Dette sier de nyeste klima­modellene om issmelting på Grønland og Antarktis

Den sjette hovedrapporten fra FNs klimapanel er basert på en ny generasjon av klimamodeller. De har blitt bedre og enda mer detaljerte, som du kan lese mer om i denne saken.

En internasjonal gruppe forskere har undersøkt hva et knippe av de nye modellene sier om issmelting i Antarktis og på Grønland, sammenlignet med de forrige. Da denne studien ble satt i gang, var det resultater fra fire av modellene som var klare.

Studien er publisert i tidsskriftet Geophysical Research Letters.

Må kjøres separat

– Den effektive klimasensitiviteten i de nye modellene er høyere, sier Tore Hattermann, en av forskerne bak den nye studien, til forskning.no.

– Det betyr at med samme økning av CO2 i atmosfæren, så stiger temperaturen sterkere. Det er et gjennomgående trekk i de oppdaterte klimamodellene.

Hattermann er forsker ved Polarinstituttet og førsteamanuensis ved UiT Norges arktiske universitet. Han jobber spesielt med klimamodellering og oseanografi i Sørishavet.

Forskerne har brukt resultatene fra klimamodellene til å sette opp ismodeller.

– Klimamodeller i dag inneholder ikke dynamiske ismodeller. De kan ikke si noe om hvordan isdekket på Grønland og Antarktis vil endre seg. For å finne ut det måtte vi kjøre ismodeller separat, sier Hattermann.

Les også: Grønland smelter mer enn tidligere antatt

Mer smelting på Grønland

Sterkere oppvarming har forskjellig effekt på Grønland og i Antarktis, viser studien.

Når de nye modellene legges til grunn, mister Grønland mer is enn ved tidligere beregninger.

– Det er ganske lett å forstå, sier Heiko Goelzer, som også har vært med på studien, til forskning.no.

Han er forsker ved NORCE og Bjerknessenteret for klimaforskning. Goelzer jobber spesielt med å modellere innlandsis.

Høyere klimafølsomhet og varmere luft kan direkte oversettes med at det smelter mer fra overflaten på Grønland, sier Goelzer.

– Smeltevannet renner ned i havet og øker havnivået, sier han.

Les også: Grønlands isbreer smeltet raskt også på 1930-tallet

Annerledes i Antarktis

I Antarktis blir historien en annen.

Selv om det blir varmere i lufta på Antarktis, så vil ikke innlandsisen begynne å smelte av den grunn. Det er fordi temperaturene på store deler av kontinentet er langt under 0 grader.

– Det er bare hvis du får veldig høye temperaturøkninger på 5 grader eller mer, at du vil begynne å få smelting på grunn av klimapådriv fra atmosfæren, sier Goelzer.

Høyere temperatur i atmosfæren vil trolig isteden gjøre at det snør mer på Antarktis, forklarer Goelzer.

– Varmere luft holder på mer fuktighet. Den blir transportert inn i Antarktis, og faller som snø. Det gjør at ismassen øker.

Siden vannet i snøen kommer fra havet, vil dette fjerne vann fra havet og motvirke havnivåstigning.

Smelter fra undersiden

Samtidig vil også ismassene ved kysten av Antarktis bli påvirket av havtemperaturen.

– Oppvarmingen i havet betyr at du smelter isbremmer fra undersiden. Dette leder til massetap, sier Goelzer.

De to effektene er en motvekt til hverandre. Hvilken prosess blir dominerende? Her viser modellene litt ulike resultater, sier Goelzer.

– Vi finner at i noen av eksperimentene så er denne balansen mot det positive, Antarktis sin masse øker. I andre går det mot det negative, kontinentet mister masse.

Les også: Forskere avslører USAs forsøk på å få kontroll over Grønland

En mer intens syklus

Antarktis har hatt et økende istap siden 90-tallet.

– For tiden mister Antarktis masse. Hvis den trenden fortsetter, så vil vi definitivt ha løpende bidrag til havnivåstigning fra Antarktis. Men ettersom klimaet blir varmere, kan det bli en kompenserende effekt, sier Goelzer.

Tore Hattermann oppsummerer med at det ikke er så stor forskjell mellom de nye og gamle modellene på hvor stort massetap man kan forvente i Antarktis. Det er på grunn av den kompenserende effekten.

– Både snøfall og smelting øker. Det er alltid en syklus at det faller snø og hvor det smelter noe, og den syklusen blir mer intens.

