De håpefulle presidentkandidatene for Demokratene, senator Bernie Sanders og tidligere visepresident Joe Biden, under den tiende valgdebatten i februar. NTB Scanpix/Reuters.
– Etablissementet har bestemt seg: Biden er deres kandidat
Biden favoritt i nytt storoppgjør i Demokratenes nominasjonsvalg. – Men sittende presidenter er veldig vanskelig å slå, historisk sett, sier USA-ekspert.
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
Tirsdag denne uken holder Demokratene nominasjonsvalg i seks delstater. Tidligere visepresident Joe Biden og senator Bernie Sanders er toppkandidater.
Biden er nå valget for et flertall av demokrater på landsbasis, ifølge en spørreundersøkelse for CNN, gjennomført i dagene etter supertirsdag.
– Det virker opplagt at det demokratiske etablissementet i partiet har bestemt seg for at Biden er deres kandidat, sier professor i statsvitenskap ved NTNU, Espen Moe, til ABC Nyheter.
Moe mener måten de øvrige demokratiske kandidatene har trukket seg på tyder på avtalt spill i partiapparatet. Feltet av realistiske kandidater er nå snevret inn til to; Joe Biden og den radikale Bernie Sanders.
– Det er vanskelig å ikke tenke at det har vært koordinert når andre kandidater nå dropper ut og kommer med støtte til Biden, slik det skjedde i forbindelse med supertirsdag. De trakk seg på et tidspunkt som gjør det mulig for Biden å gjøre rent bord blant sentrumsvelgerne, sier professor Moe.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen
Professor i statsvitenskap Espen Moe ved NTNU.
Venstre mot sentrum
52 prosent av de spurte i CNNs undersøkelse sa de ønsket at Biden vinner nominasjonen, mens 36 prosent sier de heller vil se seier for Sanders.
– Biden er en tradisjonell demokrat. I sentrum i økonomiske spørsmål, og verdiliberal. Sanders er langt til venstre generelt – han vil bygge en nordisk velferdsstat i USA. Biden vil bare flikke på eksisterende velferdsordninger, sier postdoktor ved Universitetet i Bergen, Hilmar Mjelde, til ABC Nyheter.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenTirsdag i forrige uke holdt Demokratene nominasjonsvalg i 14 delstater. USAs tidligere visepresident Joe Biden vant i 10 av de 14 delstatene på den såkalte supertirsdagen, og valgkampen snudde kraftig i hans favør. Seiersrekken førte til at både Michael Bloomberg og Elizabeth Warren kastet inn håndkleet.
– Det ville vært ødeleggende for demokratene med tre kandidater i sentrum som slåss om de samme velgerne, og Sanders kunne fått et forsprang man ikke ville kunnet ta igjen, sier Moe.
Artikkelen fortsetter under annonsenSlik fungerer valgsystemet i USA:
Sanders måtte nøye seg med fire seire i forrige uke. Det knytter seg usikkerhet til hvor dem som tidligere støttet Warren vil gå, og hun har foreløpig ikke gått ut med støtte til en annen kandidat.
Ifølge en undersøkelse fra Morning Consult forrige uke støttet 43 prosent av Warrens tilhengere Sanders som andrevalg, mens 36 prosent valgte Biden, melder USA Today.
Demokratene er et vanskelig parti å holde sammen.
– Det skal favne både arbeidere i sentrum-venstre og «social justice warriors» som krever moralsk renhet. Dermed blir det viktig at kandidaten som kaster inn håndkleet gjør en jobb for den som nomineres. Etter all sannsynlighet blir det Joe Biden, sier Moe.
Les også: Pence vet ikke om Trump er virustestet
Kan true Trump
Tidligere president Barack Obama har vært nøye med å ikke uttale seg til fordel for én kandidat. Moe mener likevel det ikke er tvil om at Obama ønsker en sentrumskandidat, og støtter Biden som sin tidligere visepresident.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen
Sanders har fortsatt oppslutning blant en betydelig andel velgere.
– Han er en løs kanon, men det vil komme sterkt press på ham om å støtte vinnerkandidaten hvis han går på et nederlag. Nå har det vært fire år med Trump, og hele det demokratiske partiet tar situasjonen mer alvorlig enn ved forrige presidentvalg, sier professor Moe ved NTNU.
Postdoktor Hilmar Mjelde ved Universitetet i Bergen.
– Mange mener det er usannsynlig at Sanders vil kunne slå Trump, sier Moe.
