Trump-tilhengere ropte «gå og drep dere» og «CNN lyver» til pressefolk under et valgkampmøte i New Mexico 30. oktober. Foto: Chip Somodevilla / AFP
Valget i USA:– Derfor stemmer «sinte, hvite menn» på Trump
– Man kan spørre seg «hvorfor vil noen stemme på en så sprø fyr som Trump?» Det har i stor grad å gjøre med klasseforskjeller, sier Kevin Cahill, amerikansk professor i filosofi ved Universitetet i Bergen.
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
USAs presidentvalg
- Valgdagen er 8. november.
- Vippestater er delstater i USA hvor det er reell mulighet for at begge kandidatene kan vinne.
- Slike delstater har historisk sett gjerne skiftet mellom partiene. Stater der ett parti tradisjonelt har hatt solid flertall, kan utvikle seg til vippestater.
- USAs president velges ikke direkte av folket, men av valgmenn utsett av de 50 delstatene og hovedstaden Washington. Fordi antall valgmenn er ujevnt fordelt mellom delstatene, er noen vippestater mer avgjørende for valget enn andre.
- I årets valg regnes elleve delstater som vippestater. De viktigste er Ohio og Florida, som ofte avgjør valget.
- Valgordningen gjør det mulig å vinne presidentvalget uten å ha flest stemmer på landsbasis, forutsatt at man vinner i de riktige delstatene.
- Samtidig med valget av president er samtlige seter i Representantenes hus og omtrent en tredel av de 100 medlemmene av Senatet, på valg.
Professoren har fulgt norske mediers dekning av det amerikanske presidentvalget med interesse.
– Det som ikke alltid kommer frem i norske medier, når de såkalte «sinte hvite mennene» stemmer på Trump i strid med egne økonomiske interesser, er desperasjonen og avindustrialiseringen som har skjedd i USA. Dels som følge av frihandelsavtaler inngått under Demokratenes styre.
Cahill sier hans røtter er i den hvite, amerikanske arbeiderklassen, som mange av Trumps velgere.
– Det som ikke kommer helt frem i den norske valgdekningen er hvor utrolig sterkt beskyttet norske arbeidere er av fagforeninger og arbeidslovgivning, sammenlignet med arbeidstakere i USA.
«Kysteliten» og resten av USA
USA er 30 ganger større enn Norge i areal, og har 62 ganger flere innbyggere (325 millioner).
– Nordmenn besøker ofte byer som New York, Chicago eller San Francisco. Liberale steder, der det mentale klimaet på sett og vis minner om Oslo. Da kan det fort bli til at man ikke får med seg de store forskjellene bare 50 kilometer lenger inn fra kysten, sier Cahill.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen– Jeg tror klasse fremdeles spiller en rolle i USA, i større grad enn det egalitære Norge.
– Det råder en gjensidig klasseforakt, og fattige, hvite velgere i sør og «middle America» har også stemmer ved valget. Det er noen tynne kyststriper med store befolkninger, på vest- og østkysten, der befolkningen i hovedsak stemmer på Demokratene.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen
Amerikanske Kevin M. Cahill er professor i filosofi ved Universitetet i Bergen. Foto: UiB.
Geografisk stemmer størsteparten av landet på Republikanerne, men disse delstatene har ikke i nærheten av like mange innbyggere som de Demokratiske delstatene, forklarer professoren. Representantenes hus i Den amerikanske kongressen har 435 medlemmer, og fordelingen gjenspeiler delstatenes folketall.
– Man må reise til sentrum av landet, og i sør for å se at ikke alt går like bra økonomisk som ved kysten, sier Cahill.
– Selv om mange av Trumps tilhengere vet at de vil få det bedre med en Demokratisk president opplever de at Demokratenes retorikk omtaler dem som ignoranter eller dumme. Jeg synes ikke disse kulturelle faktorene har kommet frem i tilstrekkelig grad i den norske valgdekningen.