Han synes likevel ikke resultatene er spesielt beroligende.

– Hvis syklusen intensiveres betyr det en endring. Det er en endring som skjer på kort tidsskala som vi da i utgangspunktet ikke har så mye kontroll på. Med en gang vi begynner å røre på et komplisert system så skjer det uforutsette ting. Jeg tar det på ingen måte som et signal på at vi kan slappe av.

Liten forskjell også i klimapanelets rapport

I den nye klimarapporten er det beregnet at havnivåstigningen fra Antarktis vil bli 11 centimeter i 2100 et lavutslippscenario. For scenarioet med veldig høye klimagassutslipp, beregner panelet at den vil bli på 12 centimeter. Tallene er beste anslag av mellom 3 til 34 centimeter.

– Det er nokså like anslag for lav- og høyutslippsscenarioene, noe som også rapporteres i vår studie, sier Goelzer.

– Som diskutert skyldes dette kompenserende effekter av atmosfærisk og oseanisk oppvarming.

Tore Hattermann påpeker at det fortsatt er mye usikkerhet rundt tallene, og at dette kan få det til å se ut som responsen på økt oppvarming blir liten.

- Sannheten er nok at modellene våre fortsatt er ikke bra nok til å fange opp responsen og derfor gir en relativ stabil middelverdi, men veldig stor spredning og lav grad av sikkerhet.

Videre sier han at vi må se på Antarktis-systemet på lengre tidsskalaer enn til 2100 for å se påvirkningen av klimaendringene som er i ferd med å skje i dag.

Havnivåstigningen etter 2100

Det jobbes stadig med å få bedre forståelse av hvordan Antarktis vil oppføre seg i fremtiden.

– Det skjer fra ulike angrepsvinkler. Ved Polarinstituttet driver vi mye med å gjøre observasjoner for eksempel under isbremmene i Antarktis for å se hvordan havtemperaturene utvikler seg over tid. Det er alltid en utfordring med klima at man trenger lange tidsserier for å fastslå endringer. Det må til for å skille været fra klima, sier Hattermann.

Goelzer og Hattermann er enige om det er viktig å se på hvordan havstigningen kan bli etter 2100 også.

Havstigningen vil ikke stoppe opp i 2100, sier Goelzer.

– Det er viktig å se 200 til 300 år fremover også. I det minste for scenarioer med stor oppvarming, så er det ventet at isdekket vil fortsette å minke, sannsynligvis også på en akselerert måte. Det er tilbakekoblinger i systemet som ikke er så sterke over en skala på hundre år, men som kan bli veldig viktige senere.

I sammendraget av den nye klimarapporten skriver klimapanelet at havnivået på lengre sikt «er forpliktet til å stige i århundrer til årtusener på grunn av fortsatt dyp havoppvarming og issmelting og vil forbli hevet i tusenvis av år».

De neste 2000 årene vil havnivået stige med 2 til 3 meter om oppvarmingen begrenses til 1,5 grader. Det vil stige med 2 til 6 meter om oppvarmingen blir på 2 grader, og 19 til 22 meter om oppvarmingen når taket ved 5 grader. Dette estimatet er merket med « low confidence», altså lav grad av sikkerhet.

Hvor mye vil havet stige?

I den sjette hovedrapporten kommer klimapanelet med anslag for hvor mye havet vil ha steget i 2100.

Scenario SSP1-1,9 (Veldig lave klimagassutslipp; CO2-utslippene reduseres til netto null rundt 2050, etterfulgt av netto negative utslipp): 0,28 meter til 0,55 meter.

SSP1-2,6 (Lave klimagassutslipp; CO2-utslippene reduseres til netto null etter 2050, etterfulgt av netto negative utslipp): 0,32 meter til 0,62 meter

SSP2-4,5 (Middels høye klimagassutslipp; CO2-utslippene forblir på dagens nivå fram til cirka 2050): 0,44 meter til 0,76 meter

SSP5-8,5 (Veldig høye klimagassutslipp; CO2-utslippene tredobles i 2100): 0,63 meter til 1,01 meter

Kilder: AR6 Climate Change 2021: The Physical Science Basis og Miljødirektoratet.

Referanse:

Antony J. Payne, m. fl.: « Future Sea Level Change Under Coupled Model Intercomparison Project Phase 5 and Phase 6 Scenarios From the Greenland and Antarctic Ice Sheets», Geophysical Research Letters, 4. mai, 2021.

(Artikkelen er først publisert av forskning.no)