Jenny Klinge (Sp) om veganersamfunnet: – De vil bruke statens støtte mot norsk landbruk

Jenny Klinge foran Stortinget. Klinge har vært klar i sin kritikk mot veganersamfunnet i Norge, som hun mener vil brukte statlig støtte mot norsk landbruk.
Jenny Klinge foran Stortinget. Klinge har vært klar i sin kritikk mot veganersamfunnet i Norge, som hun mener vil brukte statlig støtte mot norsk landbruk. Foto: Ragne B. Lysaker, Sp / Senterpartiet
Artikkelen fortsetter under annonsen

Fra sitt hjemmekontor i Surnadal snakker Senterparti-politiker og Stortingsrepresentant Jenny Klinge om veganere, frykten for velferdsstatens fremtid og yrket hun har på si'.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Beklager, jeg satt i telefonen med partileder, og følte ikke helt at jeg bare kunne legge på, sier en lattermild Jenny Klinge da hun ringer ABC Nyheter tilbake litt over klokken 12 på en torsdag ettermiddag.

Det hadde riktignok bare gått tre minutter siden vi forsøkte å ringe henne.

– Hvordan har du det om dagen?

– Det har vært noen travle dager. Nå befinner jeg meg på hjemmekontor her i Surnadal. Slik har det vært hele sommeren, og da er jeg jo heldig som får tilbringe dagene på en så fantastisk plass som her, sier Klinge.

Klinge er født og oppvokst i Surnadal, som ligger på Nordmøre i Møre og Romsdal. Nå bor hun der med samboer, barn og hunden Rusky.

Veganersamfunnet

– Hva blir det til middag i dag?

– Du i dag blir det karbonade og egg. Vi gjør det litt enkelt i dag, ler Klinge.

– Men hvordan liker du biffen din stekt?

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Uten betenkningstid kommer det et tydelig «medium» fra Klinge.

– Uten tvil medium.

– Spiser du noen gang vegetarisk, og har du noen vegetariske favoritter?

– Jeg spiser mye plantekost, men sjeldent rent vegetarisk. Men mye grønt er det. Jeg liker for eksempel veldig godt en svinegryte som inneholder mange gode grønnsaker.

– Da skjønner du kanskje hvor vi har tenkt oss. Du har nemlig vært ganske klar i din tale når det gjelder Norsk veganersamfunn. De ba nylig om at veganisme skal bli ansett som et livssyn på lik linje med for eksempel religioner, noe som gir dem muligheten til å søke statlig støtte på 580 kroner per medlem. Hvorfor gjør dette deg forbannet?

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

– Det som gjør meg forbannet er at de så tydelig gjør det klart at de vil bruke pengene til å bekjempe det de kaller «kjøttlobbyen». Dette er i bunn og grunn norsk landbruk. De vil bruke midlene mot norsk selvforsyning og vår mulighet til å produsere egen mat.

Artikkelen fortsetter under annonsen

På spørsmål om det er plass til veganere i Senterpartiet humrer Klinge før hun sier :

– Så klart er plass til dem, men jeg har vanskelig for å tro at de kommer til å trives.

(Saken fortsetter under bildet)

Jenny Klinge foran Stortinget. Klinge har vært klar i sin kritikk mot veganersamfunnet i Norge, som hun mener vil brukte statlig støtte mot norsk landbruk. Foto: Ragne B. Lysaker, Sp / Senterpartiet
Jenny Klinge foran Stortinget. Klinge har vært klar i sin kritikk mot veganersamfunnet i Norge, som hun mener vil brukte statlig støtte mot norsk landbruk. Foto: Ragne B. Lysaker, Sp / Senterpartiet

– Veganere sprer vrangforestillinger

– Du vokste opp på et småbruk i Møre og Romsdal, hva er dine bekymringer for fremtidens bønder?

– Sånn tradisjonelt sett har vi jo lenge vært bekymret for inntekten deres sammenlignet med andre yrkesgrupper. Nå er vi i tillegg bekymret for at veganere og andre med ekstreme holdninger skal spre vrangforestillinger som gjør at færre folk vil spise norsk mat, sier Klinge.

Klinge stiller seg kritisk til at bønder og folk som spiser kjøtt i enkelte sammenhenger blir fremstilt som dyremishandlere.

– Som barn så jeg hvor godt forhold pappa hadde til sauene sine, og vet at det er mulig å kombinere husdyrhold med god dyrevelferd. Det er trist om veganersamfunnet får spre inntrykket om at vi som spiser animalske produkter hater dyr. Jeg er selv glad i dyr, og mener at du ikke må være veganer for å bry deg om dyrevelferd, sier Klinge.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Kom inn i Stortinget ved en tilfeldighet

Klinge gikk inn i politikken i 1999 og har vært på Stortinget siden 2006. Men hva fikk henne til å ville gå inn i politikken?

