Ny slankemedisin: – Det er akkurat som jeg har spist mye, selv om jeg har spiste lite

– Jeg har vært tynn en gang, sier Per Christian Guroplass til ABC Nyheter.

Han ler litt, før han fortsetter:

– Men de kanskje siste 20 årene har det gått gradvis i feil retning. Og legger man på seg noen kilo hvert år, over lang tid, da går det galt.

44-åringen, som er 190 centimeter høy, veide på det meste 138 kilo. Det tilsvarer en BMI på 38. Grensen mellom det som regnes som overvekt og det som regnes som fedme, går ved BMI på 30.

– Man prøver å skjerpe seg. Underveis tenker man at «Nå må jeg ikke gå over 120 kilo». Men så er man der, og da tenker man at man i hvert fall ikke må over 130 kilo. Man lager seg nye regler underveis. Til slutt er det skikkelig fedme, sier Guroplass.

Han forklarer at han har lært om viktigheten av riktig kosthold og fysisk trening.

– Jeg kan mye om hva som skal til, men jeg har likevel ikke har fått det til.

Guroplass som bor i Oslo, er gift – «med en tynn kone» – og jobber som vaktmester forklarer at han ikke er noen godtemums, men at han heller har spist litt for mye til hvert måltid, gjennom mange år.

– Tidligere har jeg spist til jeg ble mett, på et tidspunkt må man jo bli mett, ellers så er det ubehagelig å leve. Etter hvert følte jeg at jeg ikke hadde den metthetsfølelsen, at jeg ikke kunne kjenne at jeg ble ordentlig mett, forklarer han.

– Som om jeg har spist mye, når jeg har spist lite

Fedme og sykelig overvekt

Verdens helseorganisasjon (WHO) definerer fedme som BMI på 30 eller mer.

BMI på 35 eller mer regnes som alvorlig fedme, og BMI på 40 eller mer regnes som svært alvorlig fedme.

I Norge har cirka 1 av 4 menn og 1 av 5 kvinner i alderen 40-45 år fedme, ifølge Folkehelseinstituttet.

For voksne er definisjonen på sykelig overvekt at de har en BMI på 40 eller mer, eller BMI fra 35 og oppover med minst en fedmerelatert komplikasjon eller sykdom.

Med en BMI på 38, høyt blodtrykk og høyt kolesterol, og dermed det som defineres som sykelig overvekt, begynte han behandling med Saxenda. Medisinen virker i hjernen ved å redusere appetitten. Den gir økende grad av metthet og mindre sult.

– Den går rett i kjernen på det som er problemet for min del, sier Guroplass.

Han forteller at han merket effekten etter bare få dagers bruk.

– Det er en pennesprøyte hvor man trapper opp gradvis med større og større dose. Omtrent halvveis i stigen oppover slo effekten inn. I starten var jeg litt småkvalm, og tenkte «Jeg håper ikke det er sånn den virker». Men jeg hadde fått vite at kvalmen nesten alltid går over, og det gjorde den i mitt tilfelle, forklarer Guroplass og fortsetter:

– Så var det litt morsomt, for det var akkurat som jeg hadde spist mye selv om jeg hadde spiste lite. Også det at man har lyst på mellommåltider forsvinner mer eller mindre, opplever jeg.

Utallige dietter, uten varig resultat

Medisinene har han gått på en drøy måned.

– Jeg veide 138 kilo på det verste, nå er jeg nede på 130 kilo. Jeg synes det har gått ganske raskt.

Han tilskriver noe av vekttapet influensasykdom rett før han begynte behandlingen, men mener at medisinen har bidratt til rundt fem kilo nedgang.

Som så mange andre som sliter med for høy vekt, har Guroplass forsøkt mye for å få bukt med problemet. Selv om han har gått ned i vekt, har det ikke gitt varige resultater.

– Jeg har blant annet prøvd 5:2-dietten, grapefrukt og lavkarbo. Jeg har prøvd å spise mindre og oftere. Jeg har vært borti mange forskjellige dietter, men gir litt opp når resultatene ikke er gode nok. Lavkarbo funker jo bra, man går ned masse, men plutselig får man lyst på det man skal styre unna. Så det klarer i hvert fall ikke jeg over lang tid.

