Historiker sterkt kritisk til krigsmedaljer som «politisk virkemiddel»

Krigshistoriker reagerer på Forsvarsdepartementets medaljeutdeling

<p>Den norske forsvarsattacheen i Storbritannia, oberst John Andreas Olsen (bakre rekke i blå uniform), tildelte nylig regjeringens minnemedalje til britene George Parsons og John Humphreys som takk for innsatsen i 1940. Initiativet til den nye runden med medaljer skal være tatt av historikeren Tim Kundu (bakre rekke med blått slips).</p>
Den norske forsvarsattacheen i Storbritannia, oberst John Andreas Olsen (bakre rekke i blå uniform), tildelte nylig regjeringens minnemedalje til britene George Parsons og John Humphreys som takk for innsatsen i 1940. Initiativet til den nye runden med medaljer skal være tatt av historikeren Tim Kundu (bakre rekke med blått slips). Foto: Den norske ambassaden i London / twitter.com/ @NorwayinUK

Regjeringen stanset for tre år siden alle nye utdelinger av tre krigsdekorasjoner, men fortsetter å dele ut den alternative minnemedaljen, sist til to britiske krigshelter. – Brukes politisk i en usikker Brexit-tid, sier krigshistoriker. 

(Det er foretatt noen mindre presiseringer i saken for å tydeliggjøre forskjellen mellom Regjeringens minnemedalje og de tre krigsdekorasjonene Norge har besluttet å stanse utdelingene av).

22. august la Norges ambassade i London ut et flott bilde av to distingverte briter som mottok den norske regjeringens minnemedalje. De hadde begge deltatt under kampene i Norge i 1940.

Forsvarsdepartementet nektet for tre år siden overraskende å tildele norske krigshelter dekorasjoner. Til tross for at departementet fikk foreslått mer enn tusen kandidater, opphørte praksisen helt – til store protester.

Den gang var Ine Eriksen Søreide (H) forsvarsminister. Nå er hun utenriksminister og ansvarlig for tildelingene til flere britiske veteraner.

– Departementet bruker krigsdekorasjoner som politisk virkemiddel, sier krigshistoriker Lars Borgersrud, som mener timingen for utdelingen av medaljer til to briter nå ikke er tilfeldig:

– I dette tilfellet for å skape blest i britiske media om vårt gode forhold til Storbritannia i en usikker brexit-tid. Forslag fra norske historikere og andre om dekorasjoner av nordmenn som til og med satte livet inn i kampen, ble ikke engang vurdert av departementet, sier han til ABC Nyheter.

Les Forsvarsdepartementets svar nederst i saken.

Les også: Avslår å hedre flere krigshelter

– Ønsker å sette sluttstrek

Eriksen Søreide har ikke besvart flere henvendelser de siste dagene fra ABC Nyheter om en kommentar til den tilsynelatende ulike behandlingen fra norske myndigheters side, som hun i denne saken personifiserer.

Forfatter og historiker Lars Borgersrud er ekspert på blant annet mellomkrigstiden og Andre verdenskrig. Foto: Knut Eriksen Knudsen / VG/NTB scanpix
Forfatter og historiker Lars Borgersrud er ekspert på blant annet mellomkrigstiden og Andre verdenskrig. Foto: Knut Eriksen Knudsen / VG/NTB scanpix

Da Forsvarsdepartementet i februar 2017 la fram sitt offentlige avslag og en sluttrapport, sa den daværende forsvarsministeren til NTB:

– Vi ønsker å sette sluttstrek for den viktige dokumentasjonen dette prosjektet har fått fram. Men skulle det gjennom ny forskning komme fram dokumentasjon som endrer på dette bildet, skal ikke døra være lukket for at det kan tildeles dekorasjoner.

Til å undres over

Borgersrud satt i den eksterne prosjektgruppen som vurderte alle de norske kandidatene til dekorasjoner og utmerkelser for Forsvarsdepartementet under Eriksen Søreide. De tre historikerne i denne gruppen var alle uenige i den politiske avgjørelsen om å ikke tildele flere medaljer for norsk innsats mot nazismen under annen verdenskrig.

Som kjent endte hele denne prosessen med en bok om praksis ved tildelingen av norske krigsdekorasjoner, og en ny bok basert på alle forslagene som ble sendt inn av etterlatte, pårørende og kamerater av de forbigåtte krigsheltene.

– Man kan undre seg over at Forsvarsdepartementet fortsetter å dele ut krigsdekorasjoner for Andre verdenskrig når de for bare to år siden erklærte at det ikke skulle gjøres fordi det ville skape ny urett, sier Borgersrud.

Skryter på twitter

De siste utmerkelsene til britiske veteraner fant sted på den norske ambassaden i London denne uken. Den norske forsvarsattacheen, oberst John Andreas Olsen, æret da Victor Chanter for innsatsen under andre verdenskrig. Under begivenheten var også mer enn 100 personer fra Lakehill Village i Nottinghamshire tilstede, heter det i en tweet om dette.

Saken fortsetter under

22. august var det to britiske veteraner som ble den samme æren til del.

