Utfordret av Audun LysbakkenTorbjørn Røe Isaksen forsikrer: Frihandelsavtale med Brasil best for Amazonas

Artikkelen fortsetter under annonsen

Frankrike og Østerrike sier nei til frihandelsavtale på grunn av avskogingen av Amazonas. – Hva er det de ikke har skjønt som Torbjørn Røe Isaksen har skjønt, spør SV-leder Audun Lysbakken. 

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Støtter du president Bolsonaro, eller Frankrike og Østerrike som sier nei til frihandelsavtale med Mercosur? ville Audun Lysbakken (SV) vite i Stortingets spørretime onsdag.

Diskusjonen om det er riktig å inngå frihandelsavtaler med Brasil i en tid da avskogingen i Amazonas øker, fikk en oppfølger i Stortinget onsdag.

– Avskogingen i Amazonas øker under president Bolsonaro. Er det da i Norges interesse å inngå en frihandelsavtale med dem, som kan føre til økt avskoging og dermed større klimautslipp? ville SV-leder Audun Lysbakken vite.

Både EU og Norge, gjennom EFTA-samarbeidet, har inngått utkast til frihandelsavtaler med Mercosur-landene Argentina, Brasil, Paraguay og Uruguay.

Handelsavtalene er svært omdiskutert idet de nå skal behandles politisk i Stortinget og i EUs organer. Frykten er at avtalene vil oppmuntre til økt avskoging.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Tirsdag meldte ABC Nyheter at Frankrike har besluttet å si nei til avtalen EU har inngått. Fra før har det østerrikske parlamentet besluttet veto.

Næringsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) og SV-leder Audun Lysbakken (til høyre) er uenige om frihandelsavtale, Her fra avskogingsområdet Bom Retiro ved near Humaita i Amazonas i Brasil. Foto: Bruno Kelly / Reuters/NTB scanpix
Næringsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) og SV-leder Audun Lysbakken (til høyre) er uenige om frihandelsavtale, Her fra avskogingsområdet Bom Retiro ved near Humaita i Amazonas i Brasil. Foto: Bruno Kelly / Reuters/NTB scanpix


– Godt gjennomslag på klima

– Vi er avhengig av å beholde så mye av regnskogen som mulig. Også handelspolitikken skal også bidra til bærekraftig utvikling. Derfor er det et helt sentralt tema i frihandelsforhandlingen, svarte næringsminister Torbjørn Røe Isaksen (H).

– Vi er langt fremme internasjonalt når det gjelder å inkludere klima i våre handelsforhandlinger. Vi fikk godt gjennomslag på klima, handel og arbeidstakerrettigheter, sa han.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Selv betaler nå brasilianske myndigheter for en reklamekampanje på Twitter der de fremstilles seg som svært miljøvennlige.

Røe Isaksen understreket også at Norge er imot ensidige sanksjoner fra norsk side.

– Hvilken side er Norge på?

– Det vi vet er at avtalene som er inngått har styrket den sittende presidentens legitimitet, og vi vet hva som skjer, innvendte Lysbakken.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Skogpolitiets budsjetter er redusert med 25 prosent. Det er en økning i avskogingen på 278 prosent, sa SV-lederen og fortsatte:

– Det vi også vet, er at om Norge nå snur og legger press på Brasil, så vil vi ikke være alene. For det østerrikske parlamentet har sagt nei til avtalen med Mercosur, og i går kom den franske miljøministeren med avklaringen at Frankrike ikke kan bli med på en avtale som ikke respekterer regnskogen og Parisavtalen.

– Vil Norge stille seg på Bolsonaros side, eller Frankrikes og Østerrikes?

– Norge vil stille seg på både Norges side, de internasjonale avtalenes side og selvfølgelig på siden til alle de som bidrar til at vi får mindre avskoging, var svaret fra næringsministeren.

Audun Lysbakken viste til statsrådens uttalelse om at Norge ikke bør gå til ensidige sanksjoner.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Nå sier to land som står oss nært at de ikke kan inngå i avtalen. Hva er det Frankrike og Østerrike ikke har skjønt om denne avtalen, som Torbjørn Røe Isaksen har skjønt? spurte han.

– Man kunne like gjerne stilt spørsmålet hva alle de andre EU-landene har skjønt, som Lysbakken ikke har skjønt, slo Røe Isaksen tilbake.

– Vår vurdering er at for å langsiktig påvirke et land, trenger man gjensidige forpliktelser og områder der man møtes og blir lyttet til, konkluderte statsråden.