Professor mener Libya-krigen var bygd på en løgn

Fly fra Norge og andre NATO-land hjalp i 2011 opprørere til makten i Libya, som siden har vært preget av kaos og anarki. Foto: Forsvaret / NTB scanpix
Fly fra Norge og andre NATO-land hjalp i 2011 opprørere til makten i Libya, som siden har vært preget av kaos og anarki. Foto: Forsvaret / NTB scanpix Foto: NTB scanpix
Artikkelen fortsetter under annonsen

NATOs beslutning om å bombe opprørere til makten i Libya var bygd på en løgn, mener professor Ola Tunander.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Mediene og neokonservative politikere hevdet at Muammar Gaddafi bombet sitt eget folk, at han benyttet afrikanske leiesoldater, og at byen Benghazi sto overfor et folkemord. Nå vet vi at alt dette var løgn, sier Tunander, som er professor emeritus ved Institutt for fredsforskning (PRIO).

– I praksis støttet Norge og andre allierte opp om rasistiske islamister som drepte afrikanere og tvang flere hundre tusen svarte til å flykte fra Libya, sier han til NTB.

Daværende statsminister Jens Stoltenberg (Ap), som høstet stor anerkjennelse i Washington for Norges Libya-bidrag, ble siden generalsekretær i NATO. Han har avvist all kritikk.

– Den norske ledelsen skjønte ikke hva den ga seg inn på, men er likevel ansvarlig for sine handlinger, mener Tunander.

Fakta om utviklingen i Libya:

* Libya har vært preget av kaos og anarki siden opprørere med luftstøtte fra Norge og andre NATO-land i 2011 styrtet Muammar Gaddafis regime.

* Gaddafi, som hadde hatt makten i over 40 år, ble tatt til fange og drept av opprørerne.

* En rekke militsgrupper har siden kjempet om makten i landet, der det ble holdt valg i 2012.

* Den internasjonalt anerkjente regjeringen og nasjonalforsamlingen ble jaget ut av hovedstaden Tripoli i august 2013 og søkte tilflukt i Tobruk øst i landet.

* En allianse av militante islamistgrupper og klanbaserte militsgrupper opprettet en ny regjering og nasjonalforsamling i Tripoli under paraplyen Nasjonalkongressen.

* I ly av kaoset har også militante islamister som har sverget troskap til IS, etablert seg i landet.

* Al-Qaida har også et sterkt nærvær og tette bånd til islamistgruppen Ansar al-Sharia.

* Som et ledd i en FN-støttet fredsprosess ble det i februar 2016 oppnevnt en tredje regjering, som ledes av Fayez al-Sarraj. Denne anerkjennes ikke av nasjonalforsamlingen i Tobruk og har liten reell makt.

* Opprørsgeneralen Khalifa Haftar leder Libyas nasjonale hær (LNA), en opprørsgruppe som kontrollerer de østlige delene av landet.

Ytterliggående islamister

I boken «Libyakrigen» dokumenterer Tunander hva som ledet opp til NATOs beslutning om å gå til krig mot Gaddafi-regimet.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

– Mye av planleggingen synes å ha blitt gjort i Paris, sier han.

Libyas daværende justisminister Mustafa Abdul Jalil, som senere ble opprørsleder og leder for det såkalte overgangsrådet i Libya, løslot først en rekke ytterliggående islamister, flere av dem med nære bånd til al-Qaida.

Deretter gikk han i allianse med dem og ledet opprøret mot Gaddafi, godt hjulpet av spesialstyrker fra Qatar og med støtte fra neokonservative politikere i USA, Storbritannia og Frankrike, ifølge Tunander.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Aktuelt: Rystende uttalelser om grunnen til at Norge bombet Libya

Propagandakrig

En storstilt propagandakrig ble iverksatt, noe som fikk norske og vestlige politikere til å tro at Gaddafi var i ferd med å begå folkemord

– Det britiske parlamentets utenrikskomité har i sin rapport fra 2016 vist at det ikke fantes dekning for påstanden, sier Tunander.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Alle forsøk på å få i stand en forhandlingsløsning ble sabotert, mener han.

– Opprørene ville ikke forhandle med regimet. Den afrikanske union ble nektet å forhandle, og det amerikanske forsvarets forhandlinger ble stanset av daværende utenriksminister Hillary Clinton, sier han.

Bakgrunn: Utvalg feller dom over Norges Libya-bombing

Total katastrofe

Norge og NATO har lite å være stolte av etter bombingen av Libya, som åpenbart ikke handlet om å beskytte sivile, mener Tunander.

– NATOs operasjon i Libya ledet til en total katastrofe, sier han.

Utallige militsgrupper kriger nå mot hverandre, det gamle regimets våpenlagre har funnet veien til militante islamister over store deler av Nord-Afrika og Midtøsten, og Libya er blitt et senter for slavehandel, konstaterer Tunander.

Operasjonen ødela en fungerende, om enn autoritær, velferdsstat, mener han.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Gaddafis sønn Saif al-Islam, som var på vei til å ta over Libya, var mer europeisk og vestlig enn de som NATO støttet opp om. Det kommer til å ta ti år eller flere tiår før Libya kan bli en fungerende stat igjen, tror Tunander.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Bakgrunn: Libya-utvalgets rapport er klar

Vidtrekkende følger

Bombingen har også fått følger langt utenfor Libyas grenser, mener han.

– Hele tanken på humanitære operasjoner synes å være over som følge av løgnene rundt Libya-krigen, sier Tunander.

Han viser til at Russland og Kina, som har vetorett i Sikkerhetsrådet, neppe kommer til å gå med på flere såkalte R2P-operasjoner på en stund, noe Sikkerhetsrådets handlingslammelse i Syria-krigen har vist.

– Krigen i Syria er en direkte følge av krigen i Libya, mener Tunander.

Torsdag legger et uavhengig utvalg ledet av tidligere utenriksminister Jan Petersen (H) fram en rapport om Norges krigsdeltakelse i Libya, men Tunander tror selvkritikken vil sitte langt inne hos politikerne som sendte norske kampfly til Libya.

– Ingen vil erkjenne at de har bidratt til en krig som har kostet titusentalls mennesker livet, konstaterer han.

Aktuelt: Oljehovedkvarter under angrep i Libya