Norilsk-katastrofen:
Tragedien ble siste nødskrik for Russland – tar nasjonalt grep

Det var i starten av juni 2020 at Russlands president Vladimir Putin erklærte unntakstilstand. En katastrofe hadde funnet sted ved et kraftverk nær den sibirske byen Norilsk. Putin, som ikke fikk vite om katastrofen før flere dager senere, tordnet fra talerstolen 3. juni, fem dager etter ulykken.

– Hvorfor fikk myndighetene vite om dette først flere dager senere? Er det slik at vi kommer til å lære om nødssituasjoner fra sosiale nettverk fremover? Er dere ikke riktig vel bevart?, sa en åpenbart sint Putin til de ansvarlige ved kraftverket i Norilsk over en direktesendt videokonferanse.

Norilsk-katastrofen

Ulykken inntraff 29. mai da en dieseltank kollapset, og resulterte i at 20.000 tonn diesel rant ut i elven Ambarnaja, som vil være sterkt forurenset i minst et tiår som følge av hendelsen, og det har omsider også lekket ut i Nordishavet.

Sjefen ved kraftverket fikk en bot på tilsvarende nærmere 20 milliarder norske kroner, den største boten noensinne gitt som følge av en miljøkatastrofe i Russlands historie, skriver tidsskriftet Science magazine.

Det ble tidlig spekulert i om katastrofen, som forårsaket enorme skader på miljøet, ble utløst av en allerede pågående klimakatastrofe.

(Saken fortsetter under bildet).

Verdens største permafrost

Norilsk er den nordligste byen i verden med en befolkning på over 100.000, og hviler på verdens største islagte område, den sibirske permafrosten. Forskere har i flere tiår ropt varsko og advart om at smeltingen i området skyter fart, og det var trolig nettopp dette som forårsaket katastrofen i mai 2020. Da bakken under kraftverket ga etter, kollapset dieseltanken og sendte de flere titalls tusen tonnene med blodrødt drivstoff ut naturen rundt.

Katastrofen ble et vendepunkt.

I kjølvannet av katastrofen snudde myndighetene på hælene og valgte omsider å stille seg bak forskerne. I oktober ga Putin grønt lys for å opprette Russlands første nasjonalen overvåkningssytem for landets langstrakte permafrost, som dekker to tredjedeler av det gigantiske landet.

140 overvåkningsstasjoner skal plasseres rundt i landet og skal, etter planen, kunne levere data allerede i 2023. Informasjonen skal de få fra totalt 440 sensorer som plasseres 30 meter under den frosne sibirske bakken. Derfra skal de fortløpende måle temperaturen, noe som er helt avgjørende for å kunne overvåke den pågående smeltingen.

– Dette er avgjørende

Temperaturen i Arktis stiger fire ganger raskere enn på global basis, og som konsekvens har permafrosten begynt å smelte. Dette vil kunne føre til at milliarder tonn karbon slippes ut i atmosfæren og medføre at den pågående klimakrisen skyter fart. Forskere har ropt varsko og bedt om et overvåkningssystem siden 90-tallet.

– Jeg har argumentert i årevis for at vi trenger et landsdekkende system, og nå får vi det, jubler forsker Dmitry Streletskiy.

Forskere mener det er på høy tid at det skjer, og at overvåkningssystemet kommer i grevens tid.

– Det er avgjørende at denne dataen blir tilgjengelig for hele forskersamfunnet nå. Ikke om ti år, nå, sier permafrost-forsker Guido Grosse ved Alfred Wegener Institute til Science magazine.