Vinn eller forsvinn på FNs klimatoppmøte:

– Du vet aldri om noen plutselig blir ekstra vanskelige

Fredag skal FNs 24. klimatoppmøte være slutt. Men på ettermiddagen vet ikke Ola Elvestuen om det blir noe resultat. Norge får ros i verden -men nå også tøff refs fra norske organisasjoner.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

KATOWICE, POLEN (ABC Nyheter): Fredag ettermiddag er det høyst usikkert om verden får noen klimaavtale som betyr framgang i kampen mot klimautslipp og virkningene av dem.

Kort før fristen egentlig skal utløpe midnatt, sier klima- og miljøminister Ola Elvestuen (V) at han har håp, men alt er usikkert - se hva han sier til ABC Nyheter i videoen over.

Elvestuen har sammen med Singapores minister vært hjelpemannskaper for det polske presidentskapet på en av forhandlingsområdene, og har levert fra seg innspill som visstnok virker samlende.

– Vi er nære. Men det mangler mye fortsatt. Om det er mulig å få en avtale på plass, det vet jeg ikke, sier Elvestuen.

Noen land går foran, men ...

HÅRDA BUD: Norges forhandlingsleder har funnet en vinduskarm for å forberede neste innspill. Foto: Thomas Vermes / ABC Nyheter
HÅRDA BUD: Norges forhandlingsleder har funnet en vinduskarm for å forberede neste innspill. Foto: Thomas Vermes / ABC Nyheter

Målet med dette to uker lange klimatoppmøtet i FN-regi var å lage regler som alle land skal følge for å oppfylle Parisavtalen av 2015 om klimatiltak.

– Men det er 190 land som skal bli enig, konstaterer Elvestuen.

– Du vet aldri om noen plutselig blir ekstra vanskelige, sa han på et pressetreff med norske journalister fredag ettermiddag.

Hva så med 1,5-gradersmålet som USA, Russland, Saudi-Arabia og Kuwait ikke ville ta hensyn til?

Elvestuen peker på at Norge er med i en gruppe land med høye ambisjoner, som absolutt vil ta utgangspunkt i at målet må være en temperaturøkning på maksimum 1,5, og ikke 2,0 grader. Men indirekte bekrefter han at det ikke blir full enighet.

– Målet her er å få til en regelbok som er best mulig. Det andre er å få mange nok land som vil strekke seg mot 1,5-gradersmålet, sier han til ABC Nyheter.

– Norge bremser pengestrøm til reparasjon

Tross Norges rolle på toppmøtet er en lang liste norske frivillige organisasjoner sterkt misfornøyd med landets rolle i klimaforhandlingene.

ANKLAGER NORGE: Aled-Dilwyn Fisher I Naturvernforbundet (til v.) og Jan Thomas Odegaard i Utviklingsondet retter skarp kritikk mot Norges rolle i klimaforhandlingene her i Katowice. Foto: Thomas Vermes / ABC Nyheter
ANKLAGER NORGE: Aled-Dilwyn Fisher I Naturvernforbundet (til v.) og Jan Thomas Odegaard i Utviklingsondet retter skarp kritikk mot Norges rolle i klimaforhandlingene her i Katowice. Foto: Thomas Vermes / ABC Nyheter

– Vi er bekymra for at Norge får for mye skryt, mens de i virkeligheten er med på å bremse viktig framgang her, sier Jan Thomas Odegaard, daglig leder i en av dem, Utviklingsfondet, til ABC Nyheter.

– Å, hvordan da?

– Et nøkkeltema for utviklingslandene er å støtte til å reparere tap og skade de allerede har blitt utsatt for som følge av klimaendringer. Det var faktisk en del av Parisavtalen. Men Norge bremser for at det skal komme med. I stedet kunne Norge hatt en positiv rolle ved å si at det allerede har skjedd mye skade som de burde få støtte til., svarer Odegaard.

– Svikter hjelp til klimatilpasning

Naturvernforbundets klimarådgiver Aled-Dilwyn Fisher påpeker at tre ting må gjøres:

– Du må kutte utslipp, tilpasse til klimaendringer som uansett er her og gi støtte til å reparere skadene. Norge gir lite til tilpasning og reparasjon.

