Meny

Søreide vil ikke beklage drap, kaos og terror etter Natos krig i Libya

– Vil regjeringen beklage overfor det libyske folk, de drap på sivile, ødeleggelsene, kaoset og terroren som NATOs regimeskiftekrig har påført dem? ville Bjørnar Moxnes vite av utenriksminister Ine Eriksen Søreide.

Tirsdag endte nok et internasjonalt møte om kaoset og volden som NATOs bombekrig etterlot i Libya, uten noen løsning i sikte.

Med det som bakgrunn utfordret Rødts stortingsrepresentant Bjørnar Moxnes i Stortingets muntlige spørretime onsdag utenriksminister Ine Eriksen Søreide (H) på sin og Norges støtte til den omfattende bombingen Norge gjennomførte da Gaddafi-regimet ble fjernet og Libya omgjort til et kaos.

Ga bombing forutsigbar verdensorden?

Moxnes minnet om at Ine Eriksen Søreide, den gang som leder for Stortingets utenriks- og forsvarskomité, den 9. mai 2011 sto på talerstolen og talte varmt om fortsatt norsk deltakelse i Libya-krigen.

– Imens var bombefly fra Norge og andre Nato-land allerede godt i gang med å utslette den libyske statsmakta og hjelpe opprørsgrupper, deriblant libysk al-Qaida, til å ta makta i Libya, sa Moxnes og fortsatte:

Ulike militsgrupper kjemper mot hverandre i Libyas hovedstad Tripoli. Foto: AP / NTB scanpix Foto: NTB scanpix

– Men det Søreide forsikret den gangen var at det å bli med i Libya-krigen ville bidra til en mer forutsigbar verdensorden. Mitt spørsmål er derfor, i lys av kaoset som råder i Libya og islamistiske terrorgruppers bruk av Libya som base for terroroperasjoner i Europa, Afrika og Midtøsten; Mener utenriksministeren fortsatt at Libya-krigen bidro til en forutsigbar verdensorden?

– Valg mellom flere onder i Libya

Ine Eriksen Søreide svarte ikke på spørsmålet, men sa følgende:

– Vi må ta med hele konteksten. Det var et enstemmig Storting som stilte seg bak beslutningen om å delta i operasjonen, fordi man så en usedvanlig brutal framferd mot befolkninga fra Gaddafi. Det vi ser i Libya-utredninga (utredning fra det regjeringsoppnevnte utvalget under ledelse av Jan Petersen, journ. anm.) er at noe av det som manglet, var en strategi for det som skjedde etterpå.

– Jeg har ikke gitt noen forsikringer, men pekte på at situasjonen som den var, ikke kunne fortsette, sa Søreide.

– Det er også viktig når vi ser tilbake på operasjonen, å erkjenne at det å ikke bidra, også ville ha konsekvenser. Slike beslutninger om bruk av militærmakt vil alltid være valg mellom mindre gode alternativer, la hun til.

Den gang sa hun blant annet følgende i Stortinget 9. mai 2011:

«Det er i vår egeninteresse å bidra, også fordi det er i Norges interesse som småstat å være med på å skape en forutsigbar og regelstyrt verdensorden.»

Se hennes innlegg i 2011 her:

Søreide beklaget ikke

– Da Nato-landene overtalte Russland og Kina til ikke å bruke veto mot forslaget til FN-resolusjon om Libya, så lovet de dyrt og hellig å ikke bruke denne resolusjonen til en krig for å fjerne regimet. Få måneder senere hadde Nato utryddet regjeringshæren, fått Gaddafi drept og gitt makten til opprørsmilitsene, innledet Moxnes og spurte videre:

– Vil regjeringen beklage overfor det libyske folk, de drap på sivile, ødeleggelsene, kaoset og terroren som NATOs regimeskiftekrig har påført dem?

– Den daværende regjeringen tok beslutninga, men med full støtte fra Stortinget. Det var ikke en regimeskiftekrig, svarte utenriksministeren.

Hva visste Stortinget?

Norske F-16 jagerfly var med på å slippe bomber over Libya i 2011. Foto: Lars Magne Hovtun / NTB scanpix

Moxnes minnet om at det i Libya-rapporten fra det regjeringsoppnevnte Petersen-utvalget kommer fram at regjeringen måtte ha visst at Nato førte krig for regimeskifte.

– Hvis Søreide visste det da hun sto på talerstolen i mai 2011, villedet hun offentligheten. Hvis ikke, må regjeringa ha holdt tilbake informasjon for Stortinget. Visste du at Nato planla regimeskifte i Libya? spurte Bjørnar Moxnes.

– Det er nødvendig å rydde i premissene. Libya-rapporten peker på at det utover i operasjonen ble klart at det kunne bli resultatet. Men det er feil at det var premisset fra begynnelsen av. Stortinget mottok løpende informasjon fra regjeringa, var det Søreide sa om den saken.

Populært