– Regjeringens medaljenekt provoserer veldig

– Et slag under beltestedet, sier Kåre Simensen (Ap) i Stortingets utenriks- og forsvarskomité om at FDs historikere ikke har fulgt mandatet fra 2011.
– Et slag under beltestedet, sier Kåre Simensen (Ap) i Stortingets utenriks- og forsvarskomité om at FDs historikere ikke har fulgt mandatet fra 2011. Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix

Prosjektet som skulle finne frem til glemte krigshelter, har bare vurdert tre av fem norske medaljer og har ikke oppsøkt alle arkiver. – De har ikke gjort oppgaven sin, mener stortingspolitiker.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

To sentrale elementer i mandatet for Historikerprosjektet som skulle lete opp glemte krigshelter og vurdere eventuelle medaljer for Forsvarsdepartementet (FD), er oversett.

ABC Nyheter har fått innsyn i mandatet fra da prosjektet ble iverksatt av den rødgrønne regjeringen i 2011. Her heter det at man skulle vurdere fem ulike medaljer og også oppsøke arkivene i Berlin og Moskva for å lete etter dokumentasjon.

I sluttrapporten fremkommer det at man kun har vurdert tre av de fem mulige hederstegnene, og at bare arkiv i Norge, Sverige, Storbritannia og USA er oppsøkt i de fem årene man har arbeidet for FD.

– Regjeringen oppfatter at prosjektet har løst sitt oppdrag i henhold til målsetningen for prosjektet, heter det i en epost fra politisk rådgiver Audun Halvorsen (H) i FD, til ABC Nyheter.

Han understreker også at beslutning om å ikke dele ut flere av de høyest hengende dekorasjonene «er basert på grundig og solid historikerfaglig arbeid».

Les også: Kåre Willoch reagerer på medaljenekt

Stortingspolitiker Kåre Simensen (Ap) fra Finnmark er derimot ikke overbevist. Han sier at «det provoserer veldig» at mandatet ikke er fulgt.

– De har ikke gjort oppgaven sin. Dette bekrefter at man ikke ønsket å tildele noen flere dekorasjoner, og det virker som en bevisst utelatelse, sier han.

Her kan du lese prosjektets mandat:

Likebehandling

Audun Halvorsen mener kritikken mot Hstorikerprosjektets anbefaling og regjeringens vedtak, «synes særlig å bygge på at det må være mulig å dekorere noen, selv om det innebærer at prinsippene om dokumentasjon eller likebehandling, eller begge deler, må settes til side».

– For regjeringen har imidlertid disse to prinsippene vært grunnleggende i all behandling av dekorasjonssaker. Regjeringen vil ikke fravike fra disse prinsippene, skriver han og fremhever at dette også er i samsvar med en anbefaling fra Forsvarsdepartementets dekorasjonsråd.

Det var i desember i fjor at ABC Nyheter kunne avsløre at regjeringen ikke ønsket å dekorere flere krigshelter, selv om de så sent som i 2015 ba folk om å nominere kandidater. Det kom inn 1300 forslag som nå alle er skrotet.

Les også: Avslår å hedre flere krigshelter

Kåre Simensen har stilt spørsmål til forsvarsministeren og saken vil bli gjenstand for debatt i Stortinget.

– Hvis det ikke er nok å gi sitt liv i krig for Norge, hva skal da til, spør Ap-representanten retorisk.

– Historikerprosjektets anbefaling er enda et slag under beltestedet, mener finnmarksrepresentanten som tidligere har gjort seg til talsmann for at partisaner og flere av de som kjempet ved Narvik-fronten, burde bli hedret med en medalje.

Innrømmer brudd på mandatet

Marita Hundershagen er pressevakt ved Forsvarsdepartementet. Hun skriver i en epost at sluttrapporten viser «at flere av de premissene og oppfatningene som lå til grunn for prosjektet var feil» og at arbeidet ble rettet inn etter dette.

Les også: «Dekoreringer tilfeldige og lite rettferdige»

Hun sier dette om at to dekorasjoner ikke ble analysert nærmere:

«Når det gjelder de fem dekorasjonene som skulle analyseres av prosjektet, ble det etter hvert klart at de to såkalte frihetsdekorasjonene i svært liten grad ble tildelt nordmenn. Prosjektet fant ut at regjeringen kort tid etter at dekorasjonene ble innført rett etter krigen besluttet at de ikke skulle tildeles nordmenn. I noen svært få tilfeller ble dette likevel gjort. På 1980-tallet ble de benyttet til dekorering av krigsseilerne, et forhold som er grundig beskrevet i prosjektets rapport».

Hundershagen skriver også at man «har benyttet de arkiver som har vært hensiktsmessige for å belyse enkeltpersoners innsats. For eksempel ble tyske arkiver på mikrofilm studert ved nasjonalarkivet i Washington, hvilket også fremgår av prosjektets rapport».

Personvernpolicy