald / NTB

Hele 58 prosent av oss mener klimakrisen truer menneskeheten. – Ekstremt dramatiske tall, mener valgforsker. Professor og biolog Dag O. Hessen avviser frykten som grunnløs, og får støtte fra MDG.

En spørreundersøkelse Norstat har utført for ABC Nyheter viser at et flertall nordmenn frykter at mennesket som art kan bli utryddet som følge av menneskeskapte klimaendringer.

28 prosent svarer at de er helt enig og 30 prosent at de er delvis enig i påstanden «Klimaendringene er en trussel mot menneskeheten, og kan i verste fall bety slutten for menneske som art».

17 prosent svarer at de er usikre, 13 prosent at de er delvis uenige. Bare 12 prosent er helt uenig i at klimaendringene kan bety slutten for menneskeheten. Et representativt utvalg av 1017 mennesker er spurt i undersøkelsen.

Hessen: – Dystopisk og unødvendig

Professor og biolog Dag O. Hessen leder klimaforskningssenteret CBA ved Universitetet i Oslo, og ga i fjor ut boken «Verden på vippepunktet. Hvor ille kan det bli?» om klimaendringer og miljøødeleggelser.

– Dette er overraskende tall. Vi vet at nordmenn har hatt mindre tro på de verste utfallene av klimaendringene enn en de land som har merket endringer i klima mer på kroppen.

– Kan de menneskeskapte klimaendringene utrydde mennesket?

– Nei. Jeg har ikke sett noen forskningsrapporter som mener dette betyr slutten på mennesket som art, og det mener definitivt ikke jeg heller.

Professor Dag O. Hessen har skrevet bok om hvor ille det kan gå med klimaet. Det er langt fra så ille at mennesket kan dø ut. Foto: Res Publica
Professor Dag O. Hessen har skrevet bok om hvor ille det kan gå med klimaet. Det er langt fra så ille at mennesket kan dø ut. Foto: Res Publica

– Det blir litt dystopisk og unødvendig. Klart vi skal bekymre oss, men det er ingenting som tilsier menneskets undergang her.

– Hvorfor tror du så mange frykter det?

– Det har vært mye nyheter om flommer, branner og hetebølger. Summen av dette kan gi en slik forestilling.

Hessen tror ikke frykten er politiker-skapt.

– Jeg synes egentlig politikere flest har vært ganske edruelige i klimadebatten. De fleste politikere er klare på at dette er en trussel vi må håndtere, og det er jo ingen som har manet frem et bilde av at mennesket som art er truet. Det ligger heller ikke i IPCC-rapporten.

– Maner bare til apati

9. august ble den siste rapporten fra FNs klimapanel (IPCC) lagt frem. Den slår fast at vi har enda dårligere tid enn vi har trodd tidligere. Klimarapporten har fått stor oppmerksomhet, og gjort klima til den viktigste saken i denne valgkampen.

Dag O. Hessen påpeker at bildet er alvorlig, og at det er viktig at dette ikke underslås.

– Det som kan skje er at deler av planeten kan bli ubeboelig i perioder, men menneskeheten som sådan er robust og vil klare seg. Norge er også blant de landene som vil komme greiest unna i et slikt scenario.

Hessen mener det er viktig å finne en balanse mellom ikke å trivialisere og unngå endetidsfølelse.

– Det er nok å være redd for, om man ikke også skal frykte at mennesket blir utryddet?

– Ja. Dette er litt lammende tanker. Man kan godt ha denne angsten for klimaendringer, men den må mane til handling. Dystopi maner bare til apati. Og det finnes ikke noe vitenskapelig grunnlag for det.

MDG-nestor: – Ikke dommedag for menneskeheten

Miljøvernveteran Rasmus Hansson var MDGs første stortingsrepresentant (2013 – 2017) og står på andreplass på stortingslista i Oslo. Han var i mange år leder i Verdens Naturfond (WWF) i Norge.

