Nytt coronavirus herjer:
Flere spår COVID-19 som den nye sesongsykdommen

Det mener flere forskere, deriblant virusspesialist Michael Skinner på Imperial College i London.

– Dets biologiske natur betyr den antakelig kommer til å bli sesongbasert når det til slutt lander på et vanlig spredningsmønster som vi ser for andre coronavirus som angriper luftveiene, sier han til Science Media Centre.

I tillegg til influensavirus, som skaper influensa, og rhinovirus, som skaper forkjølelse, bidrar også fire coronavirustyper til forkjølelsestilstander, og i verste fall lungebetennelse. De går under betegnelsene OC43 , NL63 , 229E og HKU1 og er såkalt endemiske. De blusser stadig opp i større geografiske områder.

Ikke i tropene

SARS-CoV var et annet coronavirus, som brøt ut i 2003, men på grunn av aggressive tiltak, døde det nesten ut. SARS-CoV-2 (som gir sykdommen COVID-19) er annerledes, siden den ser ut til å være smittsom også selv om den smittede ikke har symptomer, noe som gjør det vanskeligere å begrense.

Hvis COVID-19 blir endemisk, så kan den føre til større regionale utbrudd, mener Skinner.

– Det kan bli for mange smittede, slik at smitten ikke bremses av omgivelsene, sier han.

– Det er også verdt å merke seg at influensa viser sesongdynamikk i tempererte regioner på hver halvkule, men er ikke er en sesongsykdom i tropene og subtropene - hvor årstidene ikke er like tydelige, i alle fall når det gjelder temperatur, sier Skinner.

Det er fortsatt uvisst hvordan SARS-CoV-2 kommer til å reagere på tropiske forhold, og årstider. Forskning på influensavirus viser at det har vanskeligere for å spre seg i varme og fuktige omgivelser, hvor dråper faller raskt ned mot bakken. Dessutten har solens UV-stråling enn viss desinfiserende effekt, kommer det fram i en studie fra 2007.

Derfor er det et visst håp om at COVID-19 dabber av mot våren, men det er uvisst.

Kan bli mer smittsom men mindre dødelig

Amesh Adalja, seniorforsker ved Johns Hopkins Unversitetet i Baltimore, antar COVID-19 blir endemisk.

– Det kan bli det femte sesongbaserte coronaviruset inntil det utvikles en vaksine, sier han til South China Morning Post.

Professor Roy Hall fra Universitetet i Queensland, sier virus har en tendens til å bli mindre farlige etter hvert som de tilpasser seg verten.

– Det kan bli mer effektiv i å infisere celler, og derfor spre seg. Noen ganger er det en avveining - når den sprer seg lettere, blir den mindre viril (farlig). Så viruset sprer seg i økende grad, men sykdomsforløpet blir mildere, sier han til South China Morning Post.

Fredag var det meldt om ca 43.000 personer med sykdomstegn verden over. Det er lavere enn i midten av februar, hvor tallet nærmet seg 60.000. Men det er enkelte land hvor tallet øker raskt, spesielt i Sør-Korea. Der er det er meldt om over 800 nye tilfeller fredag, mer enn dobbelt så mange som i Kina.

Tilfellene ser ut til å være konsentrert i storbyen Daegu og knyttet til en kristen gruppe, som ikke ønsket å innstille sine vanlige aktiviteter eller ha på masker, ifølge CNN.

Samtidig er dødeligheten der foreløpig mye lavere enn i Kina.

Feber og tørrhoste vanligst

Ifølge en studie offentliggjort av det kinesiske smittevernorganet, har 13,8 prosent av pasientene alvorlige symptomer, med kortpusthet som kan kreve oksygenflasker. 4,7 prosent er i en kritisk tilstand, som betyr ånderettssvikt, organskvikt eller septisk sjokk. 2,3 prosent omkommer.

Det er alderdom og underliggende sykdommer som gir størst risiko.

WHO-Kina-rapporten melder om følgende symptomer;

Feber (87.9%)

Tørrhoste (67.7%)

Utmattelse (38.1%)

Slim i lungene (sputum) (33.4%)

Kortpusthet (18.6%)

Sår hals (13.9%)

Hodepine (13.6%),

Smerter i muskler og ledd (14.8%)

Kuldefornemmelse (11.4%)

Svimmelhet og oppkast (5.0%),

Nesetetthet (4.8%)

Diaré (3.7%)

Blodhoste (0,9%)

Røyde og rennende øyne (0.8%)