Som en sentrumskandidat med rimelig godt velgertekke kan Biden derimot bli en trussel, mener postdoktor Hilmar Mjelde.
– Men sittende presidenter er veldig vanskelig å slå, historisk sett. Jeg har mer tro på at Biden blir en overgangsfigur, slik Romney var i 2012, og at Demokratene tar tilbake Det hvite hus først i 2024, sier han.
Slaget står tirsdag i Michigan, Washington, Missouri, Idaho, Mississippi og North Dakota, med totalt 352 delegater i potten. Tirsdag holdes det også nominasjonsvalg for demokrater bosatt i utlandet.
Artikkelen fortsetter under annonsen– Sanders har best sjanser til å lykkes i vestlige delstater og Nord-Dakota. I Missouri, Michigan og Mississippi vil etter alt å dømme de afro-amerikanske velgerne nok en gang lede Biden til klar seier, sier Mjelde.
– Hvilke delstater knytter det seg størst spenning til tirsdag, og hvorfor?
– Michigan. De hvite arbeiderklasse-velgerne er Sanders’ kjernevelgere. Hvis ikke han kan vinne der, er det vanskelig å se hvor han skal snu skuta senere. En viktig forskjell fra 2016 er at Hillary Clinton var upopulær, da Sanders vant Michigan. Biden har mye mer medvind og er mye bedre likt enn Hillary i 2016.
Artikkelen fortsetter under annonsen
– Stormer til seier
Demokratenes nominasjonsvalg
- Kampen om bli Demokratenes kandidat i presidentvalget i USA 3. november, står nå mellom to menn:
- Tidligere visepresident Joe Biden (77) har hittil sikret seg støtte fra 664 delegater til partiets landsmøte i Milwaukee i juli.
- Senator Bernie Sanders (78) har sikret seg støtte fra 573 delegater.
- For å vinne i første runde på landsmøtet, trengs støtte fra 1.991 av de 3.979 delegatene.
- Statistikkguruen Nate Silver spår at Biden vil sikre seg det nødvendige flertallet rundt 2. mai, når det skal holdes nominasjonsvalg i Kansas.
- Det er flere usikkerhetsmomenter:
- Det er ulike regler fra delstat til delstat for hvem delegater som tidligere har gitt sin støtte til kandidater som senere har trukket seg, kan stemme på.
- Demokratene har 771 såkalte superdelegater som står fritt til å støtte den kandidaten de vil på landsmøtet.
- Et gjennomsnitt av landsdekkende meningsmålinger viser at både Biden og Sanders vil få flere stemmer enn Republikanernes kandidat, sittende president Donald Trump, i valget i november.
- Valgsystemet gjør at flest stemmer ikke nødvendigvis gir seier.
Kilde: RealClearPolitics, FiveThirtyEight, NTB
Biden har så langt i nominasjonsvalget sikret støtte fra 664 delegater. Sanders har foreløpig støtte fra 573 delegater til Demokratenes landsmøte i Milwaukee i juli. For å vinne første runde på landsmøtet, trengs støtte fra 1.991 av de 3.979 delegatene.
Artikkelen fortsetter under annonsenIfølge prognoser fra nettstedet FiveThirtyEight har Joe Biden 91 prosent sannsynlighet for å sikre støtte fra et flertall av delegatene ved landsmøtet. Bernie Sanders får kun 1 prosent sjanse.
– Det kan fort bli som i 2004. Da var Howard Dean venstre-kandidaten som ble tatt på senga av etablissement-kandidaten John Kerry. Nå ser Biden ut til å gjøre et lignende stor-comeback og storme til seier. Sanders vil nok holde det gående en stund videre uansett. Kandidater som Sanders er ofte vel så opptatt av å påvirke partiets politiske retning på sommerens landsmøte, sier Mjelde.
Dilemmaet for demokratene nå er om man skal gå for det trygge valget som skaper mindre entusiasme, men som kan få større oppslutning i hele partiet i form av Biden, eller det mer usikre valget som skaper mer entusiasme, Sanders.
Artikkelen fortsetter under annonsenOpposisjonen mot Sanders har konsolidert seg bak Biden, det gjelder både partielitene og velgerne.
– Vi ser nå at partiet samler seg bak Biden. Sanders er en fløykandidat, og fløykandidater sliter normalt med å få mer enn 30-40 prosent av stemmene. Det ser vi i mange land og politiske systemer. Når en kandidat har så sterk medvind som Biden nå har, er han vanligvis ustoppelig, sier Mjelde.
