Analytikere advarer: Politiker-forakt truer europeisk økonomi

Denne uken presenterte analytikergigantene Eurasia Group og KPMG en rapport om de ti største geopolitiske truslene for 2019 og årene framover. Den største trusselen anser de for å være svekkede politiske institusjoner verden over.

«Europa styrer mot i beste fall en mer fragmentert fremtid, i beste fall en sakte oppløsning», skriver de.

Les også: 26 rikeste eier like mye som 3,8 milliarder mennesker

– Folk er sinte

Makrostrateg i Eurasia Group og med bakgrunn fra KPMG, Rohitesh Dhawan, sier til ABC Nyheter at det politiske lederskapet har mistet tiltroen fra befolkningen om at de slåss for velgerne.

«Den politiske sumpen motsetter seg tømming» og det skjer ingen store endringer i hvordan ressursene har blitt fordelt de siste tiårene, står det i rapporten.

– Alle konsentrerer seg i sine skyttergraver. Du er enten helt for eller helt imot noe. Sosiale medier splitter oss også enda mer. Dette skjer ikke bare i EU, men over hele verden, sier han.

– Det politiske sentrum er blitt et tapsprosjekt. Folk er sinte på grunn av stadig færre muligheter til å påvirke samfunnet i forhold til elitene på toppen, sier han.

Det er spesielt stadig mindre sammenheng mellom arbeid og kapital som gjør situasjonen «giftig». De som mister jobbene sine mister tiltroen på politikerne, noe som vil svekke dem og regjeringer verden over, ifølge rapporten.

Saken fortsetter under

Rapporten viser til tilstanden til EU, Nato, G20, G7, WTO, forholdet mellom Russland og landets naboer, regional politikk i Midtøsten og Asia. «Alle disse har en negativ trend, ikke sett maken til siden Den andre verdenskrig».

Itillegg har vi brexit-kaoset, Tysklands Angela Merkel som gir seg, den nasjonale krisen i Frankrike og lederskapet i Italia og Øst-Europa som vil ta tilbake makta fra Brussel.

– Rive ned EU er ikke løsningen

Dhawan og KPMG-analytiker Agathe L'Homme mener det må en ny politisk bevegelse til.

– Et nytt politisk sentrum må oppstå, som kan høre bekymringene om økende avstand mellom arbeid og formue, sosial dumping, selvbestemmelse og andre forhold - uten å tilby den destruktive løsningen om å bryte ned europeiske institusjoner, sier Dhawan.

I så fall vil alle tape, er deres oppfatning.

– Dette er en trussel mot europeisk økonomi, sier Dhawan.

– Å rive ned hele EU er ikke bra for middelklassen i det hele tatt, og jeg tror mange faktisk skjønner dette, sier L'Homme.

– Marie Le Pen sin kampanje om å få Frankrike ut av EU har feilet, nå omposisjonerer hun seg. Vi kan også se rotet og usikkerheten brexit skapte. Jeg tror ikke velgerne egentlig ønsker det, sier L'Homme.

«Det nye sentrum» er dog nødt til å finne nye måter å nå til velgerne på. Sinte velgere vil stemmer gjerne enten ytre høyre eller ytre venstre. Disse kan finne sammen om å blokkere det EU prøver å få til.

– Dverger i forhold til Kina og India

KPMG spår at populister og EU-skeptikere vil oppnå mellom 38 og 45 prosent av setene i EU-parlamentet i årets valg, og presse gjennom sine kandidater inn i selve EU-kommisjonen - EUs utøvende «regjering».

– Noe som vil alvorlig svekke EUs evne til å fungere som en enhet, sier Dhawan.

– Vi tror likevel ikke dette er nok til å bryte opp EU. Hvis det er et annet land bort sett fra Storbritannia, som er exit-kandidat, så er det Italia. Men de gjør ikke det. Det er fordi mange ting populistene ønsker seg, som universell minstelønn og innvandringsreformer, oppnås best gjennom EU.

– Men da må Brussel lytte, sier han.

Dhawan og L'Homme prøver å forklare hvorfor det å rive ned EU ikke er en god idé - ytre press fra stormaktene.

– En industrialisert Kina og India, med over én milliard mennesker hver, sammen med Sør-Amerika, gjør de enkelte europeiske landene til dverger.

– En felles europeisk posisjon om traktater vil føre til bedre utfall for hvert av de europeiske landene enn om de forhandlet individuelt og optimalisere for seg selv, sier Dhawan.

Kina tar kontroll over europeisk shipping

Han gir et eksempel; Kina har forhandlet frem avtaler med 11 EU-land og fem land på Balkan uten at Brussel har vært involvert.

