Olje- og gassprisene kan skyte i været: – Dette er et forhandlingskort Iran sitter på

Dersom USA angriper Iran kan sistnevnte forsøke å skape en flaskehals som sender olje- og gassprisene til himmels. Dette kan Norge tjene grovt på, men profitten avhenger av hvor lenge Iran eventuelt klarer å opprettholde en slik blokade.

Dette bilder viser båter tilhørende Irans revolusjonsgarde og en sivil oljetanker under en militærøvelse i Hormuzstredet i februar. Revolusjonsgarden rapporterer direkte til landets øverste leder, ikke til den militære kommandostrukturen. Den fungerer dermed som en motvekt til de øvrige iranske styrkene, og har de siste tiårene vokst fram som en tung økonomisk og politisk aktør i Iran.
Publisert Sist oppdatert

SE SISTE NYHETSVIDEO

USAs president Donald Trump har sendt store militærstyrker til Midtøsten og truer med militære angrep dersom Iran ikke går med på en ny atomavtale. Det er foreløpig uklart hvilke krav amerikanerne stiller til innholdet i en slik avtale.

Ifølge tall fra 2024 går omtrent 20 prosent av globalt oljekonsum, og 20 prosent av globalt konsum av LNG gjennom Hormuzstredet, som forbinder Omanbukta med Persiabukta. Skulle USA angripe Iran, skal man ikke se bort ifra at sistnevnte vil forsøke å stenge det strategisk viktige punktet.

Opplyst oljeplattform på Johan Sverdrup-feltet i Nordsjøen ved solnedgang.
NORDSJØEN: Johan Sverdrup-feltet illustrerer hvordan norsk oljeproduksjon kan tjene på høyere priser ved konflikt og mulig stenging av Hormuzstredet.

– Dersom Iran blir angrepet har det vært tydelig at de vil ha en motivasjon til å skape en flaskehals for å destabilisere det globale energimarkedet, for så å sende oljepriser oppover. Det er et ekstremt viktig punkt og er et forhandlingskort Iran sitter på, sier råvareanalytikeren Ole Hvalbye i SEB Markets til ABC Nyheter.

Kun to prosent av USAs totale oljeforbruk går gjennom Hormuzstredet. Det vil imidlertid ikke frita kjempen i vest fra konsekvensene av en eventuell blokade.

– Oljeprisen er global. Selv begrenset direkte eksponering beskytter ikke amerikanske forbrukere mot høyere priser.

Hormuzstredet ligger mellom Iran og Oman og er bare noen få titalls kilomteter bredt på sitt trangeste.

Varighet kan avgjøre hva Norge «tjener»

Dersom Iran skulle klare å blokkere Hormuzstredet, kan olje- og gassnasjonen Norge tjene penger på de økte prisene. Hvor mye avgjøres trolig av hvor lenge det iranske regimet vil klare å opprettholde en blokade.

– Det er fullt mulig at vi vil se høyere oljepriser, og det vil være positivt for Norge rent økonomisk. Det er dessverre slik at krig i Midtøsten er positivt for oljeprisen, sett fra en produsents perspektiv, sier Hvalbye, som nevner oljepris på 100 dollar fatet, og oppover mot 150 dollar dersom det skulle bryte ut storkrig i en allerede betent region og Iran skulle klare å stenge stredet over en lengre periode.

Ifølge råvareanalytikeren er gassen mer sårbar for en blokade enn olje. Skulle Iran lykkes med en full blokade i en krigssituasjon kan gassprisen øke mer enn oljeprisen.

– Oljen kan lagres over tid, enten på båt eller i havn. Gass er annerledes og er mye mer krevende å lagre over tid. Gass produseres og konsumeres som regel ganske raskt. Skal man lagre gass over tid, gjøres det som regel under bakken. Dette er geografisk, teknologisk og kostnadsmessig krevende, sier Hvalbye og legger til:

– Det er ikke umulig at vi ser en tripling av gassprisen hvis det skulle skje noe dramatisk.

Ole Hvalbye er råvareanalytiker i SEB Markets.

Omfanget av en mulig krig er avgjørende

Ifølge Hvalbye må enhver diskusjon om «krigsrisiko» nyanseres.

– En håndfull raketter, isolerte angrep, midlertidig forstyrrelse, vil naturligvis gjøre markedene nervøse og utløse volatilitet, men vil neppe endre prisstigningene på mellomlangsikt på en betydningsfull måte. Vi har sett dette mønsteret før; prisene stiger, og faller igjen når strømmen fortsetter, sier Hvalbye.

Likevel er det omfanget som teller. En bredere, vedvarende konfrontasjon med gjentatte angrep, skader på infrastruktur eller troverdige trusler mot skipsruter, ville være en helt annen historie, mener han.

På sitt trangeste er Hormuzstredet bare 39 kilometer bredt. Ifølge Hvalbye seiler opptil 115 skip gjennom stredet på daglig basis, og det er ikke bare olje og gasser fra disse frakter. Alle mulige varer går gjennom stredet.

– Det er enkelt og greit forklart et av de viktigste maritime knutepunktene i verdensøkonomien sett fra et energiperspektiv.

Dette bildet er delt av Irans revolunsjonsgarde i forbindelse med en øvelse i Hormuzstredet tidligere i februar.

En uforutsigbar mann

Bare i år har oljeprisen steget med rundt ti dollar til i overkant av 71 dollar mandag formiddag. Mye av den veksten er drevet av geopolitisk usikkerhet knyttet til uforutsigbarheten til USAs president Donald Trump.

Nå har 79-åringen i Det hvite hus sendt store flystyrker til Midtøsten og Europa. Én hangarskipgruppe er allerede på plass i Midtøsten. For bare noen dager siden seilte en annen gruppe forbi Gibraltar og inn i Middelhavet.

Les også: Massiv amerikansk styrkeoppbygging i Midtøsten

– Alle i markedet snakker naturligvis om hvor ekstremt uforutsigbar Donald Trump er. Det er vanskelig å ta et standpunkt når selv ikke hans nærmeste ikke vet hva han kan finne på i morgen. Det skaper veldig mye spekulasjoner, usikkerhet og nervøsitet. Det gjør naturligvis at man får ganske kraftige svingninger i olje, og tidvis gasspriser, sier Hvalbye.

Bare i løpet av den siste uken har oljeprisen steget med over seks prosent.

USAs president Donald Trump overrasker stadig vekk. Herren til høyre er ayatollah Ali Khamenei, som styrer Iran med jernhånd.

Vil først og fremst ramme Asia

Ifølge Hvalbye er Saudi-Arabia den største eksportøren av olje og gass gjennom Hormuzstredet. Det amerikanske forsvarsdepartementet har rundt 2700 militært og sivilt ansatte stasjonert på flere anlegg i Saudi-Arabia, som tradisjonelt har vært en av landets fremste allierte i regionen.

Andre olje- og gasseksportører som sender varene sine gjennom stredet er Irak, De forente arabiske emirater, Kuwait og selvsagt Iran selv. Sistnevnte produserer trolig rundt tre millioner fat om dagen som primært sendes i retning Kina. Ved en fullstendig blokade av Hormuzstredet vil også den iranske eksporten påvirkes. 

Ifølge Hvalbye eksporteres rundt 84 prosent av oljen og gassen som går gjennom Hormuzstredet til asiatiske land som Kina, India, Japan og Sør-Korea.

– Enhver forstyrrelse vil først og fremst ramme energisikkerheten i Asia, selv om prisvirkningen naturligvis vil være global, sier Hvalbye.

Les også: Forbereder seg på det verste: – Ingenting er mer ødeleggende