Flere vil forbli i EU

Det viser en undersøkelse gjort på oppdrag av EU-parlamentet der over 27.000 EU-borgere ble intervjuet ansikt til ansikt.

68 prosent svarte at de vil forbli i EU, en økning på to prosent fra en lignende undersøkelse i september, mens 14 prosent vil at landet de bor i skal melde seg ut. Andelen usikre er dog også økende.

Innbyggere i Irland, Luxembourg, Sverige og Tyskland er mest positive. Motsatt er tilfelle i Italia og Tsjekkia, der under halvparten vil forbli. Men til og med der vil kun rundt 20 prosent melde landet ut.

Når det gjelder Storbritannia, som befinner seg midt en i utmeldingsprosess, ville 37 prosent ha stemt for utmelding i dag, mens 45 prosent ønsker fortsatt EU-medlemskap, ifølge undersøkelsen. Det betyr at det ikke ville ha vært noe støtte for brexit i dag.

– Går helt fint å være EU-medlem

I våre naboland Danmark og Sverige ville 77 og 81 prosent ha stemt for å forbli i EU. Kun Nederland, Irland og Luxembourg svarer enda mer positivt.

(Saken fortsetter under)

Det er flertall for å forbli i EU i alle EU-land, til og med i Storbritannia, som har meldt seg ut. Men usikkerheten øker i mange land. Foto: EU-parlamentet

– Vi er ikke spesielt overrasket. Det er stor støtte for EU-medlemskap blant europeere, også i våre naboland. Det viser at det går helt fint å leve som medlem av EU. De aller fleste europeere ser flere fordeler enn ulemper, sier generalsekretær i Europabevegelsen, Fredrik Mellem, til ABC Nyheter.

Analytikere advarer: Politiker-forakt truer europeisk økonomi

LES SAKEN

– Også i Norge har mange glemt at EU har sørget for at vi har reisefrihet overalt i Europa. Vi kan gifte oss og stifte familie hvor som helst, vi kan ta med oss velferdsstaten overalt hvor vi reiser og vi kan roame med mobil. Dette er ting som vi tar for gitt nå.

– Halvparten av alle nordmenn som lever i dag har ikke opplevd papirmølla og plikten til å undersøke hvilke avtaler Norge hadde med hvert av de 28 EU-landene før de foretok seg noe. I dag er det mye vi tar for gitt som vi kan takke EU/EØS for, fortsetter han.

Stor misnøye med den politiske retningen i EU

Imidlertid mener 50 prosent av EU-borgerne at EU går i feil retning, det er en økning på 8 prosentpoeng på ett år. Kun 28 prosent mener det går riktig vei. Misnøyen er størst i Hellas og Frankrike hvor 66 prosent mener det går feil vei.

– Det at tallet ikke gir utslag på opinionen på utmelding, tror jeg skyldes brexit-prosessen som har bidratt til bevisstgjøring om hva EU-medlemskap innebærer for folk flest. De fleste meningsmålinger viser også at britene ikke ville ha stemt seg ut i dag, sier Mellem.

(Saken fortsetter under)

Misnøyen har økt kraftig siden 2014, både med EU og egne regjeringer. Foto: EU-parlamentet

Tror mange har gitt opp

Kathrine Kleveland er leder av Nei til EU. Hun mener nivået på misnøyen med retningen tar og fortsatt ønske om medlemskap er et tegn på en «gi opp»-holdning hos mange europeere.

Undersøkelsen viser at 35 prosent sier de helt sikkert kommer til å stemme i det kommende valget til EU-parlamentet som går av stabelen 23. til 26. mai, mens 31 prosent kommer ikke til å stemme. 32 prosent er usikre.

– Selv om de har mulighet til å stemme, benytter de seg ikke av muligheten. Derfor er jeg veldig spent på valgdeltakelsen i årets parlamentsfalg, sier hun.

Stortingsflertallet vil ikke utrede alternativer til EØS-avtalen

LES SAKEN

I likhet med Mellem mener Kleveland at brexit har gjort europeere mer skeptiske til en utmelding.

– Jo lengre man sitter i noe, jo mer perifert blir alternativet. Jeg tror brexit viste hvor vanskelig EU gjør det å melde seg ut og hvor vanskelig britiske politikere gjør det for seg selv. Dette legger en kraftig demper på fristelsen til å melde seg ut. Slik sett fikk kanskje EU det som de ville, sier hun.

Ungdomsledighet

Når det gjelder politiske saker er det økonomisk vekst som betyr mest for europeere, tett fulgt av arbeidsledighet hos unge. Den er på 17 prosent i EU.

– Det er saker som også er viktigst i de nasjonale valgene. Dette er de sakene som europeere flest er opptatt av ved alle valg. Det gjelder også nordmenn, sier Mellem.

– Sysselsettingen varierer mye mellom de ulike landene i Europa, og arbeidslivspolitikk er først og fremst et nasjonalt anliggende. Det er ikke noe som heter EU-arbeidsledighet. Like lite som det er noe som heter Afrika- eller NATO-arbeidsledighet.