Tybring-Gjedde: – Lærdommen fra Libya er at vi ikke kan bombe fram demokrati

SAVNER NOE: Christian Tybring-Gjedde (Frp) roser utvalgsarbeidet ledet av Jan Petersen om den norske krigføringen i Libya, men mener Libya og verden ville vært bedre tjent med en diktator enn kaoset som har rådet siden Vesten knuste Gaddafi-regimet.
SAVNER NOE: Christian Tybring-Gjedde (Frp) roser utvalgsarbeidet ledet av Jan Petersen om den norske krigføringen i Libya, men mener Libya og verden ville vært bedre tjent med en diktator enn kaoset som har rådet siden Vesten knuste Gaddafi-regimet. Foto: Thomas Vermes / ABC Nyheter
Artikkelen fortsetter under annonsen

– En sterk leder og noen folkerettsbrudd og menneskerettighetsbrudd er bedre enn det kaoset vi har i Libya i dag, sier Frps utenrikspolitiker Christian Tybring-Gjedde om Libyautvalgets rapport.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

– At man skulle fjerne Gaddafi, tror jeg alle forsto ganske tidlig. Men så kom det er verre regime etterpå.

Det sier stortingsrepresentant Christian Tybring-Gjedde, som sammen med sine kolleger fra utenriks- og forsvarskomiteen satt i salen da forhenværende utenriksminister Jan Petersen torsdag la fram en utvalgsrapport om den norske krigføringen, eller «operasjonene» som utvalget kaller det, i Libya i 2011.

Vestens militære angrep på diktatoren Gaddafi ble begrunnet med å berge libysk sivilbefolkning mot angrep fra diktatorens styrker.

I stedet var resultatet at islamistiske grupperinger fikk makta og lynsjet Gaddafi - til jubel fra USAs utenriksminister Hillary Clinton:

– Vi kom, vi så, han døde, utbrøt hun.

Libya som stat gikk i oppløsning. I årene etterpå har Libya vært et arnested for terrorister som har herjet i ren rekke afrikanske land.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

– Kan ikke bombe fram demokrati

Norge var landet som med sine 588 bomber ufrivillig gjorde mest i NATO for å legge til rette for å fjerne Gaddafi, få ham drept på bestialsk vis og fremme terrorisme med kilde i Libya.

– Det er en lærdom flere steder, som med Saddam Hussein i Irak, at dette hadde vi ikke noe greie på. Vi hadde ikke nok kunnskap om det libyske samfunnet, sier Tybring-Gjedde om angrepet på Libya.

– Før krigen var Libya landet med høyest levestandard i Afrika, og hadde som mange andre land, en diktator på toppen. Er det riktig av Norge å gå til den slags kriger?

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

– Å tro at vi kan eksportere demokratisk styresett og ikke er fornøyd før folkeretten opprettholdes og menneskerettighetsbrudd ikke finnes, er en naiv innstilling. En sterk leder og noen folkerettsbrudd og menneskerettighetsbrudd er bedre enn det kaoset vi har i Libya i dag, med klaner og familier og ulike former former for styresett, svarer Tybring-Gjedde og slår fast:

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Vi må legge til grunn at Afrika ikke er Europa. Forhåpentligvis kan det bli sånn. Men vi kan ikke bombe oss til europeisk styresett der.

Støre: Ikke regimeskifte

– Jeg må si jeg kjenner på en lettelse av at utvalget kom fram til at Norges deltakelse var i tråd med folkeretten. Det spørsmålet syns jeg har vært ganske vanskelig, sier Senterpartiets daværende leder og statsråd Liv Signe Navarsete til ABC Nyheter.

Spørsmålet om FN-resolusjon 1973/2011 hjemlet den omfattende krigføringen som skjedde, og åpnet for at utenlandske styrker skulle ha som mål å fjerne diktatoren, sto sentralt.

Mens utvalget konkluderer med at alle burde forså at fjerning av Gaddafi kunne bli et resultat av den internasjonale militære innblandingen, slo daværende utenriksministerJonas Gahr Støre fast følgende i Stortinget 9. mai 2011:

«Sikkerhetsrådets mandat omfatter ikke regimeendring påført utenfra.»

Artikkelen fortsetter under annonsen

Gaddafi ble likevel fjernet og tatt av dage takket være Norges og andre NATO-lands militære innsats.

Ingen plan etter bombene

– Hadde du stolt like mye på konklusjonen om at Norges deltakelse var innenfor folkeretten, dersom du ikke selv var medansvarlig for beslutningen, Navarsete?

– Det tror jeg nok. Jeg har i dag ikke kunnskap som tilsier noe annet. Men denne diskusjonen vil fortsette. Selv om jeg kjenner den lettelsen nå, er det ikke sikkert jeg gjør det når diskusjonen har gått en stund, svarer hun.

Ifølge Navarsete var det veldig sterke motforestillinger i Senterpartiet om partiet skulle si ja til norsk deltakelse.

– Ikke minst fordi det var jo ikke noen plan om hva vi skulle gjøre når vi var ferdig med å bombe. Det var jo ikke noe svar på det. Det var ingen fortsettelse, sier Liv Signe Navarsete.