Artikkelen fortsetter under annonsenEt amerikansk tabu
Men klasseperspektivet er ikke langt fremme i den amerikanske politiske debatten heller, medgir professoren.
– Klassebegrepet har alltid vært et tabu i USA, fordi vi liksom ikke skal ha klasser. Mye av den kapitalistiske retorikken, med at «alle kan skape en fremtid på egenhånd», passer ikke med en klasseforståelse. Men det har alltid vært klasser, og USA er et sterkt klassedelt samfunn.
Tilhengere av republikanernes presidentkandidat Donald Trump på gaten i West Hollywood i California 28. oktober. Foto: Mark Ralston / AFP
Professoren er en av de over 27 millioner amerikanerne som allerede har avgitt sin stemme:
– Og jeg har stemt på Clinton, selv om jeg opprinnelig støttet Bernie Sanders. Jeg håper virkelig at hun vinner, eller snarere: jeg håper virkelig at Trump taper. En eventuell Trump-seier vil være en mulig katastrofe, sier han til ABC Nyheter.
Artikkelen fortsetter under annonsenTorsdag denne uken tydet forhåndsstemmene på at valgoppslutningen blant Demokratene var høyere enn hos Republikanerne i noen delstater. Men samtidig så det ut til at stemmetallet var lavt blant unge folk og afroamerikanere, viktige velgergrupper for Clinton. Presidentvalget i USA foregår ved indirekte valg. Velgerne kårer valgmenn, som i sin tur velger presidenten.
Artikkelen fortsetter under annonsen– Jeg har forståelse for at det amerikanske valgsystemet er svært komplisert, med delegatene og nominasjonsprosessen, sier Cahill.
Les også: Trump ført av scenen under valgkamparrangement
(Artikkelen fortsetter under)
SE VIDEO: Trump-kommentarene som ryster USA:
Hver stat har så mange valgmenn som den har representanter i Senatet og Representantenes hus til sammen.
Cahill forteller at han og kona ofte besøker hjemlandet, sammen med sine barn.
– Det barna er i ferd med å få en forståelse av er den sterke autonomien de enkelte delstater har, og de store regionale forskjellene. USA er virkelig en føderasjon av stater, selv om det er en sterk føderal regjering på toppen.
Donald Trump gestikulerer til folkemengden under et valgmøte i Miami, Florida onsdag. Trump og motkandidaten Hillary Clinton reiste denne uken på kryss og tvers mellom «vippestatene» for å forsøke å overbevise velgere. Presidentvalget i USA avholdes 8. november, tirsdag førstkommende. Foto: Rhona Wise / AFP
Les også: Dette betyr meningsmålingene egentlig
«Jeg vil gjeninnføre langt verre ting enn waterboarding»
22. oktober anklaget FNs spesialetterforsker Ben Emmerson Trump for å «spre løgner og fremmedhat», ved å påstå en forbindelse mellom syriske flyktninger og IS. Dette føyer seg inn i en lang rekke kontroversielle utspill fra den republikanske presidentkandidaten gjennom valgkampen. Her er noen uttalelser fra Trump:
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen
* «Jeg kommer til å bygge en stor, stor mur ved grensen i sør, og jeg vil la Mexico betale for den.»
* «[Meksikanere] bringer med seg narkotika. De bringer kriminalitet. De er voldtektsforbrytere. Og enkelte, antar jeg, er hederlige mennesker.»
* «Jeg vil gjeninnføre [torturmetoden] waterboarding, og jeg vil gjeninnføre langt verre ting enn waterboarding.»
* «Det jeg ikke vil gjøre er å ta inn to hundre tusen syrere som kan være IS-medlemmer.»
(Kilde: The Independent)
(Artikkelen fortsetter under)
SE VIDEO: Trump: – Vi skal bygge den muren!
Tilhengere venter på Trump før et valgmøte i Jacksonville Equestrian Center i Florida torsdag. Foto: Evan Vucci / AP
– Rasespørsmål har blitt mye omtalt. Disse spørsmålene i Europa og USA har visse paralleller, men er forskjellige. Det er mye rasisme, og sexisme, bak støtten til Trump, men klassespørsmålet ser ofte ut til å være underkommunisert, sier Cahill.
