Politiker om den lave tilliten: – Tar det på alvor

Et mindretall har tillit til at stortingspolitikerne forstår hvordan lovene de vedtar vil virke, viser en ny undersøkelse gjort for Juristforbundet.

Kun én av tre sa seg enig i påstanden: «I hvilken grad er du enig i at stortingspolitikere forstår konsekvensene av lovene de vedtar?» 

Juristforbundets president Sverre Bromander uttrykte tidligere denne uken sterk bekymring for resultatet:

Frykter svekket respekt: – Veldig bekymringsfullt

nyheter

Stortingsrepresentant Helge André Njåstad (Frp) skriver i en e-post til ABC Nyheter at tallet sender et tydelig signal.

– Jeg tar slike tall på alvor. Når bare rundt én av tre har tillit til at stortingspolitikere forstår konsekvensene av lovene vi vedtar, er det et signal vi må lytte til.

Samtidig ser han også en positiv side ved skepsisen.

– Det er også sunt at folk er kritiske og stiller spørsmål ved makthaverne. Demokrati bygger på kontroll, åpen debatt og kritisk offentlighet, skriver han.

– Jeg tror den lave tilliten skyldes flere forhold. Politikken blir stadig mer kompleks, og mange opplever at beslutninger tas langt unna egen hverdag.

«Misnøye har preget i lang tid»

stemmer

Kritiserte behandlingen

I den tidligere omtalte saken trakk Sverre Bromander frem sivilbeskyttelsesloven som en konkret illustrasjon på at politikerne kanskje ikke helt forstår konsekvensene av sine lovbestemmelser.

– Behandlingen av sivilbeskyttelsesloven er et godt eksempel. Politikerne endret syn etter at det begynte å bli skrevet om konsekvensene forslaget kunne få, sa Bromander til ABC Nyheter.

Njåstad tolker behandlingen av loven annerledes.

– Saken om sivilbeskyttelsesloven illustrerer etter mitt syn først og fremst at den demokratiske prosessen virker, skriver han.

– Da det kom fram bekymringer og vurderinger fra jurister, organisasjoner og media, ble disse diskutert og tatt på alvor slik systemet åpner for med to behandlinger i Stortinget av lovsaker.

Sivilbeskyttelsesloven ble i fjor endret. Endringene skulle gi regjeringen mulighet til å pålegge sivile arbeidsplikt i krig eller alvorlige sikkerhetspolitiske kriser.

Det opprinnelige forslaget åpnet for å bruke fullmaktene dersom «rikets selvstendighet eller sikkerhet er i fare». Denne formuleringen ble kritisert for å være for vid og uklar.

ABC Nyheter tar tempen på Nye Norge

Vi belyser de vesentlige utviklingstrekkene i samfunnet - hva som flytter oss fremover. Teknologi og vitenskap, klima og energi, arbeidsliv og oppvekst, migrasjon og urbanisering endrer hverdagen vår.

Stortinget stemte først for lovendringene, men den endelige behandlingen ble utsatt to uker senere. Da loven til slutt ble vedtatt, var den omstridte formuleringen fjernet, og Stortingets kontroll med fullmaktene var styrket.

Njåstad mener det er en styrke at politikerne kan justere standpunkt underveis.

– Politikere skal ikke være redde for å justere standpunkter når ny informasjon kommer fram. Tvert imot er det en styrke ved demokratiet.

Les også: – Norge er blant verstingene

Må forklare bedre

Njåstad erkjenner samtidig at politikerne ikke alltid er flinke nok til å forklare vurderingene sine.

– Det er ikke alltid vi politikere er flinke nok til å forklare bakgrunnen for vedtak vi gjør, eller hvilke avveininger som er gjort.

Samtidig mener Njåstad at lovarbeidet alltid kan bli bedre.

– Når det gjelder kvaliteten på lovarbeidet, er det viktig at vi hele tiden søker forbedringer. Regjeringen har hovedansvaret for å utrede lovforslag før de legges fram for Stortinget, men Stortinget har også et ansvar for å stille kritiske spørsmål og innhente nødvendig kunnskap før beslutninger tas.

– Jeg mener derfor det er viktig med grundige høringer, åpne prosesser og god tilgang til faglige innspill, avslutter han.

Storbrannen setter reglene under press: – Vi vil vurdere om sikkerhetskravene er på riktig nivå

nyheter