Nå kontrollerer Kina Piraeus-havna i Athen, Trieste i Italia og flere andre, (som Zeebrugge i Belgia og Noatum i Spania, journ.anm). Nå kontrollerer Kina en tidel av Europas shippingakapasitet.

– Dette øker Kinas innflytelse på Europa og svekker Brussel sin, sier Dhawan.

– Dette er noe vi må se opp for, sier L'Homme.

– Norge bygger selv forbindelser til Kina. Dersom europeiske land ikke koordinerer med hverandre i forhold til Kina, skaper det all slags problemer, for eksempel sikkerhet og vareflyt, sier hun.

– Vi vet ikke hva USA står for

I verdens største økonomi, USA, har det politiske sentrum forsvunnet allerede. En overveldende andel amerikanerne stoler ikke på Kongressen. Omtrent halvparten av demokrater og republikanere oppgir at de «hater» hverandre.

«Trump har gitt begge sider ammunisjon og gjort regjeringsinstitusjoner om til slagmarker, svekket demokratiet, og overtalt en stor del av befolkningen om at systemet er «tjuvkoblet» mot dem», står det i rapporten.

Selv om Trump ikke vinner i 2020, er ikke det liberale demokratiet og USAs verdier hva de var. Amerikanerne er selv fullstendig uenige om hva de egentlig står for, står det i rapporten.

– Spesielt etter at Trump ble valgt er det ikke lenger klart hva de er og hva USA står for, både innenriks og utenriks, sier Dhawan.

– Tidligere fra for eksempel USA frihandelens forkjemper. Nå er har de innført toll, nedgradert India som handelspartner, og trekker seg generelt unna frihandel. De trekker seg unna Europa som en sikkerhetspartner. Så vi vet ikke hva USA står for akkurat nå.

KPMG anslår at om to måneder kommer USA til å innføre toll på europeiske biler. Dette blir kanskje utsatt i to måneder til, mens forhandlingene pågår, men KPMG anslår de vil feile.

– Dette lover dårlig for Europa, sier han.

Under kan du lese om de andre globale truslene;

Eurasia Group og KMPG sine topp 10 geopolitiske risikofaktorer

1: Populisme og nasjonalisme, svekkelse av institusjoner i USA og EU, svekkelse av de globale alliansene.

2: Forholdet mellom USA og Kina, det viktigste bilaterale forholdet i verden. Noe grunnleggende har blitt ødelagt, som ikke kan settes sammen igjen.

3: Cyberkrig - hackere har blitt mer sofistikerte samtidig som at samfunnet har blitt sterkt avhengig av digitale tjenester, mens det er ingen enighet om grunnleggende regler for cyberkonflikter. Det er et rot.

4: Europeisk populisme - Parlamentsvalget vil gi populister på ytre høyre og ytre venstre mulighet til å underminere EUs funksjoner og gjøre EUs institusjoner om til en slagmark.

5: 2019 vil bli et kaotisk år for amerikansk innenrikspolitikk. Selv om sjansen for Trumps avsettelse er lav, vil den politiske volatiliteten være høy. USA kan gjenoppleve gatevolden fra 60- og 70-tallet.

6: «Innovasjonsvinter» som vil føre til dyrere produkter - Sikkerhetshensyn vil få stater til å redusere eksponeringen mot utenlandske leverandører på områder som er kritiske for nasjonal sikkerhet; Personvernhensyn vil stramme inn bruk av borgernes data, mens økonomiske hensyn vil føre til barrierer i forsøk på å beskytte nasjonale IT-industrier.

7: «En koalisjon av uvillige» som likevel enes om å bygge ned den liberale verdensorden, ledet av Donald Trump. For eksempel Italias Matteo Salvini, Brasils Jair Bolsonaro, Vladimir Putin, Tyrkias Recep Erdogan og til og med Nord-Koreas Kim Jong-un og den neste britiske statsministeren, samt Saudi Arabias Mohammad bin Salman og Israels Benjamin Netanyahu.

8: Mexico - landets nye president, Andres Manuel Lopez Obrador, vil gjøre Mexico mektig igjen, og begynner med ambisiøse sosiale- og infrastrukturprogrammer som vil forverre Mexicos finanser.

9. Ukraina - Putin fortsetter å se Ukraina som en viktig del av Russlands innflytelsessfære. Deres felles historie har blitt lagt til grunn for Russlands handlinger lenge før revolusjonen i 2014. Putin mener Russland burde ha det avgjørende ordet om Ukrainas framtid.

10. Nigeria - Landet, som er Afrikas viktigste marked, står overfor sitt mest hardt omstridte valg siden overgangen til demokrati i 1999 og KPMG er ikke imponert over noen av de to ledende kandidatene.

*. Brexit? - hvis det skjer