Nei til EU får regjeringsadvokaten mot seg i søksmål:

Vil ikke la domstolen sjekke om Stortinget brøt Grunnloven i ACER-vedtak

<p>ACER-STRIDEN: Regjeringsadvokat Fredrik Sejersted argumenterte i Oslo tingrett mandag mot å prøve mindretallsvernet i Stortinget rettslig, i søksmålet Nei til EU har reist mot regjeringens håndtering av grunnlovsbestemmelse i ACER-saken.</p>
ACER-STRIDEN: Regjeringsadvokat Fredrik Sejersted argumenterte i Oslo tingrett mandag mot å prøve mindretallsvernet i Stortinget rettslig, i søksmålet Nei til EU har reist mot regjeringens håndtering av grunnlovsbestemmelse i ACER-saken. Foto: Thomas Vermes / ABC Nyheter

Stortinget kan ifølge Grunnloven bare avgi suverenitet med tre fjerdedels flertall. Tilslutning til EUs energibyrå ACER skjedde med simpelt flertall. Ikke domstolenes sak, mener regjeringsadvokaten.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

– Stopp suverenitetsavståelse til EU!

Det er kravet fra organisasjonen Nei til EU, som har gått til det sjeldne skrittet å saksøke regjeringen med påstand om brudd på Grunnloven.

Påstanden er at stortingsflertallets vedtak 22. mars 2018 om å slutte Norge til EUs tredje energimarkedspakke skjedde på ulovlig vis i Stortinget, og derfor ikke må iverksettes av regjeringen gjennom EØS-avtalen.

Denne såkalte energimarkedspakka er et omfattende sett av lovgivning for energisektoren, inkludert tilslutning til EUs energibyrå ACER. Via kopivedtak fra ACER hos EØS-avtalens overvåkingsorgan ESA, skal EU-beslutninger bli overført til Norge.

Neste utvidelse av EUs lovverk på dette området, fjerde energimarkedspakke, er allerede vedtatt i EU og er på vei til Norge.

– Dette er første gang Nei til EU går til søksmål. Vi er tufta på folkestyre og er kritisk til rettsliggjøring av politikken, som vi mener EU i stor grad står for. Men nå vil vi bruke rettsvesenet til å forsvare Grunnloven, sa leder Kathrine Kleveland i vitneboksen da saken åpnet i Oslo tingrett mandag.

Det vil si – ikke selve saken. For regjeringsadvokat Fredrik Sejersted krever at saken må avvises. Det er dette spørsmålet retten i denne omgang skal ta stilling til.

– Stortinget har brutt med Grunnloven

GRUNNLOVEN: Kathrine Kleveland, flankert av Nei til EUs advokater Bent Endresen (til v.) og Kjell M. Brygfjeld i Oslo tingrett 23. september, hevder at mandatet regjeringen har fått til å ta EUs tredje energipakke inn i norsk lovverk via EØS, er grunnlovsstridig. Foto: Thomas Vermes / ABC Nyheter
GRUNNLOVEN: Kathrine Kleveland, flankert av Nei til EUs advokater Bent Endresen (til v.) og Kjell M. Brygfjeld i Oslo tingrett 23. september, hevder at mandatet regjeringen har fått til å ta EUs tredje energipakke inn i norsk lovverk via EØS, er grunnlovsstridig. Foto: Thomas Vermes / ABC Nyheter

– Vi gikk til søksmål fordi vi mener ACER-vedtaket er ugyldig fordi Stortinget ikke brukte Grunnlovens paragraf 115 da den vedtok tilslutning, hevdet Kleveland.

§115 tillater Stortinget å vedta avståelse av suverenitet på et saklig avgrenset område. Men da skal det være tre fjerdedels flertall med minst to tredjedeler av representantene til stede.

Stortingsflertallet vedtok at det ikke trengtes noe slikt kvalifisert flertall, men besluttet å si ja til EUs energilovverk med simpelt flertall etter Grunnlovens §26, som ikke inneholder noen formulering om å avgi myndighet.

– Frustrasjonen var veldig stor og vi mener Stortinget gjentatte ganger har brutt med Grunnloven, for eksempel ved tilslutning til EUs luftfartstilsyn, kjemikaliebyrå og EUs personvernråd, sa nei-lederen.

Bryter Stortinget sine egne lover? Les: Holmøyvik: – Stortinget undergraver den norske Grunnloven

– Så gjorde de dette knepet

Nei til EUs advokat Bent Endresen framhevet i retten at mindretallsvernet som ligger i grunnlovsparagrafen om tre fjerdedels flertall, nå blir glatt overkjørt ved at flertallet gang på gang beslutter at det ikke er snakk om myndighetsoverføring av betydning.

– Dersom et flertall på Stortinget bestemmer at overføring av makt ikke er stor, angripes mindretallets vern i Grunnlovens paragraf 115. Kan da flertallet bare overkjøre mindretallet ved å vedta at myndighetsoverføring ikke er stor nok – i sak etter sak? sa Endresen.

– Justisdepartementets Lovavdeling mente i utgangspunktet at suverenitetsavgivelsen er stor. Men så innførte man knepet med å lage noen mellomledd mellom ACER og Norge, fortsatte han.

Vedtak i EU-byrået ACER skal nemlig kopieres av EFTA-avtalens overvåkingsorgan ESA, som så skal gi ordre til et nytt organ i Norge, Reguleringsmyndigheten for energi (RME). Det skal være helt uavhengig fra påvirkning fra noen norsk myndighet.

Fra Ap-politiker og Geelmuyden Kiese-ansatt Andreas Brandt får Nei EU så hatten passer:

– I utakt med norsk tradisjon

Regjeringsadvokat Fredrik Sejersted ber retten avvise søksmålet, med både konkrete argumenter i selve saken, og ikke minst prinsipielle betraktninger om maktforholdet mellom domstolene og Stortinget.

– Søksmålet reiser grunnleggende konstitusjonelle spørsmål om det skal være adgang til å kreve domstolskontroll av denne typen stortingsvedtak, og på hvilke vilkår, framholdt Sejersted.

Ett av hans poenger er at det i så fall bare kan skje når man skal prøve konkrete rettsforhold. Selv hevder Sejersted at Nei til EUs påstand er abstrakt – til sterke juridiske protester fra advokatene Brygfjeld og Endresen.

I Norge har vi ikke noen konstitusjonsdomstol, som i andre land tester slike saker om hvorvidt myndighetene bryter landets grunnlov. Og skepsisen til å la Høyesterett påta seg en slik rolle i Norge, er stor.

Det er ikke i tråd med norsk statsrettslig tradisjon å innføre direkte domstolskontroll med Stortingets valg mellom §26 og §115, slår regjeringsadvokaten fast.

Dom er ventet om to-tre uker.

Personvernpolicy