Ny ubåtallianse: – Hver eneste vil hjelpe på

Canada går inn i det norsk-tyske ubåtsamarbeidet og velger samme ubåttype som Norge og Tyskland, Type 212CD.

Ifølge regjeringen betyr det at Norge, Tyskland og Canada til sammen kan få Natos største konvensjonelle ubåtflåte – med opptil 24 ubåter.

Les også: Kjøper ubåter for 50 milliarder

– Gjør samarbeidet lettere

Ståle Ulriksen ved Sjøkrigsskolen mener Canadas valg kan bli viktig for både Norge, Tyskland og Nato.

ABC Nyheter går i dybden på nasjonal sikkerhet

Dyptgående saker om forsvar, beredskap, cybertrusler og utviklingen i Norges nærområder.

– Det gjør samarbeidet mye lettere. Når en har felles systemer, så blir både vedlikehold og oppdateringsprogrammer lettere å få til. Og billigere for hver enkelt, sier Ulriksen til ABC Nyheter.

Han peker på at felles ubåttype kan gjøre det enklere å samarbeide om drift, oppgraderinger og reservedeler over tid.

Samtidig advarer han om at en større bestilling også kan skape problemer dersom produksjonskapasiteten ikke økes raskt nok.

Les også: Norge vil avgi planlagt ubåt til Canada

– Problemet er jo at det forsinker en del ting. Med mindre verftenes kapasitet blir økt kraftig, vil det kunne utsette spesielt tyske ubåter. Det har også vært snakk om at norske ubåter kanskje kan bli forsinket, sier Ulriksen.

Det kan i så fall bli dyrt for Norge.

– Da må vi holde de gamle i gang mye lenger. Og det koster ganske mye penger, sier han.

Kan holde seg skjult lenge

Type 212CD er en moderne, konvensjonell ubåt. Det betyr at den ikke er atomdrevet.

Ulriksen trekker særlig frem én egenskap ved ubåten:

– Det viktigste er at den er veldig stillegående. Den har veldig gode sensorer, og den kan operere i ukevis uten å gå opp, sier han.

212CD-ubåtene har såkalt luftuavhengig framdrift. Det gjør at de kan holde seg skjult under vann mye lenger enn tradisjonelle dieselubåter.

Samtidig er ubåtene større enn de gamle norske Ula-klasse-ubåtene. Ulriksen peker på at det kan gjøre enkelte operasjoner mer krevende i norsk kystterreng.

– Det gir en fordel å kunne operere inni fjorder og den typen ting, men det blir litt vanskeligere med en større ubåt, sier han.

Viktig når USA ser mot Stillehavet

Canada har enorme havområder å overvåke i Atlanterhavet, Stillehavet og Arktis.

Ulriksen mener Canadas nye ubåter kan få betydning for Nato i nordområdene – særlig dersom USA flytter mer av sin oppmerksomhet mot Asia og Stillehavet.

– USA kommer til å trekke flere av sine atomdrevne ubåter ut av Atlanterhavet og flytte flere inn i Stillehavet. Da er det klart at hver eneste ubåt andre allierte kan bidra med, vil hjelpe på, sier han.

nyheter

– Målet er å styrke Natos evne til antiubåt-krigføring

Han understreker samtidig at mye avhenger av hvordan Canada selv fordeler de nye ubåtene mellom Atlanterhavet og Stillehavet.

Kongsberg får sentral rolle

For Norge handler dette også om industri.

Kongsberg er allerede en sentral partner i 212CD-programmet. Selskapet er en vesentlig leverandør til kampsystemet om bord på ubåtene gjennom selskapet KTA Naval Systems.

Ulriksen peker på Kongsbergs missiler som en mulig del av bildet.

– Så vidt jeg har skjønt, kan ubåtene skyte NSM eller JSM. NSM og JSM har solgt voldsomt godt. Det har vært en kjempesuksess, sier han.

Del av større Nato-opprustning

Canadas ubåtvalg kommer samtidig som flere Nato-land går sammen om nye forsvarsprosjekter.

På Nato-toppmøtet i Ankara tirsdag ble det kunngjort flere intensjonsavtaler om utvikling og produksjon av militært materiell.

Norge er blant annet med i et felles program for multirolle tankfly sammen med flere Nato-land. I tillegg er Norge med på å utvide flåten av Triton-overvåkingsfly sammen med Danmark, Finland og Tyskland.

nyheter

Kraftige reaksjoner: – Rett og slett uakseptabelt

Ulriksen mener utviklingen er viktig.

– Det er helt nødvendig, sier han.

Han peker særlig på at Norden har fått en langt sterkere kampflykapasitet etter at Finland og Sverige ble med i Nato, men at støttekapasitetene fortsatt henger etter.

– Det en mangler i Norden, er nok overvåkingsfly, og spesielt tankfly, sier Ulriksen.

Ifølge Ulriksen kan satsingen på felles tankfly gjøre europeiske luftforsvar langt mer effektive.

– Det vil gjøre luftforsvaret i Europa veldig mye mer effektivt hvis en klarer å få det til, sier han.

– En viktig alliert

Statsminister Jonas Gahr Støre kaller beslutningen historisk.

– Dette er en historisk beslutning av stor sikkerhetspolitisk betydning. Canada er en viktig partner og alliert for Norge i Arktis, sier Støre.

Forsvarsminister Tore O. Sandvik sier at Norge og Canada har sammenfallende sikkerhetsinteresser i Arktis.

– Vi er glade for å få Canada om bord i ubåtsamarbeidet. Norge og Canada har sammenfallende sikkerhetsinteresser i Arktis, og dette markerer også starten på et strategisk partnerskap som gir muligheter for norsk industri, sier Sandvik.

Canada har sagt at ubåtprogrammet kan omfatte opptil 12 ubåter. De første fire skal etter planen leveres i 2034. Endelige kontrakter skal etter planen inngås innen utgangen av 2027.