Den hvite arbeiderklassen brukte å stemme på Demokratene i overveiende grad, forklarer Cahill:
Artikkelen fortsetter under annonsen– Min far ville aldri ha funnet på å stemme republikansk, om han så hadde en pistol mot tinningen. Men i dag har dette snudd, og denne gruppen stemmer overveiende republikansk.
Fra demokratiske presidenter som Franklin Roosevelt til Lyndon Johnson var det en klar forståelse i partiet om at deres grunnfjell var den hvite arbeiderklassen, mener professoren.
– Men ved å utnytte misnøye blant de hvite velgerne med ting som borgerrettsbevegelsen, protester mot Vietnam-krigen, kvinnefrigjøring og andre sosiale spørsmål har Republikanerne klart å omvende disse velgergruppene til å stemme mot egne økonomiske interesser.
Artikkelen fortsetter under annonsen– Det republikanske partiet har hittil brukt å – mellom linjene – appellere til folks rasisme. Tilsvarende har de brukt abortspørsmålet, eller holdninger mot homofile.
Demokratenes presidentkandidat Hillary Clinton med senator Bernie Sanders ved et valgmøte i North Carolina. Frem til demokratenes nasjonale kongress i juli kivet de to om nominasjonen. Foto: Andrew Harnik / AP
– Det Trump har gjort er å slutte å antyde slike ting, og bare si det rett ut. Han er på et vis det logiske resultatet av 40 års republikansk strategi. Mer moderate republikanere forsøker å toe sine hender, men vil likevel stemme på ham, sier Cahill.
Artikkelen fortsetter under annonsen– Jeg tror noe av den sterke appellen ved Trump er dette med at «vi bare sier det alle tenker». Dette er velgere som føler at de har blitt tvunget til taushet av en elite som ikke anerkjenner deres problemer. Det er et sterkt element av klassekonflikt på spill.
– Det finnes ekvivalenter til denne strategien i Skandinavia, som hos Dansk Folkeparti.
Frykter «Brexit surprise»
Tidligere i år viste valgdagsmålinger etter primærvalgene at Trumps velgere i snitt var mer velstående enn gjennomsnittsamerikaneren. 44 prosent hadde universitetsutdanning, godt over det nasjonale gjennomsnittet, skrev The Guardian.
– Det stemmer selvsagt ikke at alle hvite menn uten universitetsutdanning stemmer på Trump. Det er en enormt stor velgergruppe, og det vil alltid være noen som bryter mønstrene. Men i noen delstater er det tall opp mot 65 prosent oppslutning om Trump i denne gruppen, sier professoren.
Artikkelen fortsetter under annonsen
Trump-tilhengere holder opp en plakat som viser motkandidaten Hillary Clinton, og bruker et tilsvarende grafisk uttrykk som plakater fra sittende president Barack Obamas (D) kampanje i 2008. Foto: Carlo Allegri / Reuters
– Trumps program er så ekstremt fordelaktig for landets rikeste. Selv om mange velstående republikanere synes Trumps retorikk er motbydelig vil de likevel stemme på ham, utfra økonomisk egeninteresse.
Artikkelen fortsetter under annonsen– Trump-stemmen blant arbeiderklassen er på et vis nihilistisk, en proteststemme. Litt som vi så ved Brexit i Storbritannia.
Den siste uken før valget var målingene sprikende. Et gjennomsnitt av målinger ga torsdag en knapp ledelse til Clinton, men enkeltmålinger ga også Trump flertall, eller viste dødt løp mellom kandidatene.
– Det er fortsatt en mulighet for at Trump vinner. Jeg tror ikke det vil skje, men vi vil ikke vite det før onsdag morgen. Ingen velrenommerte analysebyrå har ennå avskrevet hans kandidatur, sa professor Cahill til ABC Nyheter torsdag denne uken.
