
Nå kan EUs lønnslov komme til Norge – Ap og LO tror på unntak

Innen 100 dager vil EU-kommisjonen fremme forslag om lovfestet minstelønn. Det utløser uro for den nordiske modellen. Arbeidsminister Anniken Hauglie er taus.
Gjennom EØS-avtalen kan norsk arbeidsliv bli tildelt et avgjørende, nytt slag som følge av et initiativ fra den påtroppende EU-kommisjonen som i disse dager blir oppnevnt.
Kommisjonens nye president, tyske Ursula von der Leyen, varsler et forslag om å innføre lovfestet minstelønn i EU-landene i løpet av den nye kommisjonens 100 første dager.
Lovfesting av lønn er stikk i strid med tradisjonen i de nordiske landene om at frie forhandlinger mellom partene i arbeidslivet skal avgjøre lønnsdannelsen.

– Lovfestet minstelønn er helt uaktuelt i Norge, som i Norden for øvrig, hevder LOs 1. nestleder Peggy Hessen Følsvik overfor ABC Nyheter.
Men gjennom EØS-avtalen er Norge forpliktet til å overta EUs lovverk for arbeidsmarkedet.
Diskusjonen i EU kommer idet Norges største fagorganisasjon i privat sektor, Fellesforbundet, fredag åpnet sitt landsmøte i Oslo.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenDer vil forslag om å si opp EØS-avtalen eller utrede alternativer til den, bli ett av de heteste temaene.
To LO-kongresser på rad har for øvrig slått fast at norske tariffer og arbeidslivsregler skal ha forrang for EUs i tilfelle konflikt, uten at dette har blitt forsøkt fulgt opp.
Taust fra politisk ledelse
Allerede 2. oktober ba ABC Nyheter om arbeidsminister Anniken Hauglies reaksjon. Så langt har hun forholdt seg taus.
«Sjansene for å få gjennomslag for norske synspunkter er størst dersom vi definerer og fremmer våre posisjoner på et tidlig tidspunkt i EUs politikkutforming.», skriver regjeringen i sin strategi for samarbeid med EU, og legger til:
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen«Hver statsråd har ansvar for å se til at regjeringen formulerer tidlige og tydelige posisjoner i spørsmål som diskuteres i EUs institusjoner og medlemsland og som er av særlig viktighet for Norge.»
Artikkelen fortsetter under annonsenAlt departementet kan varte opp med så langt, er en uttalelse fra administrasjonen:
«Dette er en sak departementet følger og vil følge nøye med på fremover. Saken omhandler kompliserte problemstillinger, og med overordnede målsettinger fra kommisjonens side som eventuelt må konkretiseres etter hvert. De ulike sidene av saken må vurderes i lys av denne kompleksiteten og i samhandling med partene i arbeidslivet.».
100 dager pluss
Akkurat når den nye EU-kommisjonen vil fremme lovforslaget om minstelønn er uvisst, fordi oppnevnelsen av kommisjonen kan bli utsatt.
EU-parlamentet avviste nemlig torsdag den franske kandidaten Sylvie Goulard.
Fra før er den rumenske kandidaten forkastet.
Og i Romania falt den sosialdemokratiske Viorica Dancila-regjeringen torsdag for mistillit. Det er uvisst når landet igjen kan komme opp med en ny kandidat til EU-kommisjonen.
Artikkelen fortsetter under annonsenDermed er det usikkert om en ny kommisjon med en kommissær fra hvert av medlemslandene blir klar etter planen 1. november.
Forslaget om lovfestet minstelønn kommer etter at EU også er i ferd med å opprette et slags arbeidstilsyn, ELA. Det er ikke avklart hvilken myndighet den vil få over EU- og EØS-landenes arbeidsliv.
Artikkelen fortsetter under annonsenLO- og Ap-optimisme
Også kandidaten til ny arbeidskommissær, Nicolas Schmit fra Luxembourg, slår fast ønsket om lovfestet minstelønn, som i så fall vil bli overført til Norge via EØS-avtalen.
Fra før har den franske presidenten Emmanuel Macron gått inn for en europeisk minstelønn.
Forslaget vekker sterk uro i Norden, som fastholder at lønn skal fastsettes i forhandlinger mellom partene i arbeidslivet.
– I fagbevegelsens organer i Europa har det kun vært snakk om lovfestet minstelønn i de landene som ønsker det, og von der Leyen har ikke myndighet til å binde landene i spørsmål om lønnsdannelse, sier Peggy Hessen Følsvik.
Artikkelen fortsetter under annonsen– Dette er fullt og helt et nasjonalt ansvar, slår hun fast.
Til syvende og sist er det imidlertid ikke i fagbevegelsens organer i EU spørsmålet blir avgjort.

Også Arbeiderpartiets arbeidspolitiske talsmann Arild Grande antar at Norge ikke vil bli rammet av en minstelønnslov i EØS-avtalen.
– Jeg er overbevist om at det vil være full adgang for land til å ha sine egne ordninger så lenge de er bedre enn minstelønnen som er satt, sier Grande til ABC Nyheter.
– Gift for vår arbeidsmarkedsmodell
I Europa er Sosialdemokratene i Europa uenige om lovfestet minstelønn, noe som kom fram da den bulgarske sosialdemokraten Sergej Stanisjev talte til nordisk arbeiderbevegelse.
«Lovgiving om lønn vil være gift for vår arbeidsmarkedsmodell», sier den danske EU-parlamentariken Kira Peter-Hansen (SF) til Jyllands-Posten.
Artikkelen fortsetter under annonsenDa påtroppende arbeidskommissær ble utsatt for spørsmål fra EU-parlamentarikerne 1. oktober, forlangte også svenske Abir Al Sahlani (Centern) at EU skal ligge unna den nasjonale lønnsdannelsen (se video).
Artikkelen fortsetter under annonsen– Jeg syns det er veldig bra med sosiale systemer systemer som bygger på arbeidslivets parter. Det ville være absurd å begynne å blande seg opp i og forsøke å endre slike systemer. Om vi finner fram til et system med minstelønn, så skal det finnes garantier for alle systemer som bygger på arbeidslivets parter, beroliget Schmit.
– Det høres betryggende ut, men dere kan jo bli trigger happy, svarte Al Sahlani.