Artikkelen fortsetter under annonsen
Jenny Klinge gruer seg til å forlate familien og hunden Rusky hver søndag. Foto: Privat
Jenny Klinge gruer seg til å forlate familien og hunden Rusky hver søndag. Foto: Privat

– Jeg har alltid hatt et grunnleggende engasjement for samfunnsutvikling og innbyggerne i landet. Jeg var veldig takknemlig da jeg som 23-åring fikk bli med i kommunepolitikken. Stortinget, derimot, skjedde ved en tilfeldighet. Men da jeg først prøvde det var det vanskelig å slutte. Det beste med Stortinget er at det gir meg en plattform til å ytre meninger og oppnå noe med dem.

– Du har takket ja til fire nye år på Stortinget, og gleder deg til det. Men hva gruer du deg til?

– Selvsagt å reise bort fra familien og hunden. Vi har en sørgmodig hund her i hus hver søndag. Apropos hunder, veganere vil jo at vi ikke skal ha hunder, og det synes jeg hadde vært trist.

– Fedre trodde jeg ikke fantes, til pappas store fortvilelse

Klinge har hatt flere yrker. Før hun gikk inn i politikken jobbet hun blant annet som lærer.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Her blir Jenny Klinge plassert på en sau av pappa og bonde Ole Klinge. Som fireåring stilte Jenny seg tvilende til konseptet «fedre». Dette fikk hun senere forklart av pappa Ole. Bilde publiseres i samtykke med alle som er avbildet. Foto: Privat
Her blir Jenny Klinge plassert på en sau av pappa og bonde Ole Klinge. Som fireåring stilte Jenny seg tvilende til konseptet «fedre». Dette fikk hun senere forklart av pappa Ole. Bilde publiseres i samtykke med alle som er avbildet. Foto: Privat

–Mange er kanskje ikke klar over at du også er kunstner. På Instagram skriver du at det er når du maler at du kobler av fra politikken og kveruleringer. Hvem kom først, kunstneren eller politikeren?

– Kunstneren kom først! Eller vent, de kom nok ganske samtidig. Jeg har alltid vært en sta person med sterke meninger. Da jeg var fire år gammel var jeg fast bestemt på at fedre ikke fantes, og dette kranglet jeg standhaftig med pappa om. Jeg forsto at mamma hadde født meg, men jeg skjønte virkelig ikke hvor pappa kom inn i bildet. Så fenomenet fedre hadde jeg funnet ut ikke fantes, til pappas store fortvilelse.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Så var det dette yrket da, kunstner eller politiker?

– Aj aj aj, hadde jeg kunnet leve av kunsten hadde det vært et helt annet liv, og av og til lengter jeg etter det livet. Men jeg er så avhengig av dette å kunne påvirke. Så nei, det hadde likevel blitt politikken. Nå er jeg så heldig at jeg får gjort begge deler.

Artikkelen fortsetter under annonsen

(Saken fortsetter under bildet)

Bildet viser to av Klinges malerier. Foto: Privat
Bildet viser to av Klinges malerier. Foto: Privat

Coronapandemien og hjemmekontor

På grunn av coronapandemien har Klinge lenge vært på hjemmekontor. Noe som har gitt henne mer tid med familien enn det hun normalt ville fått.

– Vi har hatt et turbulent år, og går muligens et par turbulente år i møte. Hva er dine bekymringer rundt coronaviruset?

– Jeg er bekymret for alle arbeidsplassene i Norge som nå er truet. Spesielt for næringslivet og reiselivet, som er så sårbare. Staten har foreløpig nok penger, men som velferdssamfunn er vi avhengige av et at næringslivet går rundt. I bunn og grunn er jeg bekymret for velferdsstaten, og alle som skaper verdier her i samfunnet.

– Plutselig ble det farlig å bruke e-post

– Det er ikke bare coronaviruset som opptar Stortinget for tiden. Er du bekymret for e-posten din?

– Ja, sukker Klinge.

– Det har vært mye trøbbel med å sende epost. Det er nok som følge av den økte sikkerheten, og ikke fordi jeg selv er blitt rammet. Det er jeg heldigvis ikke. IT-trussel er trist fordi det rammer vårt viktigste kommunikasjonsverktøy nå i tiden, nettopp email. Plutselig blir det farlig å bruke og å sende e-post, i frykt for at informasjon skal komme på avveie. Det er snakk om tillit.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Nettopp dette problemet med e-post skulle Klinge møte på da hun skulle sende ABC Nyheter et par bilder til saken.

– Jeg måtte laste ned en sånn e-post-app skjønner du, og jeg forstår meg ikke på den, sier Klinge mens hun forsøker å søke opp gårdagens epost-samtale med ABC Nyheters journalist. Det gikk forøvrig knirkefritt.