Øksedrapene på Larsen og Johansen

Det var et blodig åsted som åpenbarte seg for de tre mennene som fikk åpnet den løste døren til John Olav Larsens hybel i Glemmengaten 73 i Fredrikstad klokken 10.30 julaften 1969.

54-åringen var åpenbart drept og var ille tilredt. Det samme var kameraten Håkon Edvard Johansen (55). Begge var hugget ihjel med øks. Skadene var størst i hodet.

Ofrene tilhørte et belastet miljø, et rusmiljø. Mest alkohol, men ikke fine viner. De drakk det de kunne få. Kvistlakk. Rødsprit.

Larsens hybel lå i et tilbygg. Han hadde fått den av kommunen. Folk i miljøet hang mye der, i det som ble kalt «Lille Helvete».

Anholdt på vei til åstedet

De tre som oppdaget drapene var ikke de eneste besøkende denne julaften formiddagen. I løpet av den neste drøye timen ble tre til påtruffet på vei til Larsens hybel. Alle tre ble innbragt for avhør. En av dem var Per Liland (38).

Liland hadde inntil nylig hadde bodd midlertidig hos Larsen, og det var meningen de skulle feire jul sammen. Liland var midtveis i Glemmengaten, da han ble anholdt av politiet ved 12-tiden.

Liland nektet for å ha noe som helst med drapene å gjøre, men ble likevel varetekstfengsket tre dager senere.

Under etterforskningen og rettergangen var drapstidspunktet et sentralt tema. Ble Larsen og Johansen økset til døde på julaften, eller skjedde det tidligere?

For Liland kunne ikke knyttes til dobbeltdrapet om det var begått 23. eller 24. desember. Dersom han var drapsmannen, måtte drapene være begått 22. desember. Selv om undersøkelser som ble gjort i dagene etter funnet av de døde kroppene, konkluderte med at de måtte ha blitt drept enten dagen før eller samme dag, prosederte påtalemyndigheten på at drapshandlingene kunne ha blitt utført 22. desember – dersom ofrene hadde vært «i live en tid».

Dommen

3. juli 1970 ble Per Liland dømt i Eidsivating lagmannsrett. Straffen var lovens strengeste. Fengsel på livstid og ti års sikring.

Men Per Liland var ikke drapsmannen, og han nektet å gi opp.

Han anket, men anken ble forkastet av Høyesterett i november 1970. Året etter begjærte han saken gjenopptatt, men begjæringen ble forkastet i Eidsivating i 1975. En anke av denne beslutningen ble forkastet i 1976.

Hjelperne

Liland hadde allerede fra 1970 fått mye hjelp fra ekteparet Sten og Vibeke Ekroth, som hadde samlet dokumentasjon som pekte i retning av Lilands uskyld. Men det var ikke nok.

I 1992 utga journalisten Tore Sandberg boken «Øksedrapene i Lille Helvete». Her setter han øksedrapene i sammenheng med en person som er knyttet til en rekke dødsfall og forsvinninger i Fredrikstad-området både før og etter øksedrapene.

Dagen etter at den ti år lange sikringen utløp, den 23. juni 1993, begjærte Liland saken gjenopptatt igjen. I april 1994 ble begjæringen tatt til følge.

Nå var bevisene for at Larsen og Johansen var i live 22. desember sterke. Liland ble frifunnet og senere tilkjent 3,47 millioner kroner i erstatning og 10 millioner kroner i oppreisning.

Alternativ gjerningsmann

Fremdeles vet ingen hvem som drepte to menn i «Lille Helvete» lille julaften eller julaften i 1969. En mann med kallenavnet «Stepper'n», som var én av de tre mennene som ble anholdt julaften formiddag, har blitt fremhevet som mulig gjerningsmann, blant annet av Tore Sandberg. «Stepper’n» hadde blitt sluppet ut av bilen til sin fetter Åge klokken 00.40 natt til julaften, om lag 150 meter fra «Lille Helvete». Han skal dessuten ha blitt sett av et vitne med blodig skjorte julaften morgen. «Stepper’n» hadde et dårlig rykte.

I dag er «Stepper’n» død. Vi vil kanskje aldri vite hvem som brutalt drepte kameratene Larsen og Johansen.

Men vi vet at det ikke var Per Liland.

Han som sonet 24 år i fengsel for to drap han ikke hadde begått.

Liland døde 19. desember 1996, 65 år gammel.

Noen kilder:
SNL
Wikipedia
Tore Sandbergs «Øksedrapene i Lille Helvete»
stenvibekeekroth.net «Justismord – en analyse av ekspert- og vitnebevisi Liland-saken, Moen II-saken og Torgersen-saken» (UiO)
Nils E. Øys kronikk Julen 1969: Øksedrap og julesnø i Lille Helvete (Fredrikstad blad, 2019)