– Vår største fiende er ikke rasismen. Det er apatien

Kamzy Gunaratnam (32) sitter i skyggesiden av et stort bygg når ABC Nyheter møter henne. Hun er varaordfører i Oslo for Arbeiderpartiet.

32-åringen har et smittende smil, og latteren sitter løst før intervjustart. Minen blir alvorlig så fort samtalen dreier seg inn på det avklarte temaet: rasisme. Hun tenker seg om før hun svarer på spørsmålet om hvorfor rasismesaken er viktig for henne.

– Det er to måter å angripe dette temaet på: det er politisk viktig, og det er personlig viktig. Rasisme er et problem som er mye mer subtilt i Norge. På grunn av janteloven er vi mye mer forsiktige og snakker mer mellom linjene, forteller 32-åringen.

Kjendisene viser sin støtte til «Black Lives Matter»-bevegelsen

LES SAKEN

– Vår største fiende er apatien

Nordmenn sliter med å adressere rasismen, tror Gunaratnam. Både for de som opplever det, men også de som vitner det som en tredjeperson. Hun slår et slag for mer åpenhet, mer imøtekommenhet, flere genuine spørsmål - men mest av alt, å få slutt på subtil rasisme.

– Mange mennesker påberoper at de ikke selv har gjort noe galt. Nei, men du står jo og ser på at det skjer. Det er det som er poenget. Vi sier ingenting når rasismen er subtil. Når det er en ubehagelig kommentar, et vanskelig spørsmål som gjør at folk føler seg utenfor, at folk ikke blir innkalt til jobbintervju - da står vi og ser på.

Gunaratnam håper summen av den pågående rasismedebatten blir 2020s versjon av metoo - at enkelthistorier kommer frem, og virker skolerende samtidig som det skaper åpenhet.

– Vår største fiende er ikke rasismen. Vår største fiende er apatien. Vis at du bryr deg, prøv deg frem, gjør noe. Ikke gjør ingenting. Vis varme, vis kjærlighet og vis ansvar, så finner vi frem til løsningene.

Hun har en klar oppfordring til alle som vil handskes med sine egne fordommer eller misforståelser:

– Still spørsmål!

(Saken fortsetter under bildet).

– Jeg håper summen er av det vi opplever nå er en slags metoo på rasisme, sier Gunaratnam. Her fra en høring i 2018. Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix

Følt rasisme på kroppen

Gunaratnam ble født på Sri Lanka, kaller seg selv for litt norsk, litt tamilsk, litt internasjonal og mest Oslo i et leserinnlegg for Utrop.no.

Hun har selv følt rasisme på kroppen, og trekker frem særlig tre hendelser som har vært eksplisitt, utvilsom rasisme: da hun ble banket opp på skoleveien i 1. klasse, da hun måtte svømme fra skuddene på Utøya og da hun ble leder for 17. mai-komiteen i hovedstaden.

Mange mente hun ikke var norsk nok til å lede feiringen av Norges viktigste dag i hovedstaden.

– Når jeg forteller om disse tre tingene sier ofte folk: «Nei, fy faen, sånt tar vi avstand fra». Men så er det alle de gangene jeg satt igjen som et spørsmålstegn, og lurte på om jeg nå ble offer for rasisme. Da er det ikke like store reaksjoner.

Hun trekker frem et pinnekjøttlag hun var på hos en venninne på 70 år. Folk i alle aldersgrupper var tilstede, og det serveres vin - og én flaske alkoholfri vin.

– Den ene middelaldrende damen som kjørte den dagen fikk den alkoholfrie vinen, også sier hun til meg: «Kamzy, da er det du og jeg som skal tømme denne!» Da begynner man å lure: «Hva har jeg sagt eller gjort i dag som gjør at du tror at jeg skal dele den flaska med deg?» Det er ikke nødvendigvis rasisme, men du ilegger meg en handling og et ståsted, som jeg ikke vet hvor kommer fra.

Frp-profil ville ha en «etnisk norsk» leder av 17. mai-komiteen i Oslo

LES SAKEN

– Intensjon har betydning

Black Lives Matter-engasjementet fikk nytt liv etter George Floyds dødsfall som følge av politivold. I etterkant har det florert av meninger rundt rasisme, og hvordan man selv kan være så antirasistisk som mulig.

Et mantra som har gått igjen i sosiale medier, er at rasisme ikke handler om intensjon, men hvordan det oppleves. Selv hvis man ikke har et rasistisk motiv for et utsagn, er det like fullt rasisme hvis det oppfattes slik – mener noen. Gunaratnam er ikke helt enig.

– Vi kommer ikke noen vei ved å ilegge folk dårlige intensjoner. Det er todelt. På den ene siden er ikke intensjoner irrelevant, for hvis det ikke betyr noe hvorfor du gjorde noe, hva betyr det da? Vi som er voksne mennesker må bry oss om intensjoner, og spørre hvor det kommer fra.

Gunaratnam setter seg frem på benken, og gestikulerer med hendene når hun gir sitt videre svar:

– På den andre siden har du 12- og 13-åringer som blir møtt med spørsmål som gjør at de føler seg fremmed i sitt eget land. Nettopp da kan intensjonen bli irrelevant. De barna føler på et utenforskap på grunn av spørsmål som blir stilt av genuint interesserte mennesker.

Varaordføreren mener man taper mye på å arrestere folk for holdninger som kan feiltolkes, som man innerst inne vet ikke stemmer for vedkommende.