(Artikkelen fortsetter under)
Artikkelen fortsetter under annonsenSE VIDEO: Lover å godta valgresultatet – hvis han vinner:
Da Obama ble gjenvalgt i 2012 var det mye snakk blant Republikanernes strateger om at de måtte gjøre mer for å øke partiets appell blant latinamerikanere og svarte velgere.
– Men Trump vant nominasjonen, og han vant den relativt lett. Så det er ikke full overenstemmelse mellom hva partiets kjernevelgere ønsker og hva partiets strateger mener er nødvendig.
En analyse fra New York Times viste i sommer at flere millioner hvite, eldre velgere fra arbeiderklassen faktisk hadde gått til urnene i 2012, enn hva valgdagsmålingene indikerte. Det kan bety at Trump har flere potensielle velgere i ryggen enn tidligere antatt, skrev avisen.
– Byråenes målinger er basert på estimater. Vi vet ikke hvor mange som ikke svarer på slike undersøkelser, og hvor mange av dem som vil troppe opp på valgdagen, sier Cahill.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen
– Jeg har en stor frykt for at oppmøtet blant Demokratenes velgere ikke vil være særlig stort, og at folk vil møte opp for Trump. Trump kan fortsatt vinne, men jeg tror ikke det vil skje. Men jeg må jo spørre meg om vi ligger an til en «Brexit surprise», sier professoren, med henvisning til den britiske folkeavstemningen om EU, der det kom overraskende på flere analytikere at velgerne stemte for å starte en utmeldingsprosess.
(Artikkelen fortsetter under bildet)
Tilhengere av republikanernes presidentkandidat Donald Trump speilet i et par solbriller ved et valgmøte i Florida onsdag denne uken. Foto: Rhona Wise / AFP
«Trumpismen»
– Den hvite arbeiderklassen i USA er der jeg har mine røtter. Jeg tror noe av det som virkelig skiller verdiene til arbeiderklassen kontra «den profesjonelle klassen» er æresspørsmål, lojalitet, en kollektiv innstilling og en oss-mentalitet. Disse verdiene holdes høyt i hevd i dette segmentet. I de profesjonelle klassene handler det mer om hvor mye du har lest, hvor godt du kan argumentere for deg, og hvor fleksibel du er overfor endringer. Jeg tror begge sett verdier er nødvendige på et vis. Eksempelvis: du ville ikke ønsket å være venner med noen som betraktet deg som en vare, som kunne byttes ut etter behov, sier professoren.
Artikkelen fortsetter under annonsenDen amerikanske forfatteren James W. Wise advarte i 1936 mot en «fascisme i amerikansk støpning»:
«Dersom fascismen kommer [til USA] vil den ikke identifiseres med noen «skjorte» eller bevegelse (…), men vil trolig være pakket inn i det amerikanske flagget og fremstilles som en from bønn om frihet og bevaring av grunnloven» (Kilde: WikiQuote).
Artikkelen fortsetter under annonsen– Om vi er på vei mot en «ny fascisme» vil jeg være svært forsiktig med å si. Fascismen var resultat av en helt bestemt historisk og økonomisk periode. Enkelte har brukt begrepet peronisme til å beskrive Trump, og sammenligner ham med kvasipopulismen til Juan Perón i Argentina.
– Jeg tror de fryktelige, høyrevridde populistbevegelsene vi ser i Ungarn og Østerrike har noen av de samme kjerneverdiene jeg nettopp beskrev. Det samme med Trumps «grunnfjell». Myndighetene i Vest-Europa og USA må selvfølgelig ikke legge seg flat foran disse velgergruppene samtidig som de ikke bør være for arrogante overfor dem.
Øvrige kilder: SNL.no
Les også:
Obama til velgerne: – Verdens skjebne vakler
USA-ekspert: – Gavepakke til Trump
Clinton advarer mot Trump med atomvåpen
370 av verdens ledende økonomer advarer mot Trump
SE VIDEO: Melania Trumps valgkamptale skapte reaksjoner:
