Legger griser i narkose – før de skyter eller stikker dem med kniv

I regi av forsvaret trener norske kirurger på å operere skudd- og stikkskader på griser lagt i narkose.

Opplæringen heter heter kurs i traumatologi og krigskirurgi og består av såkalt «live tissue training», eller levende vev-trening. Det handler om at vevet kirurgene øver på skal være levende, slik det ville vært med et menneske kirurger skulle forsøke å redde. Derfor legger de griser i narkose før de skyter eller stikker dem med kniv.

Fordi griser er veldig anatomisk lik mennesker, øver kirurgene seg på å operere slike saker for å være bedre rustet når de skal operere mennesker med like skader.

Etter kursslutt blir grisene avlivet, mens de fortsatt ligger i narkose.

Anbefalt av Helsedirektoratet

Kurset er noe Helsedirektoratet anbefaler leger i spesialisering i generell kirurgi, forteller avdelingsdirektør Randi Moen Forfang i Helsedirektoratet.

Hun er leder for avdelingen som godkjenner spesialutdannelser for leger.

For å bli legespesialist i generell kirurgi, er det en del kompetanse- og læringsmål som må nås, forklarer Forfang.

– Læringsaktiviteter som blant annet kurs skal bidra til oppnåelse av disse læringsmålene. Helsedirektoratet har anbefalt noen nasjonale læringsaktiviteter, som dette kurset, men det er altså anbefalinger, ikke krav. Dersom leder vurderer at kompetansen er oppnådd på annen måte, kan læringsmålet godkjennes, legger hun til.

– Veldig heldige i Norge

Disse anbefalte læringsaktivitetene er utarbeidet etter råd fra spesialitetskomiteene i Legeforeningen.

Leder i Norsk kirurgisk forening, John Christian Glent, sier vi i Norge er heldige som har et slikt kurs.

– Det er nok blitt reddet mange liv på sykehus rundt om i landet som følge av at kirurger i utdanning har gjennomført krigskirurgi-kurset og fått erfaring med en type skader som vi heldigvis sjeldent ser i Norge, sier Glent til ABC Nyheter.

At det er organiseres og gjennomføres i regi av Forsvaret sier Glent det er flere gode grunner til.

– Forsvaret har svært gode fasiliteter, erfaring og ressurser for å arrangere dette kurset. I tillegg så inngår helse i en vesentlig grad i totalforsvaret av Norge.

– Samtidig er Forsvaret som en stor og viktig samfunnsaktør avhengige av kirurger i sitt oppdrag og det er viktig at kirurger i utdanning får litt erfaring med Forsvaret. Læringsmålene som oppnås på Krigskirurgi-kurset er vel så viktige for arbeid i ikke-statlige-organisasjoner som Leger uten Grenser og Røde Kors også, legger Glent til.

Ser sjelden slike skader i Norge

Siden Forsvaret bruker griser i kurset, blir det betegnet som dyreforsøk, og skal man drive dyreforsøk i Norge må det godkjennes av Mattilsynet.

I søknaden til gjennomføring av dette kurset, legges det vekt på at enkelte kirurgi- og traumeteam ved nesten alle norske sykehus har begrenset erfaring med slike alvorlige skader. Det selv om skader er hyppigste årsak til død i aldersgruppen under 50 år.

Med andre ord knivstikker og skyter vi hverandre så sjeldent i Norge at kirurger under utdanning ikke får nok praktisk læring på sykehusene.

– Flere andre land ønsker å ha tilsvarende kurs for sine kirurger i utdanning, men stoppes på grunn av lovgivning omkring dyreforsøk, forteller Glent.

– Per nå er modellen med å operere på gris er bedre enn alt annet tilgjengelig. Andre modeller vil ikke kunne gi tilsvarende læringsutbytte, legger han til.