– Folk må bruke mindre tid på å leke ordpoliti, og mer tid på å bekjempe faktisk rasisme. Det er så mange fiender der ute, så ikke bruk tid på å misforstå vennene dine. De skal du snakke med og kunne fortelle historier og opplevelser. Ikke gjør vennene dine til fiender. Ikke skap fiender.

– Kampen mot rasisme må tas hver dag

LES SAKEN

– Ble fortalt at vi burde blitt drept på Utøya

Gunaratnam tror et vesentlig problem for rasismen i Norge, er ansvarsfraskrivelse når det inntreffer.

– Hver gang det skjer noe dritt i landet vårt, tror vi det er et unntak. Vi er opptatt av å snakke om at det ikke er systematisk, det er ikke gjentakende. 22. juli, Benjamin Hermansen, Philip Manshaus – man mener alt er avvik.

Varaordføreren mener det er del av en større struktur. At selv om Breivik og Manshaus var alene om handlingene sine, er det mange deler deres meninger.

– Vi stod på stand i valgkampen rett etter 22. juli og ble fortalt at vi burde vært drept på Utøya.

Gunaratnam lar det sjokkerende utsagnet henge litt i lufta. Hun har tydeligvis fortalt det mange ganger, for det affiserer ikke henne lenger.

– Når folk faller i utenforskap er det fellesskapet som har sviktet, og vi bærer et ansvar alle sammen. Det sa jeg om Breivik, det sier jeg om Manshaus, jeg sier det om alt, fortsetter hun.

(Saken fortsetter under bildet.)

Gunaratnam engasjerte seg i Manshaus-saken, og holdt appell da det ble arrangert lysmarkering mot rasisme til minne om Johanne Zhangjia Ihle-Hansen. Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix

– Hvordan skal vi sørge for at flere som Breivik ikke blir skapt hvis vi ikke ser på hva som skapte ham? I stedet sier folk at det var helt tilfeldig, og han var bare én person. Men så skjedde Manshaus, og han drepte søstera si. Det har blitt opptøyer i Norge fordi folk må begynne å anerkjenne at dette er en del av et større problem. Det er ikke et avvik eller unntak.

Solberg ut mot rasisme i politiet

LES SAKEN

– Skal ikke prøve å være «superwoman»

Varaordføreren er frittalende, lattermild, og godt jordet. På Instagram får man et innblikk i hennes hverdagsliv, fra hennes engasjement, til gode drinker, humoristiske stikk til andre partier, til badeturer - rett og slett hverdagen hennes i et ufiltrert format. Hun fremstår mer menneskelig enn mange andre politikere av hennes rang. Det er viktig for henne.

– Altfor mange prøver å fremstå som sånne uoppnåelige skikkelser som er perfekte på alle måter. Hvis jeg er en 32 år gammel minoritetsjente i Oslo by, skal jeg også være en 32 år gammel minoritetsjente som i tillegg er politiker. Ikke mer, ikke mindre.

At man har et kjæresteliv, et sosialt liv, er ute og fester, er på jobb, og at man synes det er kjipt å stå opp klokken fem for å dra på jobb er bare noen av de menneskelige aspektene Gunaratnam vil få frem.

– Man skal ikke prøve å være superwoman, man skal prøve å være menneske.

Hun er heller ikke fremmed for å vise følelser i opphetede debatter, som har kommet til syne under flere debatter mot Frps Jon Helgheim den siste tiden.

– Det er innvandreren i meg, ler Gunaratnam høyt, og legger til at dette er noe hun får høre til stadighet.

– Nordmenn viser jo ikke særlig følelser. Jeg mener det er viktig at politikere fremstår som mennesker.

Mener det Frps retorikk som er problematisk

Gunaratnam har lenge vært en tydelig skikkelse i media mot rasismen i Norge. Hun har særlig debattert mot politikere fra Frp flere ganger. Det hun reagerer mest på, er deres retorikk:

– I ytringsfrihetens navn har de lov til å mene det de mener, men retorikken er hatfremmende.

– Det er ikke et problem å mener det de mener, men retorikken er utrolig hatfremmende, synes Gunaratnam om Frp. Foto: Tone Knipperud

32-åringen får et nytt alvor over seg, og setter seg bedre til rette på benken. Hun bruker hendene for å understreke det hun mener er viktig - som forekommer hyppig.

– Inntil nylig var Frp et regjeringsparti. Det sitter ungdom og følger med på hva statslederne våre sier. Det er ikke bare Erna Solberg som blir sett på som statsleder. Alle med en høy posisjon er tilnærmet statsledere for unge mennesker. Mange av ungdommene har flerkulturell bakgrunn. Å høre folk snakke om deg og ikke med deg… Selvfølgelig gjør det noe med måten du ser deg selv på. Retorikk er ikke irrelevant. Da tar jeg gjerne debatten, og Frp må forklare seg selv.

– Mener du det er systematisk rasisme i Norge?

– Ja. Mange mener at Norge er et rasistisk system. Det er det ikke. Men det vi har er strukturer som gjentar seg på flere nivåer. Summen av det blir systematisk rasisme.

Ap-politikeren trekker frem vanskeligheter for mennesker med minoritetsbakgrunn å få arbeid og leiebolig som to eksempler på systematisk rasisme.

– Når man ikke er bevisst inkluderende er man ubevisst ekskluderende. Som næringslivsleder, som kommune, som stat må man skolere din bedrift og enhet på flerkulturell kompetanse. Du må se forskjell på kompromisser på verdier og ren tilrettelegging. At folk får halal- eller vegetarmat, at de får lov til å be og at ikke alt skal inneholde alkohol. Det er alle de små tilretteleggingene.

– Floyd og drapssiktet ekspolitimann kjente hverandre

LES SAKEN