PRESTISJEPROSJEKT: Kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanners (H) kommunereform er blitt et prestisjeprosjekt for Solberg-regjeringen. Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpix
Kommunesammenslåing:Rapport: – En risiko for at mange velgere ikke forstod konsekvensene av egen stemmegivning
Folkeavstemningene om kommunesammenslåing får krass kritikk. Forskeren bak en ny rapport mener departementet ikke ga tilstrekkelig informasjon.
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
«Utformingen av stemmesedler og valgalternativer er kritikkverdige i flere kommuner. Utfordringene knytter seg særlig til bruken av flere alternativer på stemmeseddelen, uspesifiserte alternativer, subsidiær stemmegivning, preferansestemmegivning og betinget stemmegivning.»
«Det er en risiko for at mange velgere ikke hadde tilstrekkelig grunnlag for å forstå konsekvensene av egen stemmegivning.»
Slik konkluderer institutt for samfunnsforskning i en rapport om de lokale folkeavstemningene om kommunesammenslåing, som ABC Nyheter har fått innsyn i.
Forsker bak rapporten: – Kritikkverdig og tankevekkende
– Rapporten slår fast at flertallet forsto konsekvensene, men at det fortsatt er kritikkverdig at mange velgere faktisk ikke visste om konsekvensene for hva de stemte, sier forsker ved Institutt for samfunnsforskning (ISF), Signe Bock Segaard, til ABC Nyheter.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenHun etterlyser at det burde ha vært administrativ hjelp og veiledning fra kommunal- og moderniseringsdepartementet i arbeidet med å forme folkeavstemningen.
– Det er tankevekkende at man fra de nasjonale myndigheter fikk utarbeidet et opplegg for innbyggerne for innbyggerundersøkelse, men ikke noe skriftlig opplegg for selve folkeavstemning. Særlig kommunene med over 10.000 innbyggere opplevde at det kunne vært fint med hjelp fra departementet, sier hun.
Norge fra 428 til 354 kommuner
Regjeringen har siden juni 2014 gjennomført en prosess for å redusere antall kommuner og fylker.
Noen kommuner, som Rissa og Leksvik, har selv ønsket å slå seg sammen. Andre blir tvangssammenslått av regjeringen.
121 kommuner er vedtatt slått sammen til 47 nye kommuner.
Utformingen av alternativer på stemmeseddelen omtales i rapporten som «et av de mest problematiske forholdene» i de 221 folkeavstemningene som ble gjennomført fra 2014 til 2017.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenI folkeavstemningene varierer det mellom null til fire alternative konstellasjoner.
I de 33 tilfellene der antall alternativer er null, ble det ikke oppgitt hvilke nabokommuner man eventuelt skulle slå seg sammen med.
Artikkelen fortsetter under annonsenSpørsmålet var da for eksempel; «Vil du beholde Sømna som egen kommune», eller «skal Herøy kommune slå seg sammen med andre kommuner» – uten at disse andre kommunene ble nærmere spesifisert.
63 av 221 avstemninger blir betegnet som «uspesifiserte». Det betyr at velgeren ikke kan si med sikkerhet hvilke enkeltkommuner som inngikk i hvert av forslagene.
Under halvparten av kommunene diskuterte utforming av spørsmål og svaralternativer på stemmeseddelen i «stor grad».
Finnes ingen nasjonale standarder:
Mer enn halvparten av alle norske kommuner brukt lokal folkeavstemning som et verktøy for å involvere borgerne og sondere den lokale opinionen knyttet til spørsmålet om kommunesammenslåing.
Det finnes ikke noen nasjonale standarder og veiledninger eller krav til lokale folkeavstemninger
Det er derfor opp til de enkelte kommunestyrene selv å avgjøre hvordan og når en folkeavstemning skal gjennomføres, hvem som har stemmerett, samt hvordan stemmeseddelen skal utformes. Det inkluderer også valgadministrative rutiner og prosedyrer. Dermed er det grunn til å anta at lokal praksis vil variere betydelig kommunene imellom.
Juridisk sett er lokale folkeavstemninger å anse som rådgivende, og det vil alltid være kommunestyret som fatter den endelige beslutningen.
Det er også tilfellet i spørsmålet om kommunesammenslåing. I praksis er det likevel ikke uvanlig at lokalpolitikere opplever en forpliktelse til å følge resultatet av en folkeavstemning.
Kilde: Institutt for samfunnsforskning
Fem kommuner manglet nei-alternativet
I fem av de 221 avstemningene er ikke det å bestå som egen kommune et av alternativene.
I Skodje kommune fikk ikke velgerne mulighet til å stemme «nei». Slik lød alternativene:
(1) Eg ønskjer at Skodje kommune skal inngå avtale om kommunesamanslåing med kommunane i «Ålesund kommune»
(2) Eg ønskjer at Skodje kommune skal inngå avtale om kommunesamanslåing med kommunane i «Storfjord kommune»
Artikkelen fortsetter under annonsen(3) Eg røystar blankt
De andre kommunene var Lindesnes, Midsund, Granvin og Ørskog.
«Når nei-alternativet mangler, skapes det mistanke om at kommunestyret har ønsket å få et resultat som kan tolkes som støtte til sammenslåing,» heter det i rapporten.
I Ørskog i Møre og Romsdal var det valg mellom to ulike kommunekonstellasjoner, eller å stemme blankt.
Artikkelen fortsetter under annonsenDe to alternativene for sammenslåing fikk totalt 98,4 prosent av stemmene, mens 1,6 stemte blankt.
Les også: – Sp tviholder på godt betalte ordførere framfor å tilby gode tjenester
Hvorfor så uklart?
Forskerne bak rapporten mener det kan være flere årsaker til at spørsmål og svaralternativer er uklart formulert.
Her er noen av forklaringene i rapporten:
- Språklig ubehjelpelighet kan ikke avskrives, heller ikke lemfeldighet.
- Det kan hende at kommunestyret forventet eller ønsket flertall mot kommunesammenslåing, og at det av denne grunn ikke ble lagt vekt på å presentere velgerne for klare og realistiske alternativer til å bestå som egen kommune.
- Men flere av avstemningene reflekterer tydelig at de er utformet for å passe inn i en omskiftelig forhandlingsprosess. I flere tilfeller endret konstellasjonene av kommuner i felles samtaler og forhandlinger seg flere ganger.
- Kommunepolitikerne kan ha innsett at endringer ville kunne inntreffe på kort varsel, kanskje til og med i perioden mellom utforming og avvikling av folkeavstemningen. Ved å gjøre dette klart for velgerne, for eksempel ved å bruke formuleringer som: «… og eventuelt andre kommuner», kan man ha forsøkt å sikre seg at resultatet av avstemningen vil ha politisk relevans også etter en endring i konstellasjon
Les også: IKT Norge er bekymret for kommunereformen
Sanner vil lese rapporten nøye
I en e-post til ABC Nyheter skriver kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner (H) at han nå vil lese rapporten nøye.
Artikkelen fortsetter under annonsen– Mange kommuner ønsket selv å gjennomføre folkeavstemninger i forbindelse med kommunereformen. Departementet har bestilt denne rapporten for å få mer kunnskap om hvordan folkeavstemninger blir forberedt og gjennomført, og hvilke utfordringer kommunene møter når resultatet skal tolkes. Jeg vil nå lese rapporten nøye, og vurdere hvordan vi best kan følge opp rådene fra forskerne, skriver Sanner.
Se video: Hver tredje nordmann får en ny kommune
