Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Da August Anton Lædel kom til Norge fra Bornholm i 1733 hadde han allerede liv på samvittigheten. Han hadde arbeidet som skarpretter, men trolig ikke hatt altfor mye å gjøre på den fredelige danske solskinnsøya.
I Norge skulle det bli mer. Mye mer.
For gamle Lædel. Og hans sønn, hans sønnesønn og hans sønnsønns sønn.
Først da postraneren Ole Jacobsen Berg måtte bøte med livet for drap i Brevik i Telemark 18. oktober 1838 var det omsider over for Lædel-familien. Da hadde de fire Lædel-ene skilt minst 119 hoder fra kroppene deres, i løpet av en periode på 105 år.
– Kan man trygt utnevne familien Lædel til norgeshistorien blodigste, i hvert fall utenom vikingtiden?
– Ja, det kan man nok. Det var ingen andre bøddelfamilier som holdt ut så lenge i direkte linje. Men alle bødlene i Norge sør for Bodø var i slekt. Bødlene i Skandinavia var en eneste stor slekt, forteller Torgrim Sørnes til ABC Nyheter.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen
Sørnes er Norges eneste henrettelsesekspert – eller «bøddelolog», som han selv humoristisk titulerer seg overfor ABC Nyheter – og er blant annet kjent fra «Henrettelsespodden» sammen med programleder Kyrre Holm Johannessen.
– Hvorfor var alle bødlene i slekt?
– Det var vanlig den gangen at man giftet seg innen yrkesgruppen. I tillegg var bødlene under store deler av 17- og 1800-tallet så uglesett at ingen andre ville gi døtrene sine til dem. Da ble de en klan. Dessuten var det slik at når en bøddel døde, og etterlot seg en enke, kunne staten spare pensjon ved at hun giftet seg med en annen bøddel. Og det skjedde, forklarer Sørnes til ABC Nyheter.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenDen første av Lædel-ene i Norge, August Anton, var en ung mann da han kom til Norge i 1733, trolig 32 eller 33 år. Han overtok som skarpretter i Christiania etter Anders Jonsen Malmø, og ble også ansatt som militær skarpretter for hele landet ved Akershus festning.
Artikkelen fortsetter under annonsenFrem til sin død i 1749 rakk August Anton Lædel å hogge hodet av til sammen 67 mennesker med sverd og øks. På 16 år. Det er i snitt fire i året.
Etter farens bortgang overtok Franz Gottschalck Lædel som skarpretter i Christiania. Han var da knapt 20 år.
Det er ikke ordentlig oversikt over henrettelsene i starten av Franz' karriere, men i perioden 1772 til 1798 gjennomførte han 29 halshogginger. Ti med sverd og nitten med øks, ifølge Wikipedia.
Franz Gottschalck Lædels siste henrettelse ble gjennomført på Galgebakken på Kongsvinger den 21. mars 1798. Da var det morderen Embert Rasmussen Ramby som mistet hodet. Franz hadde med seg sønnen August Anton Lædel som læregutt.
– Hvorfor holdt bødlene det gående med henrettelser helt til de selv stupte?
– Det var ikke noe pensjonsalder i Norge på 1700-tallet. Det skapte også vanskeligheter når en skapretter plutselig døde. Da måtte de hente vikarer fra langt unna, og det kostet penger. Det ble skrevet reisereginger den gangen også, og de skrev dem med gaffel.
Artikkelen fortsetter under annonsen– Hvordan så folk på familien Lædel i Christiania?
– Til å begynne med, i 1733, var bødlene, om ikke odiøse, så ingen noen ville gifte seg med. Men så steg lønn og aktelse – det hang sammen den gang som nå – og gradvis så ble de, om ikke populære, så i hvert fall ikke så uglesett. Noe av æren for det hadde Franz, andremann i rekken. Han var knallhard på å få inn pengene sine, og gikk fra dør til dør og krevde inn skarprettertollen, forteller henrettelsesekspert Sørnes til ABC Nyheter.
