Mener Norge bør nærme seg Tyrkia og Ungarn: – Enhver død nordmann er et for høyt tall for oss

VIDEO: Forsker Asle Toje: - Norge må kjempe og dø

Forsker Asle Toje anbefaler økt norsk diplomatisk innsats mot Tyrkia og Ungarn, de to landene som antas å være de største skeptikerne til å yte Nato-støtte til Norge.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Asle Toje var med på å utarbeide sjokkrapporten som anslo at 500 nordmenn først må ofre livet ved et russisk angrep, før alle våre Nato-allierte vil yte militær støtte.

Sammen med blant andre professor Jacek Kugler og analyseselskapet Acertas Analytics utarbeidet Toje en analyse som generalmajor Odin Johanessen har brukt i prosjektet «Hæren mot 2040».

Forsvarsminister Frank Bakke-Jensen (H) omtalte analysen som «et merkelig grep», og sa seg uenig på flere punkt. Han avviste at Nato ville basere seg på bestemte tall som antall døde.

– Forsvarsministeren sier det han skal si som norsk forsvarsminister – at artikkel 5 inntreffer umiddelbart og er påregnelig hvis norsk suverenitet blir truet, sier Asle Toje til ABC Nyheter.

Forskeren – tidligere forskningsdirektør ved Nobelinstituttet som nå sitter i Nobelkomiteen etter å ha blitt nominert av FrP – tar samtidig litt selvkritikk på konkretiseringen av tallet 500 døde nordmenn som en utløsende faktor. Han viser til at forskningsinstitusjoner bruker å operere med mer generelle betegnelser over antall ofre – «lavt», «middels» og «høyt», men at det dekker det samme.

– Enhver død nordmann er et for høyt tall for oss, men vi må ta inne over oss at det kanskje ikke ser slik ut fra Portugal eller Tyrkia. Det er en ubehagelig sannhet, sier han.

Nato har endret seg

Fredag morgen la han og de amerikanske forskerne frem sin rapport om eventuell russisk aggresjon mot Norge i nordområdene på et seminar i regi av Atlanterhavskomiteen. Her påpekte de blant annet at NATO ikke lenger står like sterk sammen som under den kalde krigen.

En av tilhørerne, med erfaring fra Nato-arbeid på høyt nivå, mente forskerne i for liten grad hadde tatt hensyn til de politiske sidene av et eventuelt angrep på et Nato-område. Han mente Tyrkia og Ungarn ikke ville motsette seg artikkel 5 fordi situasjonen da ville være helt annerledes enn i eksempelene Krim og Georiga hvor russiske styrker fortsatt kontrollerer landområdene.

Asle Toje og forskerne i Acertas Analytics trakk på sin side frem at Nato har endret seg de siste årene, og at alliansen ikke lengre styres av like tydelig av USA. De trakk fram Trump og endringer i amerikansk politikk på den ene siden, men også Tyrkia som nylig kjøpte et russisk antiluftvernssystem og vurderer å kjøpe russiske jagerfly.

To skeptiske land

Studien viser at Ungarn og Tyrkia kan finne på å blokkere bruken av artikkel 5 ved et russisk angrep på Finnmark. En datasimulering som rapporten («NATO responses to a Russian incursion into Norway») baserer seg på viser at Tyrkia og Ungarn er mest skeptisk til å utløse artikkel 5 hvor kjernen er at et angrep på ett Nato-land er et angrep på alle.

Toje viser blant annet til hvordan disse landene tidligere har stemt i NATO, og opptrådt ved operasjoner i Libya, Kososvo og Afghanistan.

– Det er disse to landene Norge må «flytte» i en situasjon hvor vi trenger artikkel 5, sier forskeren og påpeker at det er «politisk litt ubekvemt for det er to land som Norge har gjort mye for å distansere seg fra».

Han konkluderer likevel med at artikkel 5 vil holde, men «et vil bare kreve litt mer arbeid enn mange er klar over».

Et annet viktig aspekt er hvor raskt hjelpen vil komme og hva den består av. Da russerne rykket inn på Krim-halvøya var det i begynnelsen tvil om hva som egentlig foregikk, om russiske styrker virkelig var der og om det eventuelt var et svar på ukrainsk aggresjon. Dermed ble også viktige avgjørelser utsatt i påvente av mer håndfaste beviser.

Sett i ettertid er det liten tvil om at russiske styrker var tidlig på plass og de beholder fortsatt det strategisk viktige området. Krim-krisen ble av flere trukket frem som eksempel på hvordan er konflikt kan starte og utvikle seg.

Ubekvemme spørsmål

Et scenario hvor det er tvil om virkeligheten og «bare» et fåtall drepte soldater, tror Toje og medskribentene ikke nødvendigvis vil utløse støtte fra Norges Nato-allierte.

– Det er en type ubekvemme spørsmål som norske politiske beslutningstagere ikke er særlig interessert i å ta, fordi de har bygget ned Forsvaret vårt så mye at vi har en så liten kampstyrke at vår evne til å genere tap er veldig lav.

– Men det er veldig viktig å få med seg at Norge vil kunne få artikkel 5, men det vil kreve mindre arbeid hvis vi kjemper. Da vil vi få det raskt – tyrkere, ungarere vil komme på vår side hvis vi kjemper og dør. Gjør vi ikke det, og det blir mer et Krim-scenario, så vil det kreve diplomati verdensklasse å få det til, sier Toje.

Personvernpolicy