– Det er takket være menn og kvinner som dere at vi har fått leve i fred siden 1945, sa oberst Olsen da George Parsons og John Humphreys fikk sine æresbevisninger.

Saken fortsetter under

Avgjort etter bare én uke

I sommer fikk også 100-åringen George Hockney regjeringens minnemedalje av forsvarsattacheen, som hadde tatt turen til veteranens bosted Park House Nursing Home i Peterborough i Cambridgeshire.

I en artikkel på nettestedet til pleiehjemmet fremkommer det at veteranen var på «HMS Auckland» som bidro under kampene ved Ålesund, Namsos og Åndalsnes for mer enn 80 år siden.

– Jeg husker godt tiden i marinen og var veldig overrasket da den norske ambassaden ønsket kontakt. jeg er veldig stolt over å få denne medaljen på vegne av mine kamerater - det er en ære og og et privilegium, sier Hockney.

Han takker også den britiske historikeren Tim Kundu som har studert den britiske innsatsen i Norge etter det nazistiske overfallet 9. april 1940. Britiske styrker kjempet da på ulike steder her til lands frem til juni da de ble trukket tilbake, blant annet for å settes inn mot nazi-troppene i Frankrike.

Det er Kundu som skal ha tatt initiativ til den nye bølgen med medaljer som tildeles britiske veteraner. Bare en uke etter at han kontaktet den norske ambassaden i London hadde Norge bestemt seg for å tildele veteranen regjeringens minnemedlaje.

– Jeg var over meg av lykke over utkommet, sier Kundu i nettartikkelen.

Ikke overbevist

Den norske historikeren Lars Borgersrud er derimot ikke overbevist om at det er ny forskning som har bragt frem dokumentasjon som endrer bildet, slik Eriksen Søreide åpnet for i 2017.

– Begrunnelsen i disse tilfellene ser ut til å være at det har lyktes en engelsk historiker å finne noen britiske krigsveteraner fra Norges-felttoget i 1940 som fortsatt er i live. Det ser ikke ut til at deres krigsinnsats handlet om mer enn hva de var pålagt som krigsmobilisert, sier han.

– Men det bekrefter det inntrykket vi fikk under arbeidet med dekorasjonsprosjektet, nemlig at departementet bruker krigsdekorasjoner som politisk virkemiddel, fastslår historikeren som blant annet har skrevet en rekke bøker om blant annet den norske sabotasjeorganisasjonen på Vestlandet under krigen, Den norske militærfascismens historie, og Wollweber-gruppa.

– Ikke en krigsdekorasjon som sådan

ABC Nyheter har vært i kontakt med Utenriksdepartementet, som sier de ikke vil svare på ambassadenes utdeling av krigsmedaljer.

UD henviser til Forsvarsdepartementet, som skriver følgende i et svar på mail:

«Regjeringens minnemedalje for innsats under andre verdenskrig 1939–1945 ble innført i 2015 og utdeles fortsatt til gjenlevende militære og sivile. Den kan tildeles dem som gjorde en innsats i kampen mot aksemaktene eller til støtte for sivilsamfunnet. Blant dem som har mottatt medaljen finner vi personer som gjorde en innsats i Forsvaret, motstandsbevegelsen, holdningskampen eller under farefullt/belastende redningsarbeid ifb. ulykker/ødeleggelser som følge av krigshandlinger, også blant våre allierte.

Det er kommunene og utenriksstasjonene som identifiserer mennesker som i henhold til kriteriene bør tildeles minnemedaljen. Innsatsen må bekreftes ved dokumentasjon, tidsvitner eller lokalkunnskap. Kommunens innstilling oversendes deretter fylkesmannen som på vegne av staten beslutter tildeling.

Overrekkelse skal skje på seremonier som avholdes av norske myndigheter eller der norske myndigheter er representert og forestår overrekkelsen. Med norske myndigheter menes primært ordfører, bydelsleder eller utenrikstjenesten ved ambassadør eller stedfortreder. Minnemedaljen overrekkes deltakeren personlig. Medaljen tildeles ikke post mortem.

Minnemedaljen det her er snakk om er ikke en krigsdekorasjon som sådan. Krigsdekorasjonsprosjektet som konkluderte i 2016 undersøkte praksis for tildeling av våre høyeste utmerkelser for krigsinnsats: Krigskorset med sverd, St. Olavsmedaljen med ekegren og Krigsmedaljen. Det viste seg at det ikke var mulig å dokumentere innsats under andre verdenskrig på en slik måte at det kunne bli rettferdig å dele ut flere av de høyeste dekorasjonene. Derfor ble Regjeringens minnemedalje innført som et tegn på anerkjennelse og respekt. Kriteriene for å få minnemedaljen er ikke like strenge som for de høyeste krigsdekorasjonene.

Siden 2015 er det utdelt om lag 1 100 minnemedaljer. Av dem har ca. 1 000 tilfalt nordmenn. Blant utlendinger som har mottatt minnemedaljen finner vi amerikanere, briter, svensker, dansker og kanadiere».

Mer fra ABC Nyheter
Siste fra forsiden
Populært