Like prinsipper i sivil og militær skadebehandling

Forsvarets overlege i kirurgi, Marius Svanevik forklarer til ABC Nyheter at prinsippene for sivil og militær skadebehandling er like, og at erfaringsutveksling på tvers av miljøene fører til bedre og mer treffsikker behandling av skadde.

– Forsvarets helseressurser består i all hovedsak av helsepersonell som er utdannet og arbeider i det sivile. Den nasjonale beredskapen hviler derfor kontinuerlig på et samarbeid mellom det sivile og det militære, sier Svanevik, og fortsetter:

– Penetrerende skader som forårsaker livstruende blødninger er relativt sjelden forekommende i sivil sammenheng i Norge. Også i norsk militær sammenheng er eksponeringen for denne typen skader begrenset. Korrekt utført initial vurdering av skadegrad og behandling med rask kirurgisk kontroll over blødning er vist å være livreddende ved denne typen skader og ved høyenergiskader som oppstår under andre traumer som for eksempel trafikkulykker.

Kritiseres av Noah

Kurset har vært arrangert av Forsvaret siden 1976, og er ifølge Svanevik utviklet for at denne typen kompetanse ikke tilegnes gjennom prøving og feiling i praksis.

Nå har kurset utviklet seg til å favne kirurger, operasjonssykepleiere, anestesileger og anestesisykepleiere, samt prehospitale førstehjelpere fra både det sivile som helse, politi og brann, og det militære, forteller han.

Kurset har derimot ikke gått upåaktet hen.

– Mange har problematisert dette kurset tidligere, som regel uten å ha tilstrekkelig kunnskap om hva det innebærer, hvordan det gjennomføres eller viktigheten av det. Heldigvis består Krigskirurgi-kurset fortsatt. Skulle det avvikles er jeg temmelig sikker på at liv vil kunne gå tapt som følge av at kirurger ikke får trening på denne typen skader, sier Glent i Norsk kirurgisk forening.

I en NRK-artikkel fra i sommer problematiserer for eksempel leder for dyrevernorganisasjonen Noah praksisen. Siri Martinsen mener Forsvaret, som arrangerer kursene, henger etter, og at andre land, for eksempel USA, har gått fra å bruke gris til kompliserte menneskemodeller med blodgjennomstrømming.

Hospitering hos utenlandske sykehus ikke godt nok

Overlege Marius Svanevik er derimot klar på at det i dag ikke finnes øvrige alternativer som er bedre enn dyremodellen.

– Modellen er langt overlegen når det gjelder å trene teamsamarbeid omkring fysiologi som dikterer videre behandlingsstrategi, og i kirurgisk behandling av de enkelte skader etter prioritet. Modellen brukes derfor både sivilt og militært fordi det etter vår mening ikke eksisterer alternative modeller pr i dag som gir det samme læringsutbyttet, sier han.

– Nytteeffekten av denne type modell brukt i Norge er dokumentert i flere vitenskapelige publikasjoner i internasjonale tidsskrifter. At pasienter med livstruende skader har overlevd som et direkte resultat av kirurgisk kompetanse ervervet på denne typen kurs i Norge er hevet over tvil.

– Hvis en av årsakene til at kurset er nødvendig, ville det ikke vært hensiktsmessig å la kirurgene ta en del av praksisen sin ved sykehus i andre land hvor slike skader er mer vanlige, i stedet?

– Det finnes mange måter å utdanne kirurger på, men kursing kombinert med praktisk erfaring er en effektiv måte å bygge kompetanse. Selv på høy-volum-senter i utlandet vil enkelte av prosedyrene som øves på i kurset være sjeldne slik at man vil trenge hospitering over lang tid for å bli eksponert for alle skadetyper som gjennomgås under kurset. For å bygge kompetanse utover det som kreves for å være kirurg på akuttsykehus med traumefunksjon, for eksempel for de som skal være traumeansvarlig bakvakt på traumesenter, vil hospitering i utlandet være et tillegg til kursing og erfaring i Norge, sier Svanevik.