OECD: Solberg-regjeringen økte støtten til norske bønder i 2018

Den politiske viljen til å opprettholde et landbruk i hele høykostlandet Norge - med sin natur og sitt klima - gjør at Norge havner på topp i OECDs liste over landbruksstøtte.

Støtten gikk opp fra 59,9 prosent i 2017, til 62,4 prosent i anslagene for 2018. Målestokken er PSE, støtte til produsenten i forhold til verdien av landbruksproduksjonen.

Island, Sveits, Korea og Japan følger på de neste plassene.

Noen land, Vietnam, India og Ukraina går motsatt ved ved å beskatte sine bønder slik at de støtter samfunnet og ikke omvendt. Det fører til negativ PSE.

Det går fram av rapporten Agricultural Policy Monitoring and Evaluation 2019, en årlig rapport om verdens landbrukspolitikk fra organisasjonen for de økonomisk utviklede landene, OECD, som ble offentliggjort 1. juli.

I gjennomsnitt økte støtten til landbruk i OECD-landene fra 17,7 prosent i 2017 til 19,2 i 2018.

OECD vil ha liberalisering

Over tid har landbruksstøtten blitt redusert også i Norge, også på grunn av internasjonal press fra OECD og Verdens handelsorganisasjon WTO, som begge prediker liberalisering.

For Norge har støtten tidligere passert 70 prosent (1986-1988) og lå på 68,6 prosent i årene 2000-2002.

PSE'en inkluderer virkningen både av statlige overføringer og at prisene kan holdes høyere enn verdensmarkedsprisene takket være tollvernet.

OECD har hovedsakelig et liberalistisk perspektiv uten hensyn til vedtatte politiske mål i Norge. Rapporten etterlyser blant annet et skifte i retning mer produktivitet, trass i at Solberg-regjeringen satte fart på strukturrasjonaliseringen ved å vri store støttesummer fra små og mellomstore bruk, til de aller største, i Sylvi Listhaugs (Frp) periode som landbruks- og matminister.

Trass i støttenivået forblir det et gap mellom bønders og andre gruppers inntekter - i bøndenes disfavør.

Bort med jordbruksoppgjørene?

OECD-rapporten kommer også med noe som er en kontroversiell anbefaling her til lands, nemlig en vurdering av om landbrukets forhandlingsrett med staten er et velegnet middel i landbrukspolitikken.

Samtidig med sitt ønske om mer produktivt landbruk, mener OECD at det trengs framgang i å gjøre landbruket miljømessig bærekraftig her til lands, går det fram av kapitlet om Norge.

Rapporten oppsummerer at importen av landbruksvarer til Norge har vokst fra 6,2 prosent av all import i 1995, til 9 prosent i 2017.

OECD er likevel bekymret for prisstøtten som gis til norske bønder, fordi den formen for støtte angivelig er mest forstyrrende for frihandel.