Frykter svekket respekt for lovene: – Veldig bekymringsfullt

Flertallet mener at stortingspolitikerne ikke forstår hvordan lovene de vedtar vil virke. Det viser en ny undersøkelse fra Juristforbundet.

Undersøkelsen ble gjennomført av Respons Analyse blant 1011 personer over 18 år i mars 2026.

I undersøkelsen kommer det frem at kun én av tre respondenter sier seg enig eller delvis enig i påstanden: 

«I hvilken grad er du enig i at stortingspolitikere forstår konsekvensene av lovene de vedtar?»

Den lave tilliten til politikernes konsekvensforståelse bekymrer Juristforbundets president, Sverre Bromander.

– Jeg synes det er veldig bekymringsfullt, sier han til ABC Nyheter.

– Norge er et tillitssamfunn, og det har veldig mange fordeler. Men det bør vi også være svært opptatt av å bevare, legger han til.

ABC Nyheter tar tempen på Nye Norge

Vi belyser de vesentlige utviklingstrekkene i samfunnet - hva som flytter oss fremover. Teknologi og vitenskap, klima og energi, arbeidsliv og oppvekst, migrasjon og urbanisering endrer hverdagen vår.

Å vedta lover er en av Stortingets viktigste oppgaver. Men ifølge Bromander slutter ikke ansvaret idet loven er vedtatt.

– Man kan ikke bare gi en lov for å gi en lov. Man må vite at man har gitt den best mulige loven, og følge opp hvordan den faktisk fungerer i samfunnet.

Han mener at lovene har større betydning enn bare å bestemme hva som er lov og ikke.

– Lover er ikke bare til for å regulere samfunnet eller straffe dem som har gjort noe galt. De er også normdannende. De sier noe om hva som er akseptabel og uakseptabel oppførsel, og hvordan vi ønsker å ha det.

«Misnøye har preget i lang tid»

stemmer

Han frykter hva som kan skje om den lave tilliten vedvarer.

– Hvis folk opplever at en lov ikke er gjennomtenkt, eller at den ikke passer sammen med andre lover, er vi ute på en ganske farlig vei.

– I verste fall kan det gå ut over tillitssamfunnet vårt, men også respekten for lovverket. Det er det siste vi ønsker oss.

Sivilbeskyttelsesloven

Bromander trekker frem behandlingen av endringene i sivilbeskyttelsesloven som en konkret illustrasjon.

– Behandlingen av sivilbeskyttelsesloven er et godt eksempel. Politikerne endret syn etter at det begynte å bli skrevet om konsekvensene forslaget kunne få.

Våren 2025 behandlet Stortinget forslaget til endringer i sivilbeskyttelsesloven. Et flertall stemte for lovendringene i april.

Lovforslaget skulle gi regjeringen mulighet til å pålegge sivile arbeidsplikt i krig eller alvorlige sikkerhetspolitiske kriser.

I det opprinnelige forslaget kunne fullmaktene tas i bruk dersom Norge var i krig, krig truet, eller «rikets selvstendighet eller sikkerhet» var i fare.

Partiene snur om kriselov: – Når det er skapt så mye uro, må vi utsette

nyheter

Forslaget møtte sterk kritikk. Flere mente blant annet at formuleringen om rikets sikkerhet var for vid og uklar, og at regjeringen kunne få for store fullmakter med for svak kontroll fra Stortinget.

To uker senere ble den videre behandlingen utsatt etter kraftig kritikk, og flere partier snudde.

Da loven senere ble vedtatt, var formuleringen om at «rikets sikkerhet er i fare» fjernet. Det ble også satt strengere grenser for hvor lenge fullmaktene kunne gjelde, og Stortingets kontroll ble styrket.

Spørsmålet er om prosessen viser at politikerne ikke hadde forstått konsekvensene godt nok i utgangspunktet, eller om lovgivningsprosessen fungerte som den skulle, og deretter korrigerte kursen.

Sunn skepsis

Forskningsleder Johannes Bergh ved Institutt for samfunnsforskning deler ikke Bromanders sterke bekymring.

– Det er litt overraskende at det er såpass få som mener at politikerne skjønner konsekvensene av vedtakene de gjør, sier valgforskeren til ABC Nyheter.

Bergh peker på flere mulige forklaringer. Politiske skandaler knyttet til blant annet pendlerboliger og reiseregninger kan ha påvirket tilliten. I tillegg mener han den parlamentariske situasjonen kan fremstå uoversiktlig for velgerne.

Han tror også den generelle tilliten til stortingspolitikerne påvirker hvordan folk svarer på spørsmålet.

Samtidig understreker Bergh at politikere ikke kan forventes å forutse enhver konsekvens. Politiske vedtak kan få utilsiktede virkninger som først blir synlige senere.

Lov oppkalt etter drept 24-åring splitter

nyheter

– Det er ikke meningen at velgerne skal stole fullt og helt på politikerne og tenke at de gjør alt riktig. Tvert imot er det riktig at velgerne er kritiske og ikke har en form for blind tillit.

– Jeg synes ikke disse tallene er så bekymringsfulle. Jeg tolker dem mer som et uttrykk for sunn skepsis, sier Bergh.

Bergh mener likevel at det kan bli alvorlig dersom tilliten begynner å falle videre.

– Hvis tilliten fortsetter å synke, kan det få mer alvorlige konsekvenser, som at tilliten til vedtakene i Stortinget svekkes.

Må ta signalet

Selv om Bromander og Bergh vurderer alvoret ulikt, mener begge at politikerne bør ta resultatet på alvor.

– Politikerne må ta lovgivningsarbeidet på største alvor, sørge for at lovene er godt utredet og ikke finne på løsninger underveis i prosessen som ikke er utredet.

– De må også ta ansvar for lovene også etter at de er vedtatt. De må følge dem opp og evaluere dem, og det må forskes mye mer på hvordan lovene fungerer, fortsetter han.

Bergh er på sin side opptatt av at politikerne må forklare vurderingene sine bedre.

– De bør være åpne om hvorfor de stemmer som de gjør, og vise tydelig hva de ønsker å oppnå med politikken.

Han mener undersøkelsen kan fungere som en påminnelse om at velgerne følger med.

– Det er et signal fra velgerne om at de holder politikerne litt i ørene. Det skal velgerne gjøre i et demokrati, avslutter han.

ABC Nyheter har kontaktet flere stortingspolitikere for kommentar til undersøkelsen og kritikken, men har så langt ikke fått noen til å stille til intervju.