Norge anklager ikke Tyrkia for å bryte folkeretten i Syria, men anser Assad som den legale leder

SYRIA: Bashar al-Assad er den legale myndigheten, også i Idlib-regionen, mener Norge..
SYRIA: Bashar al-Assad er den legale myndigheten, også i Idlib-regionen, mener Norge.. Foto: Sputnik / Reuters/NTB scanpix

En blodig krig raser om den terroristkontrollerte Idlib-regionen i Syria. Norge maner alle parter til å avstå fra vold, men anklager ikke Tyrkia for brudd på folkeretten. 

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

– Selv om enkelte områder i Syria er, eller har vært, under militær kontroll av Isil eller andre ikke-statlige væpnede grupper, har vi fra norsk side konsekvent understreket at vi anser Syria som en suveren stat.

Det sier statssekretær Audun Halvorsen (H) i Utenriksdepartementet til ABC Nyheter, idet president Bashar al-Assads styrker kjemper ned opprørerne som tviholder på Idlib-provinsen nordvest i Syria.

STATSSEKRETÆREN: Audun Halvorsen om Norge, Idlib og Tyrkia. Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix
STATSSEKRETÆREN: Audun Halvorsen om Norge, Idlib og Tyrkia. Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix

Nå anerkjenner altså Norge den syriske stat, idet Norges Nato-allierte Tyrkia inn i Syria med store styrker og truer den syriske hæren.

ABC Nyheter har spurt hvem norske myndighetenes mener har retten til å bestyre Idlib, og om Solberg-regjeringen anser den tyrkiske invasjonen inn i disse områdene for å være brudd på folkeretten.

Idlib er den siste opprørskontrollerte regionen i Syria bortsett fra store områder kurdere sammen med USA har tatt kontrollen over.

Og vi spør om Norge betrakter kreftene som i dag styrer Idlib, som legitime.

– Det er de syriske myndighetene som i folkerettslig forstand representerer staten Syria overfor verdenssamfunnet og som har det primære ansvaret for å beskytte sivilbefolkningen, svarer Audun Halvorsen på det.

Tidligere har ikke Norges holdning til hvem som er Syrias lovlige myndighet vært like konsekvent som nå:

Den rødgrønne regjeringen slo i 2012 fast at opprørerne var de legitime representantene for det syriske folk.

Fra Norge og mange land oppfordres «alle parter» i krigen om om å avstå fra vold og sette seg ved forhandlingsbordet.

SIVILE OFRE: Flyktninger fra krigen i Idlib passerer et hus som fortsatt brenner i Abyan, etter et bombetreff. Foto: Ibrahim Yasouf / AFP/NTB scanpix
SIVILE OFRE: Flyktninger fra krigen i Idlib passerer et hus som fortsatt brenner i Abyan, etter et bombetreff. Foto: Ibrahim Yasouf / AFP/NTB scanpix

Mest internasjonalt press er det mot regjeringsstyrkene til Bashar al-Assad, som eter seg bit for bit inn i Idlib-regionen.

Der kjemper motstandsstyrkene, blant dem mange jihadister som tidligere i krigen har fått fritt leide til Idlib fra andre deler av Syria, mot å la landets myndigheter ta kontrollen.

Hvem er disse opprørerne som forskanser seg i Idlib, egentlig? Vi spør orlogskaptein Thomas Slensvik ved Forsvarets høgskole:

– Det snakkes om syriske opprørere. Hvor befinner ledelsen i Idlib-provinsen seg på en skala fra demokrati-opprørere til terroristiske islamister?

– Om de er terrorister, er avhengig av hvilke linser du har på. Idlib er hovedsakelig styrt av Hay'at Tahrir al-Sham, HTS. De er av de fleste nasjoner betraktet som en terroristorganisasjon, konstaterer orlogskaptein Thomas Slensvik.

– Også opprørerne har et ansvar i krigen

Hay'at Tahrir al-Sham: Verdenssamfunnet og Norge likestiller kravet til disse krigerne, avfotografert 20. august 2018 av det al-Qaida-tilknyttede nyhetsbyrået Ibaa i Idlib-provinsen, og landets lovlige myndigheter fra å bruke vold. Foto: AP/NTB scanpix
Hay'at Tahrir al-Sham: Verdenssamfunnet og Norge likestiller kravet til disse krigerne, avfotografert 20. august 2018 av det al-Qaida-tilknyttede nyhetsbyrået Ibaa i Idlib-provinsen, og landets lovlige myndigheter fra å bruke vold. Foto: AP/NTB scanpix


Men ifølge Slensvik samarbeider terroristene i Idlib også med en rekke mindre grupperinger som ikke betraktes som terroristorganisasjoner.