– Det som er fint med Saxenda, er at man fortsatt smaker maten. Det er deilig å spise et måltid, selv om man blir fort mett, sier han.

Må betale for behandlingen selv

Mer om Saxenda og andre fedmelegemidler

I dag finnes det tre legemidler som er godkjent for behandling av fedme i Norge.

Når det gjelder alle tre medikamenter er det mulig å søke om det som kalles individuell refusjon, for å få dem på blå resept, men det gjelder kun for pasienter som har BMI på 50 eller mer, eller de som har BMI over 40 og minst en tilleggssykdom som øker risikoen for alvorlig fedmerelatert sykdom.

To nye legemidler som har kommet de siste par årene, virker i hjernen og reduserer appetitt.

Saxenda inneholder virkestoffet liraglutid som også brukes i diabetesmedisin. Det gis som en daglig injeksjon med pennesprøyte.

Behandlingen er basert på et naturlig prinsipp: Når vi begynner å spise så skilles det ut hormoner (inkretiner) fra tarmen. Effekten av Saxenda ligner hormonene som frigjøres fra tarmen, forklarer overlege Serena Tonstad.

– Saxenda virker omtrent som et metthetshormon som produseres i tarmen. Det virker i hjernen og demper sult og øker metthet. Virkestoffet er et glukagon-lignende peptid GLP-1. Virkestoffet liraglutid brukes også i diabetesbehandling, men dosen er høyere i Saxenda som er beregnet på pasienter med fedme. Dette legemiddelet er fryktelig dyrt, sier professor Jøran Hjelmesæth.

Prisen per måned er i overkant av 2700 kroner.

Tonstad forklarer at de vanligste bivirkningene går på mage og tarm, fordi det er der de har virkning. Særlig de første to til seks ukene er det vanlig å oppleve kvalme og løsere avføring, mens noen kaster opp og får vondt i magen.

– Derfor bruker vi å øke dosen gradvis for å minske problemene. Oftest går de bort men ikke hos alle, så noen kan ikke ta disse medisinene, sier hun.

Les mer om bivirkninger av Saxenda her.

(Det finnes et annet tilsvarende legemiddel, Ozempic, med virkestoffet semaglutid som i dag kun er godkjent for diabetes, men som kanskje også blir godkjent for fedme på sikt. Det har en mye lavere pris, på rundt 1000 kroner i måneden, forklarer Tonstad.)

Mysimba er tabletter med virkestoffene er et kombipreparat, med virkestoffene naltreksonhydroklorid og bupropionhydroklorid som allerede brukes ved behandling av blant annet depresjon.

Dette midlet gir ganske ofte bivirkninger som kvalme og diare. Andre vanlige bivirkninger er svimmelhet, nedtrykthet og trøtthet.

I tillegg kan det forverre depresjon og skal blant annet ikke brukes av mennesker med høyt blodtrykk, bipolar lidelse eller spiseforstyrrelser.

Les mer om bivirkninger av Mysimba her.

Et tredje legemiddel, Xenical, virker ved at det begrenser mengden fett fra maten som tas opp i tarmen.

– Xenical har vi hatt i 20 år. Den har ikke særlig stor effekt på vekten, men kan redusere forekomst av type 2 diabetes, sier Serena Tonstad.

– Det er relativt rimelig, men lite effektivt, forklarer Jøran Hjelmesæth.

Prisen per måned er rundt 600 kroner.

I 2009 ble legemiddelet Alli med samme virkestoff som Xenical, orlistat, tilgjengelig reseptfritt i Norge. Alli ble tatt av markedet tre år senere.

Les mer om bivirkninger av Xenical her

Som ABC Nyheter skrev forrige uke, får de færreste med fedme dekket behandling med slankemedisiner som kan hjelpe dem å gå ned i vekt og holde vekten nede.