Artikkelen fortsetter under annonsenBødlene fikk inntekt fra byen, fra fogderiene og for hvert enkelt oppdrag, som pisking og halshugging. I tillegg kunne de forlange kontant betaling fra folk før jul, en skarprettertoll. Dette var det mye krangling om, ettersom ingen i utgangspunktet ønsket å betale.
Da Franz Gottschalck Lædel døde i 1799 overtok sønnen. August Anton Lædel var oppkalt etter sin farfar, noe som var vanlig den gangen. Han refereres ofte til bare som Anton Lædel.
Artikkelen fortsetter under annonsenAnton gjennomførte sin første henrettelse på egenhånd i 1803. Han ble siden den siste som gjennomførte en avretting på Galgeberg i Christiania, da Anders Flatebydalen ble hogget hodet av den 14. oktober 1815 for drapet på Gunder Gjestang.
Lædel rakk å økse ihjel til sammen 21 kvinner og menn, før hans gjerning fikk en trist sorti.
Etter henrettelsen av massemorderen Nils Narumseie, også kjent som Nils Nilsen Narumsbakken, i 1833, skrev nemlig Anton Lædel en søknad med skjelvende hånd om å få avløsning. Han hadde bruk fire hogg før hodet var av Narumseies kropp. De siste slintrene måtte han sage over med øksen, ifølge ifølge Torgrim Sørnes' bok «Ondskap – de henrettede i Norge 1815–1876».
Søknaden førte ikke frem, og året etter stilte Anton som skarpretter i Odalen. Der brukte han fem hogg før hodet var av. Den dødsdømte var Christian Sand, som hadde drept tjenestejenta Karen Pedersdatter etter å ha gjort henne gravid.
Artikkelen fortsetter under annonsenAnton Lædel led trolig av Parkinsons, men det var ikke helt uvanlig at det gikk skeis med halshuggingene. Det var nemlig vanlig at bødlene stilte opp fulle. Sørnes nevner anekdotisk Danmarks siste bøddel Theodor Seistrup, som var så bedrukken ved en halshugging at han hogde av den dødsdømtes arm i stedet.
Anton Lædel gikk heden i Christiania i 1837, 80 år gammel.
Da gamle Anton døde hadde sønnen Guttorm Lædel allerede overtatt jobben etter den siste gruoppvekkende henrettelsen fra farens hånd.
Guttorm Lædel tok livet av to menn. Én av dem var en mer minneverdig forbryter.
Ola Olsson Sevle var en dyktig lausdanser fra Nore i Numedal, kjent under navnet Sevleguten.
Sevle skal ha vært en villstyring og slåsskjempe. I 1832 kom han i krangel med Torleiv Gjermundsson Ketilsland, kalt Sølv-Tølløv. Krangelen endte med at Ola drepte Torleiv.
Artikkelen fortsetter under annonsen
På Stengelsrudmoen drøyt fem kilometer nord for Kongsberg skulle Guttorm Lædel hogge hodet av Sevleguten 16. desember 1834. Ifølge Arne Bjørndal og Brynjulf Alvers «Slåttenamn: Slåttar med namn etter brotsverk eller tragiske hende. Slåttar med tilknyting til segner» fra 1966 skal presten ha spurt 26-åringen om han skulle be for ham før øksa falt.
Sevleguten svarte: «Eg tenkjer Sevliden greier seg sjølv».
Så skal han ha trallet på hallingen som siden har båret navnet hans, «Sevliden».
Sagnet forteller at trallingen fortsatte fram til øksa falt, og folk mente de så leppene hans bevege seg etter at hodet nådde marka.
Fire år senere, 25. februar 1838, ble den gemene postraneren og morderen Ole Jacobsen Berg den aller siste som fikk et lædelsk økseblad gjennom nakken.
Fjerde og siste generasjon skapretter Guttorm Lædel døde i 1846.