– Skal man overleve der, kreves samarbeid på kryss og tvers. Og da er noen av de organisasjonene man samarbeider med, terrorister, sier han.

– Og i Idlibs tilfelle er den dominerende grupperingen terrorister?

THOMAS SLENSVIK, orlogskaptein ved Forsvarets høgskole Foto: Forsvaret
THOMAS SLENSVIK, orlogskaptein ved Forsvarets høgskole Foto: Forsvaret

– Den siste perioden er det de som har størst innflytelse. Men de har ikke etablert et statsstyre slik ISIS hadde. Dagliglivet er ikke styrt på samme måte som en stat.

Norge påberoper seg sitt ryddige syn på folkeretten som ett argument for å komme inn i FNs sikkerhetsråd.

– Hvilket ansvar har opprørsstyrkene i Idlib for at det er oppstått en krigssituasjon der?

– De har et ansvar. I utgangspunktet har jo ikke befolkningen lov til å bruke makt mot egen stat, sier Slensvik og fortsetter:

– Det er også generelle regler i krig om at man skal kunne identifiseres som stridende ved kamphandlinger, som for eksempel ved å bruke uniform, og de skal ikke prøve å gjemme seg på en måte som utsetter sivilbefolkningen for angrep. Det er grunn til å tro at de ikke alltid har oppfylt dette. Det er komplisert, da det også har vært interne kamper.

Slår Norge ned på tyrkisk invasjon?

I FN kjemper Norge for en plass i Sikkerhetsrådet, blant annet med et sterkt forhold til folkeretten som begrunnelse.

– I lys av folkeretten - hvordan har Norge reagert, og hvordan reagerer Norge nå på Tyrkias invasjon i Syria?

– Norge er svært bekymret for den økte spenningen vi ser i Idlib. Sivilbefolkningen rammes hardt, og det er utfordrende å få humanitær tilgang til deler av provinsen. Vi oppfordrer de krigførende partene til å stanse opptrappingen og ber dem overholde avtalen om våpenhvile som ble inngått tidligere i år, svarer statssekretær Audun Halvorsen.

Verken Norge eller andre Nato-land har anklaget Tyrkias invasjon for å være i strid med folkeretten.

– Norge understreker samtidig det er nødvendig med en forhandlet løsning i Syria og et inkluderende styresett som kan representere det syriske folket, sier Halvorsen imidlertid.

I VG går forsvarsminister Frank Bakke-Jensen lenger i sin kritikk av Tyrkia, som han mener burde unngått å gå inn i Syria.

– De tyrkiske operasjonene er ikke med på å lette dette trykket, de gjør situasjonen enda mer fastlåst, sier den norske forsvarsministeren til VG.

– Diskutabel innmarsj fra Tyrkia

Orlogskaptein Thomas Slensvik heller til at den tyrkiske innmarsjen er tvilsom etter folkerettens regler.

– Det er igjen avhengig av brillene du har. Utgangspunktet for FN-traktaten er at man ikke skal krysse andre lands grenser, sier han.

– Men Tyrkia spiller på to forhold. Det ene er at de har en Sochi-avtale med Russland og Iran for å ha observasjonsposter i en sikkerhetssone innenfor Syrias grenser. Syria anerkjenner ikke det. Den står svakt rettslig, men er diskutabel.

– Det andre er at Tyrkia spiller på sine egne interesser. De mener at en krig i Idlib er destabiliserende for Tyrkias sikkerhet. Det er også et relativt svakt argument. Men flere stater har brukt det gjennom historien. Fram til at Sikkerhetsrådet vedtar det, er det en uavklart situasjon, mener Slensvik og konkluderer:

– Noen vil sterkt fordømme det, andre vil si det er innenfor sedvanerett. Du finner nok flere som fordømmer det.

Video: Tyrkia iverksatte massivt angrep på Assads styrker i Syria:

Personvernpolicy