Saxenda er det nyeste av tre legemidler som i Norge er godkjent for bruk ved fedme. Per i dag kan disse bare fås på blå resept ved å søke om det som kalles individuell refusjon. Og det er bare to grupper av pasienter med fedme som kan søke: Personer med BMI på 50 eller mer, eller BMI på 40 eller mer med minst en tilleggssykdom. Fedmeekspertene Jøran Hjelmesæth og Serena Tonstad mener staten bør dekke slik behandling for langt flere med fedme.

– Fedmemedisinene burde være på blå resept for dem som trenger det, akkurat som pasienter med diabetes får medisinene de trenger på blå resept. Medisinene har et stort potensial til å hjelpe folk ned i vekt og vedlikeholde vekten, uttalte Hjelmesæth, som er professor ved Universitet i Oslo og leder av Senter for sykelig overvekt i Helse Sør-Øst, Sykehuset i Vestfold, til ABC Nyheter forrige uke.

– Dagens refusjon er meningsløs, sa Serena Tonstad, overlege ved Avdeling for endokrinologi, sykelig overvekt og forebyggende medisin ved Oslo universitetssykehus (OUS).

Begge er samtidig tydelige på at dette ikke er vidundermedisiner, men et nyttig hjelpemiddel.

Les hele saken:Fedmeeksperter: – Flere bør få medisiner mot fedme på blå resept

– 32.400 kroner i året er mye penger

Det finnes legemidler som virker på samme måte som Saxenda, som er godkjent for folk med diabetes type 2 og er tilgjengelig på blå resept.

Guroplass har ikke BMI på over 40 og har ikke utviklet diabetes type 2. Dermed må han selv betale 2700 kroner i måneden for medisinene. Han synes det er synd at medisinene ikke er tilgjengelig på blå resept for flere med fedme.

– Behandlingen virker kjempebra for meg. Så lenge den har så god effekt, betaler jeg gjerne de pengene for å nå matchvekten. Men 32.400 kroner i året er mye penger, sier han og fortsetter:

– Jeg synes disse medisinene burde gis på blå resept før det har gått for langt. Før man får diabetes eller kanskje må opereres. Medisinene bør kunne gis i tilfeller der man skjønner at det bærer feil vei.

Nå håper Guroplass den gode effekten skal fortsette for egen del, så vekten fortsetter nedover og ikke skyter i været igjen.

– Det er jo problemet, å gå ned og bli der. Jeg er optimistisk. Dette funker, og jeg tror behandlingen kan redde mange fra dette tunge hverdagslivet.

– Hvis det er så god hjelp i dette som det virker som, og lite bivirkninger, så synes jeg ikke det er noe man bør holde igjen på.

(Les mer om bivirkninger av Saxenda i faktaboksen.)

Les også:– Fedme knyttes til seks ganger høyere risiko for diabetes type 2

– Ser på behovet for å justere vilkårene

Det er Helsedirektoratet som setter kravene til hvem som kan få innvilget individuell stønad, og dermed få slankemedisinene på blå resept.

– Vi er klar over at vilkårene for å få individuell stønad til legemidler ved fedme er strenge, og vi jobber derfor nå med å se på behovet for å justere disse. I den forbindelse tar vi gjerne imot innspill fra fagmiljøene, sa avdelingsdirektør Steinar Mathisen i Helsedirektoratet til ABC Nyheter forrige uke.

Interessekonflikter:

Tonstad oppgir at hun holder foredrag for produsentene av alle klasser av medisiner for fedme, samt de nyeste kolesterol- og diabetesmedisinene.

Hjelmesæth forklarer at han har en interessekonflikt fordi Senter for sykelig overvekt, som han leder, er et av flere sentre i Norge som er med i den internasjonal SELECT-studien som er sponset av legemiddelselskapet Novo Nordisk. Studien ser på den mulige forebyggende effekten av virkestoffet semaglutid på hjerte- og karsykdom hos pasienter med overvekt eller fedme som har hatt hjerneslag eller hjerteinfarkt. Hjelmesæth er nasjonal leder for SELECT-studien i Norge i samarbeid med Novo Nordisk. Senter for sykelig overvekt får penger fra selskapet for å gjennomføre sin del av studien, men Hjelmesæth oppgir at han ikke får honorar og dermed ikke har noen personlig økonomisk interessekonflikt.