Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Miljøstiftelsen Zero jobber med å påvirke norske politikere og norsk næringsliv til å innføre praktiske klimatiltak som virker. Fredag talte daglig leder Marius Holm på et seminar om rettferdig klimapolitikk i regi av Arbeiderpartiet i et forsøk på å overbevise partiet om å vurdere høyere karbonavgift for alle, som fordeles tilbake til folket og næringslivet. Foreløpig er det kun SV og MDG ønsker seg dette tiltaket.
– Vi har et tøft klimamål om å halvere Norges klimautslipp innen 2030. Det er vi ikke på vei til å nå. Vi må bruke sterkere lut. Noen øre på bensinavgiften gir ikke den store effekten. Det må bli signifikant dyrere å forurense, sa Holm fra scenen på Litteraturhuset i Oslo.
Analyser Zero har gjort viser at prisen for å slippe ut CO2 må bli tre ganger dyrere enn den er i dag for at prisingen skal ha en reell effekt på utslippene våre. Det innebærer at for eksempel CO2-avgiften går fra rundt 1,5 krone per liter bensin til rundt 4 kroner literen.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenEn så stor prisøkning vil oppleves som urettferdig for flere.
– Det er et klimatiltak som vil kjennes på kroppen for mange. For eksempel for bilister, strømkunder og turister. Samtidig er det alltid lettest for de med god råd å tilpasse seg. Derfor må vi ha virkemidler som får alle med på denne omstillingen, og som gjør den rettferdig, fortsetter Holm.
Artikkelen fortsetter under.
En tredobling av prisingen på fossil energibruk i Norge gjør det 30 milliarder kroner dyrere for samfunnet vårt å forurense i året. For at prisøkningen ikke skal oppleves urettferdig, foreslår Zero å gi pengene tilbake til de som betaler.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenPrinsippet er enkelt. Det blir dyrere å forurense for deg og meg, men pengene betales tilbake til privatpersoner og næringslivet, istedenfor at de blir rene inntekter for staten.
Zero har sett på mange løsninger, men ser for seg at mesteparten av pengene bør gå til å drive omstilling i næringslivet. Det inkluderer elektrifisering av industrien, elektriske varebiler til snekkere og elektriske gravemaskiner til bygningarbeider.
Artikkelen fortsetter under annonsen– Men den delen av pengene som kommer fra folk flest kunne vi fordelt tilbake igjen. En vanlig familie med fire personer vil få tilbake rundt 4000 kroner i året i en sånn løsning, sier Holm.
Avhengig av hvor lite eller mye de forurenser vil familien på fire gå i pluss eller minus. Med to dieselbiler og flere ferieturer vil de gå i minus i løpet av et år, mens om de bytter ut en dieselbil med en elbil eller en sykkel og kutter ned på flyreiser kan de gå i null eller i pluss.
Ideen er ikke ny. Det Zero foreslår kalles karbonavgift til fordeling, forkortet KAF. En slik ordning har vært diskutert i europeiske land siden 90-tallet, og Canada ble i 2018 det første landet i verden som tester det ut i praksis.
I etterkant av seminaret spør ABC Nyheter om Marius Holm i Zero håper å overtale Arbeiderpartiet til å gå inn for å innføre en KAF-ordning i Norge.
Artikkelen fortsetter under annonsen– Ja. Vi trenger mange virkemidler, blant annet å gjøre det dyrere å forurense. Det trenger vi som en del av politikken. Den sittende regjeringen har et for lavt tempo, og Granavolden-plattformen har låst fast at det skal være sånn. Det blir fem prosent økning i CO2-avgift for næringslivet, men for privatbilister er det netto null, sier Holm.
Artikkelen fortsetter under annonsenHan ønsker at alle de norske partiene lager egne forslag på hvordan en KAF-ordning kan se ut.
– Jeg mener de har ansvar for å foreslå noe som kutter utslipp. Så vil partiene ha forskjellig preferanser på hva som er fornuftig fordelingspolitikk. Jeg håper partiene kommer med forskjellige forslag. Jeg har bare ett krav: at det skal virke og kutter utslipp.
Arbeiderpartiet er opptatt av å få til en rettferdig klimapolitikk, men nestleder i Arbeiderpartiet Hadia Tajik gir ingen løfter om å innføre karbonavgift til fordeling for å gjøre klimapolitikken mer rettferdig.
Artikkelen fortsetter under annonsen– Vi synes de ideene som finnes om karbonavgift til fordeling er spennende. Foreløpig har de modellene jeg har sett i den offentlige debatten hatt noen svakheter ved seg. Blant annet har de ofte hatt en svak distriktskomponent, sier Tajik til ABC Nyheter.
Hun utdyper standpunktet:
– Hvis man skal ha en fordelingsmekanisme som oppleves rettferdig, må også de som opplever at de ikke har reelle klimavennlige alternativer i sin hverdag se at fordelingen slår ut på en rettferdig måte. Foreløpig er det en svakhet jeg ikke har sett har blitt avhjulpet på en god nok måte.
– Har Arbeiderpartiet noe forslag til hvordan det kan løses?
– På nåværende tidspunkt er karbonavgift til fordeling noe vi synes er spennende, men ikke noe vi har gått videre med.
Artikkelen fortsetter under.
I Norge har både MDG og SV tatt til orde for å innføre karbonavgift til fordeling. MDG foreslo å innføre dette i form av en klimabelønning på Stortinget tilbake i 2016. SV og MDG var de eneste partiene som stemte for å utrede hvordan en modell for KAF best kan introduseres i Norge.
Artikkelen fortsetter under annonsenStortingspolitiker Lars Haltbrekken (SV) har argumentert for at KAF er veien å gå i flere år.
– Det er viktig at vi klarer å kutte utslipp av klimagasser og skape en rettferdig fordeling i samfunnet samtidig. Vi klarer ikke å få hvert enkelt klimatiltak til å bidra til å utjevne ulikhetene. Det viktige er at helheten i politikken sørger for at du både kutter utslipp og bidrar til utjevning, sier Haltrbekken til ABC Nyheter.
MDG vedtok i fjor hvordan de ønsker at KAF skal fungere i praksis. De kaller ordningen for «klimabelønning», og ønsker at ordningen skal omfatte bensin- og dieselbruk, samt utslipp fra flyreiser i første omgang. Alle betaler en gitt pris for sine utslipp, og får pengene tilbake i form av månedlige belønninger. MDG vil at klimabelønningen skal ha differensiert utbytte for by og land, for å kompensere for at man i distriktene er mer avhengig av bilen enn i byene.
Klimabelønning: MDG vil øke bensinavgiften med fem kroner literen