Odegaard påpeker at de fattigste folk i verden er bønder.

– Forutsetningene for å drive jordbruk endrer seg år for år. Det er viktig å gi bidrag til å tilpasse til nye forhold, for eksempel til vanning der det oppstår tørke. Det koster penger. Bønder i fattige land er i fronten av klimaendringene, har minst – og er minst ansvarlige for klimaendringene, sier Odegard.

Han kritiserer at Norge ligger etter mange land når det gjelder tilskudd til tilpasninigstiltak.

– EU bruker 30 prosent av sine klimabidrag til tilpasning, Norge mindre enn 10. Parisavtalen sier man skal sikte mot 50 prosent til tilpasning, sier Odegaard.


– Det er viktig for Norge at klimafinansiering fører til utslippsreduksjoner. Særlig gjennom klima- og skogsatsingen er vi et foregangsland i langsiktig og forutsigbar finansiering, svarer Ola Elvestuen på kritikken.

Når det gjelder støtte til tap og skade, påberoper han seg at det ikke er egne finanseringsforpliktelser under Parisavtalen knyttet til tap og skade, slik det er for utslippsreduksjoner og tilpasning.

– Vår holdning er at tap og skade må sees som en del av klimatilpasning når det kommer til praktiske tiltak for å hindre og adressere tap og skade. Her vil for eksempel tidlig varsling av ekstremvær og flomsikring være viktige tiltak, sier han til ABC Nyheter.

Miljøorganisasjonene skiller derimot mellom skaden som allerede har skjedd, og tilpasning til framtida.

– Norge støtter klimatilpasning og forebygging av klimarelaterte katastrofer gjennom flere kanaler, både direkte på landnivå og gjennom internasjonale organisasjoner som Verdensbanken, FN-systemet og Det grønne klimafondet. Jeg vil særlig trekke frem at støtten til matsikkerhet og klimasmart landbruk, øker på neste års bistandsbudsjett, forteller Elvestuen.

Elvestuen vedgår gammelt nytt

Norge har her i Polen sagt at de skal doble støtten til Det grønne klimafondet fra 400 til 800 millioner kroner, og fått mye positive reaksjoner på det.

«Men dette er et gammelt løfte fra 2015, selv om det i Polen har blitt oppfattet som nye penger. Det kreves også enda mer og vi venter fremdeles på forsikringer om at dette er nye, friske penger, ikke bare omplassering av annen klimafinansiering.»

Det skriver en lang liste av norske organisasjoner som følger klimaspørsmålene med argusøyne:

Besteforeldrenes klimaaksjon, Buddhistforbundet/Oslo buddhistsenter, Caritas Norge, Changemaker, Forum for utvikling og miljø, Greenpeace, Interreligiøst klimanettverk, KFUM-KFUK Global, Kirkens nødhjelp, Mellomkirkelig råd, Miljøagentene, Møre biskop, Natur og ungdom, Naturvernforbundet, Spire, Utviklingsfondet og WWF Verdens naturfond.

–Det er riktig at dette ikke er et nytt løfte. Samtidig, har vi benyttet anledningen til å bekrefte løftet her i Polen for å vise at vår forpliktelse til Det grønne klimafondet står ved lag. Det er viktig å gjøre dette nå fordi det nå pågår et arbeid internasjonalt for å fylle på Det grønne klimafondet i løpet av 2019, sier Elvestuen.

Han forteller at regjeringen vil øke nivået på klimafinansering i årene som kommer for å bidra til at utviklingslandene når målene i Parisavtalen. Dette følges opp konkret i forslag til 2019 budsjettet. Klima og skogsatsingen økes fra 3 milliarder til 3.2 milliarder, og bevilgningen til fornybar energi øker fra 570 millioner i 2018 til over én milliard kroner i 2019. Norfund, som blant annet investerer i fornybar energi, får også økning på budsjettet i 2019.

Artikkelen er oppdatert med kommetar fra klima- og miljøministeren

Mer fra ABC Nyheter
Siste fra forsiden
Populært