– Regjeringen misbruker EØS til privatiseringspress på kommunene

<p>Det er høyst kritikkverdig at ESA skal blande seg inn i norske kommuners utleie av sine svømme- og idrettshaller, mener LOs sjeføkonom gjennom et kvart århundre, nå seniorrådgiver, Stein Reegård.</p>
Det er høyst kritikkverdig at ESA skal blande seg inn i norske kommuners utleie av sine svømme- og idrettshaller, mener LOs sjeføkonom gjennom et kvart århundre, nå seniorrådgiver, Stein Reegård. Foto: Thomas Vermes / ABC Nyheter

– Regjeringspartiene misbruker EØS for privatisering, anklager Stein Reegård.

ESA, regjeringen og offentlig sektor

ESA REISER SAK: EØS-avtalens overvåkingsorgan i Brussel, ESA, skrev 15. desember 2015 til Norge at offentlige virksomheters fritak fra skatt, og det at de ikke kan slås konkurs, innebærer at staten, fylkeskommuner, kommuner og helseforetak kan drive økonomisk virksomhet i strid med EØS-avtalens regler.

REGJERINGEN: 13. juni 2016 nedsatte næringsministeren et utvalg ledet av professor Erling Hjelmeng ved Universitetet i Oslo, for å utrede konkurransen mellom offentlig og privat virksomhet.

HJELMENGRAPPORTEN: 23. januar 2018 fikk næringsminister Torbjørn Røe Isaksen i all stillhet overrakt rapporten om like konkurransevilkår for offentlige og private aktører.

REAKSJONENE: Rapporten som kom med en rekke forslag til innstramminger i spillerommet for stat, fylker, kommuner og foretak, ble sendt ut til høring, med frist 2. mai 2018. Se alle reaksjonene.

ARENDAL (ABC Nyheter): – Finnmarkshallen ligger langt fra Brussel. Men jeg har et brev fra EØS-avtalens overvåkingsorgan ESA, som forteller at Finnmarkshallen skal overvåkes av ESA! Begrunnelsen er at hallen har litt inntekter fra utleie.

Utblåsingen kommer fra LOs sjeføkonom gjennom et kvart århundre, nå seniorrådgiver, Stein Reegård, overfor ABC Nyheter.

Dersom utleie av kommunale haller blir bedømt som kommersiell virksomhet på et marked, må de skilles ut, mister momsfritaket og må betale skatt - for at private selskaper skal få konkurrere med dem på like vilkår.

Reegård mener dette fremmer privatisering, at det er høyst kritikkverdig at ESA skal blande seg inn i norske kommuners utleie av sine svømme- og idrettshaller, og at regjeringen ikke slår tilbake mot det.

Tvert imot mener Reegård at regjeringen bruker – eller misbruker – EØS-avtalen til å presse fram privatisering av kommunal virksomhet.

Tidligere har Reegård kritisert regjeringsplattformen for det samme.

– ESA mer katolsk enn paven

– Tanken er at dersom kommunale svømme- eller idrettshaller har leieinntekter fra private leietakere eller besøkende, må de skilles ut som egne selskaper som skal operere på markedsvilkår, og i motsetning til kommunale virksomheter betale moms, sier Reegård.

Han tok også opp denne problemstillingen under Arendalsuka på et seminar arrangert av Arena senter for europaforskning ved Universitetet i Oslo.

– Reegård har godt poeng, ESA blir jo mer katolsk enn paven og går lenger enn det som trengs overfor EU. Man trenger motforestillinger til dem som slavisk følger direktivene, fulgte Arena-direktør, professor Erik Oddvar Eriksen, opp.

I 2015 reiste ESA sak om at offentlige norske virksomheters fritak fra skatt, og det at de ikke kan slås konkurs, innebærer at staten, fylkeskommuner, kommuner og helseforetak kan drive økonomisk virksomhet i strid med EØS-avtalens regler.