MDG-politiker, biolog og tidligere miljøverner Rasmus Hansson (67) er ikke redd mennesket skal forsvinne som art. Foto: NTB
MDG-politiker, biolog og tidligere miljøverner Rasmus Hansson (67) er ikke redd mennesket skal forsvinne som art. Foto: NTB

– Er du redd for at menneskeheten skal forsvinne?

– Nei, jeg er biolog. Menneskeheten forsvinner ikke. spørsmålet er hvordan menneskeheten får det.

Hansson utdyper:

– Vi må løse klima- og miljøkrisen for at menneskene i fremtiden skal få oppleve fred, velstand og rettferdighet. Miljøkrisen er ikke dommedag for menneskeheten, og klima og natur er ikke det eneste som betyr noe. Men klima og natur er forutsetninger for fred, demokratiet og rettferdighet.

– De yngste mest redde

– Dette er ekstremt dramatiske tall. Det ser ut som folk går rundt og er redd for at jorden går under, men slik dommedagsfrykt er det jo egentlig ikke blant folk, sier statsviter og førsteamanuensis ved Universitet i Stavanger, Svein Erik Tuastad.

Han synes det er interessant at så mange svarer at de frykter for at menneskeheten skal forsvinne, samtidig som veldig få stemmer på de mest alarmistiske partiene. MDG ligger an til å få rundt fem prosent av stemmene ved valget, ifølge Poll of polls.

Det er de yngste som er mest redd for skjebnen til menneskeheten. Hele 46 prosent av de spurte mellom 15 og 17 år er helt enig i at påstanden om at menneske som art er truet. Blant de over 50 er dette tallet mer enn halvert.

– Det går igjen at yngre velgere er politisk grønnere enn eldre velgere. Det er nok en generasjonserfaring de yngste har, som de eldste ikke har. De yngste ser at klimaendringene er alvorlige. Samtidig stemmer de fleste ikke MDG. Jeg tror det kan handle om at de har stor tillit til at politikerne vil håndtere dette.

Undersøkelsen viser at MDGs, SVs og Venstres velgere er like redde. 57 prosent av velgerne til disse partiene sier seg helt enig i at frykter for mennesket som art. Blant Frps velgere er tallet fire. Tar vi med de som er delvis enig, er det Venstre-velgerne som kommer ut som mest engstelige, med 93 prosent. Også blant SVs og MDGs velgere er det minst 90 prosent som frykter for menneskeheten.

Fordelingen mellom kjønnene er ganske jevn, men menn er noe mindre redde enn kvinner, og dobbelt så mange menn (17 prosent) som kvinner (8 prosent) er helt uenig i at klima er en trussel mot menneskeheten.

MDG: – Ikke opptatt av å spre frykt

Stortingskandidat for MDG Oda Sofie Pettersen synes ikke det er rart at folk er redde, men frykter ikke at menneskeheten skal forsvinne. Foto: Tor Erik Schrøder / NTB
Stortingskandidat for MDG Oda Sofie Pettersen synes ikke det er rart at folk er redde, men frykter ikke at menneskeheten skal forsvinne. Foto: Tor Erik Schrøder / NTB

– Jeg er selv ung og redd for fremtiden. Klimakrisa vil ikke utrydde menneskene på jorda, men den truer velferden, friheten og livene våre for det om. Vi vet at mennesker allerede har mistet livet til klimakrisa, og vi vet at milliarder vil måtte legge på flukt dersom vi ikke får opp tempoet i internasjonal klimapolitikk. Frykt som følelse kan skape usikkerhet og apati, men jeg forstår godt at folk er redde, sier MDGs førstekandidat til Stortinget i Agder, Oda Sofie Pettersen (21) til ABC Nyheter.

– Har MDG og andre bidratt til denne frykten?

– MDG er ikke opptatt av å spre frykt rundt klimakrisa – vi er opptatt av å spre håp om at vi kan gjøre noe med den. FNs rapport som kom tidligere i sommer var dyster, men den fortalte oss også at det enda ikke er for sent, så lenge tempoet i klimapolitikken skrus kraftig opp.

Personvernpolicy