Tormod Heier: – Paradoksalt nok har vi mye å takke Putin for

– Hvis du spør meg, sett med snevre, egoistiske, danske øyne: Er Russlands militære blitt et større problem for Danmark i dag, enn det var 23. februar? så er mitt svar et rungende nei, sa den danske militæranalytikeren Peter Viggo Jakobsen til danske Ekstra Bladet.

Kommentaren kom i kjølvannet av Nato–generalsekretær Jens Stoltenbergs uttalelser, blant annet på AUFs sommerleir om at verden har blitt farligere etter Russlands invasjon.

Her kan du lese alt om krigen i Ukraina!

Kan takke Putin

ABC Nyheter har spurt professor ved Forvarets høgskole, Tormod Heier om hans betraktninger rundt sin danske kollegas kommentarer. Han er langt på vei enig.

– Norge og Nato har, isolert sett, kommet veldig, veldig godt ut av denne krigen. Vi har med andre ord mye å takke Putin for, paradoksalt nok, sier Heier til ABC Nyheter.

Han utdyper at krigen i Ukraina har vært en katastrofe for russiske sikkerhetsinteresser i Europa som følge av fem grunner.

– For det første: Landets konvensjonelle styrker har endt opp i en «afghansk hengemyr» i Europas nest største land. I møtet med over en halv millioner ukrainske soldater og 40 millioner illsinte ukrainske borgere slites den russiske konvensjonelle slagkraften ned i store deler av landet, siden Russland tar soldater fra alle landsdeler ned til Ukraina, sier Heier.

Russland blir isolert

Vestlige kilder anslår at mellom 70.000 og 80.000 russiske soldater har blitt drept eller såret så langt i den seks måneder lange krigen. Russiske styresmakter har ikke gått ut med egne tapstall.

– For det andre: Russlands erkerival i Europa, USA, er tilbake på kontinentet. Og det med et fastere lederskap og med flere atomvåpen og konvensjonelle styrker enn på mange tiår; disse styrkene står også tettere på de russiske grensene enn tidligere, sier Heier.

– For det tredje: Limet i Nato er tilbake; Alliansen er ikke så svak og splittet som russerne trodde; dermed blir Russland en isolert paria-stat på kontinentet, sier professoren.

– For det fjerde, Russland har selv skremt sine viktigste bufferstater, Sverige og Finland, inn i Nato og inn i armene på USA; hele Nord-Europa preges nå av et sterkere vestlig og amerikansk militært fotavtrykk.

(Artikkelen fortsetter under bildet).

– Russland har aldri vært så militærstrategisk sårbare

Det femte og siste punktet peker Heier på Tyskland:

– Den tyske krigsmaskinen, Wehrmacht, er i ferd med å gjenreise seg. De tyske militære kan få et økonomisk armslag som igjen kan risikere å gjøre Tyskland om til en betydelig militærmakt – ikke lang fra russergrensen.

Heier, som er professor i militær strategi og operasjoner ved Stabsskolen, sier at summen av de fem punktene sier en og samme ting:

– Russland har aldri vært så militærstrategisk sårbare siden andre verdenskrig. Med en økonomi på linje med delstaten Texas i USA vil Ukraina-krigen over tid tære på landets militære forsvarsevne. Dette øker den russiske sårbarheten på flere områder i samfunnet. Over tid vil dette også kunne svekke legitimiteten og maktgrunnlaget til lederskapet i Kreml. Mot dette bakteppet kan det hevdes at Norge, NATO og Europa har kommet godt ut av krigen.

– Russland har ikke kapasitet til å utvide Ukraina-krigen til nye frontavsnitt, verken i Østersjøen eller i Nordområdene. Og det vil ta mange, mange år for Russland å gjenoppbygge en troverdig militær slagkraft som utgjør en reell trussel mot Nato-landene i Europa, sier han.

Det er et stort «men»

Heier advarer derimot at det er et stort «men» som også må tas hensyn til.

– Og det er at veien opp til de russiske atomvåpnene har blitt kortere. For når de konvensjonelle styrkene gradvis slites ned i Ukraina, samtidig som det avsløres for en hel verden at de russiske styrkene ikke er så kompetente som først antatt, så øker den relative betydningen av kjernefysiske våpen, sier han.

Putin har truet med at landet kan komme til å bruke atomvåpen dersom landet opplever å være i en eksistensiell krise. Heier mener at USAs kjernefysiske våpen gjør at disse truslene ikke har hatt ønsket effekt i Kreml.

– For til tross for Putins advarsler om at Russland kanskje kan komme til å bruke atomvåpen, så virker det ikke som at Vesten lar seg skremme. Det tydeligste uttrykke for dette er trusselen fra Putin om å straffe Nato-land som sender våpen inn til Ukraina. Tross prøvesprengninger i nordområdene fem dager før krigen, og TV-reportasjer der Putin øker sin atomberedskap, fortsetter vestlig våpenhjelp med uforminsket styrke, sier han.

– Dette betyr bare én ting: og det er at Russlands kjernefysiske avskrekking av Vesten ikke virker. For Putin vet at amerikanerne vil svare med egne atomvåpen. Dermed holder USA Russland i et kjernefysisk jerngrep. Og det åpner opp for at Vesten kan fortsette med å påføre de russiske styrkene en lang rekke sviende nederlag gjennom vedvarende støtte til ukrainske soldater, sier Heier og peker på vestlige våpensystemer og etterretning som gjør det mulig å nedkjempe russiske styrker uten selv å bli rammet.

Ingen trussel, med mindre...

Han mener at det vestlige militære materialet, med sin rekkevidde, presisjon, mobilitet samt situasjonsforståelsen går langt utover det slitne og umoderne russiske styrker kan stille opp med.

– I dette perspektivet kan det hevdes at Norge, Nato og Europa ikke har noen stor grunn til å frykte en russisk trussel, oppsummerer Heier.

– Med mindre det skjer én ting: og det er at Russland opplever sikkerhetssituasjonen i Ukraina og langs grensene i vest som så alvorlige at Kreml opplever å stå i en slags eksistensiell krise; en situasjon der de selv tvinges til å ta i bruk mer drastiske virkemidler for å komme seg ut av knipa. Det er her spenningen står. Og det er her skillelinjene i Europa går – mellom dem som er varsomme med å presse Russland for langt, og dem som gjerne vil fremprovosere et regimeskifte i Moskva, sier han.