ESAs resonnement støttes av næringslivsorganisasjonen Virke, mens doktor i konkurranserett, Herdis Helle, i fjor hadde et helt annet syn:

– Påvirker kommunene sterkt

– ESA mener dermed at de har myndighet over finansieringen av idretts- og svømmehaller – uten at regjeringen har markert seg klart mot det, sier Stein Reegård nå.

– Tvert imot nedsatte de et utvalg, Hjelmengutvalget, der flertallet gikk enda lenger enn ESA i å presse fram privatisering– mot LO og KS sine dissenser, forteller han.

Statsstøtte-regelverket var ifølge Reegård opprinnelig ment for å stanse subsidiekappløp og proteksjonisme.

– Men rettspraksis har dratt dette ut over alle vidder og skaper et press for privatiseringen, noe Hjelmengutvalget demonstrerte, framholder han.

– Et lyspunkt er at EU selv nå prøver å stoppe denne meningsløse rettspraksisen. Men ESA kjører på, og næringsminister Torbjørn Røe Isaksen gjør ikke noe for å stoppe dem, sier Stein Reegård.

– Dette påvirker kommunenes handlingsrom så sterkt at saken bør bli en sak i valgkampen.

Finnmarkshallen må overvåkes

I saken om Finnmarkshallen ba Alta kommune ESA om lov til en kostbar oppussing, anslått til 110 millioner. Spørsmålet var i hvilken grad dette er ulovlig statsstøtte som kunne redusere importen fra andre land.

ESA kom i et brev 10. juli 2015 fram til at tiltaket, inkludert et treningssenter og kontorer, ville ha marginal påvirkning på handelen med andre EØS-land og dermed ikke ville være brudd på statsstøttereglene.

«Imidlertid bør den faktiske bruken av Finnmarkshallen regelmessig bli overvåket for å sikre at det ikke gis noen offentlig støtte», skriver ESA i sin foreløpige konklusjon.

Ifølge LO-veteranen er ikke Finnmarkshallen i Alta et enslig skrekkeksempel. Tromsø måtte bruke nesten 400.000 kroner til advokat for å skrive et langt brev til ESA før de kunne bygge ny svømmehall, inkludert en kafeteria og en klatrehall til bruk for blant annet Tromsø klatreklubb.

Her måtte Tromsø blant annet be om tillatelse til å leie ut klatrehallen til den lokale klatreklubben uten å kreve leie på nivå med en fiktiv markedspris.

Kommunal Rapport: Momsmareritt

Kommunal Rapport meldte 6. juni at kommuner som bygger nye svømmehaller risikerer millionregninger i etterkant.

– Dette kan være ødeleggende for kommuneøkonomien, ikke minst i mindre kommuner, sier advokat Odd Hylland i Fulford Pettersen & Co Advokatfirma til avisa.

Saken er at kommuner får millioner i kompensasjon for moms de selv må betale, fordi de selv ikke legger på moms. Men i 2008 ble det innført noen begrensninger i utbetaling av denne kompensasjonen som følge av et pålegg fra overvåkingsorganet ESA.
Blir det fastslått at svømmehallen driver økonomisk aktivitet i konkurranse med private, blir momskompensasjon ansett som ulovlig statsstøtte og

kompensasjonen må betales tilbake.
Ifølge Hylland betyr dette at kommuner som ønsker å holde svømmebasseng åpne for publikum, etter skattemyndighetenes fortolkning av regelverket ikke vil ha rett på momskompensasjon for denne bruken,.
Da må hensyn til folkehelse vike, ifølge advokaten.

Stavanger må eksempelvis tilbakebetale 90 prosent av momskompensasjonen, 20 millioner kroner, etter restaurering av Gamlingen svømmeanlegg. Hamar fikk i fjor krav om å etterbetale 17,5 millioner kroner fordi skattemyndigheten mente Ankerskogen svømmehall var et opplevelsessenter og ikke en svømmehall.

Mer fra ABC Nyheter
Siste fra forsiden
Populært